Ferdigheter og arbeidsmåter

a. Heimstadlære › LÆRESTOFF

Samtidig må undervisningen ta opp flere og flere sider ved livet i det verdenssamfunn barnet tilhører.

b. Samfunnsfag › LÆRESTOFF › HISTORIE

Selv om en legger forholdsvis stor vekt på vårt eget lands historie og utvikling innenfor vår kulturkrets, må ikke elevene få inntrykk av at dette er den mest betydningsfulle delen av historien i verdensmålestokk.

b. Samfunnsfag › LÆRESTOFF › HISTORIE

På de øverste klassetrinn kan en ved lengdesnitt sammenlikne utviklingen i vårt eget land og den vestlige verden ellers med forholdene i andre deler av verden.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › grammatikk.

Norsklæreren må under øvingen i å bruke språket utnytte elevenes særinteresser og faglige engasjement.

Norsk m/skriftforming › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 2. klassetrinn › Språklære:

Alle emner for språklære knyttes til et ordområde som høver for alderstrinnet: Alfabetet, vokal/konsonant diftongene dobbelt konsonant kort å-lyd m i slutten av ord fonemene ng/nk småord med stor frekvens og lydavvikende skrivemåte stum h (hva, hvem, hvor) punktum, spørretegn substantivet Bruk av språket skriftlig og muntlig.

Norsk m/skriftforming › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 9. klassetrinn › Språklære:

For en del elever kan det være naturlig å bruke sideformer.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 3. Lesning

Disse må få som øvingsoppgaver tilleggsmateriale tilpasset ferdighetsnivået, om mulig selvinstruerende og selv kontrollerende.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER

… slurv, men observeres og om nødvendig drøftes med de foresatte, skolelege og psykolog. Skriv estilling Eleven bør sitte rett foran bordkanten og langt nok tilbake på stolen. Begge skuldrene skal være i normalstilling. Hånden og en del av underarmen skal hvile ledig på bordplaten med lillefingersiden ned. Blyanten eller penneholderen vil for de fleste bli holdt mellom langfingerens og tommelfingerens …

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER

For tidlige krav om skrivehastighet og for stor skrivemengde uten avbrudd og hvilepauser vil skade håndskriften.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER

For en stor del av elevene er det heldig at de fra begynnelsen av lærer å skrive uten linjer.

Norsk m/skriftforming › VURDERING

Skriftstørrelsen bør være hensiktsmessig i forhold til funksjon og skriveredskap.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 10. Skrift til ulike formål

10. Skrift til ulike formål 1 1 . Lese andres skrift

Norsk m/skriftforming › VURDERING

Skrivefarten kan måles i antall ord pr. korte tidsintervaller.

Norsk m/skriftforming › LÆREMIDLER

… kantete fargeblyanter, blyanter 4-B-B. På seinere klassetrinn blyanter av ulik hardhetsgrad, f. eks. 2 B-B-HB-H og blyantforlengere. 3. Kulespisspenn og pannepenn. Disse kan også brukes til prydskrift. Pannepenn egner seg godt for nybegynnere. Til løkkeskrift trenger en kulespisspenn, til stolpeskrift en bredkantpenn eller formpenn. Trekkpapir og radervann. Penner med nylonspiss og filtspiss, pensler og fargestifter. 4. Kladdebøker, skrivebøker og skriveark …

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER

Både forøvelsene og selve skriftformingen må i førstningen innskrenkes til korte perioder.

Norsk m/skriftforming › LÆRESTOFF › 7.-9. klassetrinn

Taleopplæring: Samtale om aktuelle hendinger, diskusjoner, møteteknikk, telefonering, referat, elevforedrag, intervju. Leseopplæring: Fortsatte øvinger i leseteknikk. Lyrikklesning. Replikkforming. Sidemålslesning. Noe lesning av svensk og dansk.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 3. Lesning

Læreren bør derfor sørge for at særlig svakere elever alltid får høve til å forberede høytlesningen ved først å lese stille igjennom stoffet.

Norsk m/skriftforming › LÆRESTOFF › 1.-3. Klassetrinn

93 Lyder og lydtegn. Sammentrekning. Gjenkjennelse av ord og setninger. Bruk av språket i sosiale situasjoner.

Norsk m/skriftforming › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 6. klassetrinn › Lesning:

Lesestoff: Lesning av variert litteratur. Større kjennskap til forfattere og bakgrunn. Avislesning. Selvlagede artikler og kronikker. Leseøving som tidligere skoleår. Større krav til kritisk holdning. Etisk, estetisk vurdering. Sannsynlighets vurdering. Holde innledning til diskusjon. Holde forberedte diskusjonsinnlegg. Øve saklig debatt (dialogformen).

Norsk m/skriftforming › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 7. klassetrinn

… forbindelse med samvirke i skolen, og prøve å gi elevene det formelle grunnlag for at de skal kunne gjøre seg gjeldende. De må få trening i å ordlegge seg, lede en diskusjon, styre en votering og sørge for at en sak blir skikkelig belyst. Leseopplæring: Øvinger i forskjellige leseteknikker. Høytlesning og stillelesning. Lyrikklesning. Replikkforming. Sidemålslesning. Lesning av svensk og dansk

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 3. Lesning

Elevene møter med høyst ulike forutsetninger for leseundervisningen.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 4. Skriftlig bruk av spraket

Men etter hvert må det stilles større krav til presisjon, tankeinnhold, saklighet og rettskrivning.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 4. Skriftlig bruk av spraket

Gjenfortelling i tilknytning til et stoff eleven arbeider med.

Norsk m/skriftforming › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 5. klassetrinn › Lesning:

Studielesning kombineres stadig mer med skriftlige oppgaver av faglig og litterær art.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 4. Skriftlig bruk av spraket

Denne formen for skrivning må i sterkere grad enn annen skrivning underordne seg regler for språk og ortografi.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 4. Skriftlig bruk av spraket

… begrenset til løsrevne ferdig formulerte stiloppgaver. I tillegg til vanlige stiler kan følgende oppgaver og øvinger være verdifulle : Varierte oppgaver hentet fra emne- eller interesseområder. Beskrivelser og detaljskildringer med sakkunnskap som bakgrunnsstoff. Fortellinger med stoff fra fantasien og fra virkelighetens verden. Oppgaver i tilknytning til bilder. Situasjonsstiler. Elevene settes inn i en bestemt situasjon ved at læreren forteller eller …

Norsk m/skriftforming › LÆRESTOFF › 7.-9. klassetrinn › Skriftlige øvinger:

Skriftlig framstilling til ulik bruk. Varierte oppgaver som stiller større krav til selvstendighet, presisjon, saklighet og innleving. Dessuten oppgaver tilpasset dagliglivets behov. Litteratur: Ungdomslitteratur og annen litteratur, moderne og klassisk, poesi og prosa, skuespill, noveller, enkle essay og sakprosa.

Norsk m/skriftforming › LÆREMIDLER

Men den må ha systematiske øvinger for utvikling av retningssans og koordinasjon øye/hånd, øvinger med likheter/ulikheter 0.1.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › lesning.

Klassen må ha til disposisjon et stort og variert utvalg av litteratur, slik at hver enkelt elev kan finne tekster som passer til hans eller hennes forutsetninger.

b. Samfunnsfag › ARBEIDSMÅTER

Forholdene må legges til rette slik at elevene selv kan lære å finne fram til kunnskapene.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 4. Skriftlig bruk av spraket

Elevene må på et tidlig tidspunkt læres til å bruke ordliste slik at de kan fa rask og effektiv hjelp av den.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 2. Muntlig bruk av språket

Improviserte samtaler og forberedte diskusjoner må få plass i norsktimene.

d. Orienteringsfaget 1.-6. skoleår › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 2. klassetrinn

Levevis, utseende, sed og skikk hos barn i f.eks. Norden, Italia, et land i Afrika.

Norsk m/skriftforming › LÆRESTOFF › 4.-6. klassetrinn

Taleopplæring: Fri fortelling. Samtaler. Fortelling ved hjelp av notater. Øving i å bruke språket i sosiale situasjoner. Leseopplæring: Innøving av leseteknikker. Sidemålslesning.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 2. Muntlig bruk av språket

Læreren må ta vare på og stimulere den naturlige trang til meddelelse som barn vanligvis har.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 3. Lesning

Elevene bør få se i speil og merke hvordan lyden dannes i taleorganet.

De oppgavetypene som er oppført for 7. klassetrinn, kan også nyttes på 8. klassetrinn.

Norsk m/skriftforming › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 2. klassetrinn › Lesning:

Særlig bør det arbeides med uttalen av s, r, sj-lyden og kj-lyden.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 2. Muntlig bruk av språket

Elevene må om nødvendig få individuell hjelp til dette.

Norsk m/skriftforming › VURDERING

Både lærerens daglige vurdering og den mer formelle vurdering bør gjelde resultater og framgang på så mange felter som mulig, således leseferdighet, oppfatningsevne, evne til å fortelle,

Norsk m/skriftforming › VURDERING

Foruten den vurderingen som læreren foretar daglig, og som bygger på hans observasjon av de arbeidsoppgaver elevene utfører som et naturlig ledd i undervisningen, kan det stundom være nødvendig å lage felles prøver.

Norsk m/skriftforming › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 4. klassetrinn › Lesning:

En trener videre på teknikker-skumlesning og dybdelesning, notatteknikk.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 3. Lesning

Vi skiller mellom to typer: Skumlesning som er den hurtigste formen for studielesning.

Norsk m/skriftforming › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 1. klassetrinn

… i å lytte og iaktta, oppøving av retningssansen og taktil sans, motorisk trening. Utvikling av talespråk, ordforråd og begreper gjennom høytlesning, fortelling, samtale og lek med ord og uttrykk. «Lese» bilder. Språkrytme og artikulasjon oppleves gjennom sang og bevegelse, rim og regler. Leseopplæring: Metodisk leseopplæring ved hjelp av sansene; høre, se, føle, si. Artikulasjonsøving i forbindelse med lydinnlæring. Leseøving ved …

Norsk m/skriftforming › LÆRESTOFF › 1.-3. Klassetrinn › Lesning:

Høyt- og stillelesning. Klar uttale. Naturlig betoning. God stemmebruk.

Norsk m/skriftforming › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 1. klassetrinn

94 Fri muntlig og skriftlig forming: Ut fra sin egen opplevelse, fantasi og skapertrang må elevene få uttrykke seg fritt ved å — arbeide med mime og dramatisk virk- somhet — fabulere med ord og meninger — lage dikt, fortellinger, eventyr, skriftlig og muntlig — lage små melodier med bruk av enkle instrumenter — sette tekst til egne melodier

Spørsmål fra lest eller hørt tekst.

b. Samfunnsfag › ARBEIDSMÅTER

Elevene kan forme i leire og plastilina, eller arbeide med materialer som bark, tre, halm osv.

a. Heimstadlære › ARBEIDSMÅTER

På den måten kan all undervisning på de laveste klassetrinnene utgjøre et samlet hele med heimstadlære som det sentrale og sammenbindende fag.

Norsk m/skriftforming › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 7. klassetrinn

Muntlig framstilling med støtte i bilder, kart, statistikk, diagrammer og annet illustrasjonsmateriale.