Ferdigheter og arbeidsmåter

Norsk m/skriftforming › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 6. klassetrinn › Lesning:

Lesestoff: Lesning av variert litteratur. Større kjennskap til forfattere og bakgrunn. Avislesning. Selvlagede artikler og kronikker. Leseøving som tidligere skoleår. Større krav til kritisk holdning. Etisk, estetisk vurdering. Sannsynlighets vurdering. Holde innledning til diskusjon. Holde forberedte diskusjonsinnlegg. Øve saklig debatt (dialogformen).

Norsk m/skriftforming › LÆRESTOFF › 7.-9. klassetrinn

Taleopplæring: Samtale om aktuelle hendinger, diskusjoner, møteteknikk, telefonering, referat, elevforedrag, intervju.

Norsk m/skriftforming › LÆRESTOFF › 1.-3. Klassetrinn

93 Lyder og lydtegn. Sammentrekning. Gjenkjennelse av ord og setninger. Bruk av språket i sosiale situasjoner.

Norsk m/skriftforming › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 5. klassetrinn › Lesning:

Lesestoff og leseøving som tidligere skoleår. Videregående øvinger i skjønnlesning : Foredrag, bruk av manuskript. Frasering, hvilepauser, stemmedynamikk, artikulasjon. Rett uttale av fremmedord.

Norsk m/skriftforming › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 1. klassetrinn

… ord og uttrykk. «Lese» bilder. Språkrytme og artikulasjon oppleves gjennom sang og bevegelse, rim og regler. Leseopplæring: Metodisk leseopplæring ved hjelp av sansene; høre, se, føle, si. Artikulasjonsøving i forbindelse med lydinnlæring. Leseøving ved hjelp av bokstavbrikker, lesespill, lesekort og annet materiell. Lettleste bøker tas i bruk. Begynnende øving i stillelesning med kontroll av at innholdet er forstått. Skriftlig norsk: …

Norsk m/skriftforming › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 9. klassetrinn

Taleopplæring: De oppgavetyper som er nevnt under 7. klassetrinn, kan også nyttes på 9. trinn.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 2. Muntlig bruk av språket

En kan også få i gang samtale om felles opplevelser ved studium av tekster, bilder eller direkte iakttakelser.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDS- OG LÆRESTOFF

Bokstaven innordnes som et ledd i et større hele, slik at skriftformingen blir flytende.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER

Rableøvelser, rytmiske øvelser, bordøvelser og liknende kommer som bevisste forøvelser til skrivning.

Norsk m/skriftforming › LÆREMIDLER

… forskjellige farger, fargestifter med god fargestyrke, kullstifter, tykke, bløte blyanter, helst kantete fargeblyanter, blyanter 4-B-B. På seinere klassetrinn blyanter av ulik hardhetsgrad, f. eks. 2 B-B-HB-H og blyantforlengere. 3. Kulespisspenn og pannepenn. Disse kan også brukes til prydskrift. Pannepenn egner seg godt for nybegynnere. Til løkkeskrift trenger en kulespisspenn, til stolpeskrift en bredkantpenn eller formpenn. Trekkpapir og radervann. Penner med …

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 7. Penn og blekk

7. Penn og blekk

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER

En veksler mellom helarmsbevegelser, håndledds- og fingerbevegelser, og utfører øvelsene med og uten skriveredskap.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDS- OG LÆRESTOFF

På begynnertrinnet bør skriveundervisningen og leseundervisningen gå hånd i hånd.

Men alle andre lærere som har fag hvor det skal skrives, må gjøre sitt til å fremme skriftkvaliteten.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER

Ved overgang fra trykkbokstaver til skrivebokstaver og siden ved overgangen til sammenhengende skrift er det viktig at læreren i samarbeid med elevene finner fram til det som er nytt, og legger til rette passende øvelser og arbeidsoppgaver.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 3. Lesning

100 Lesning har stor betydning for moderne mennesker. Elevene må gis så gode forutsetninger som mulig for å kunne orientere seg i den mengden av ord og bilder de møter. Det er ikke nok at de oppnår teknisk leseferdighet. De må fra første stund vennes til å søke etter innholdet i det de leser. En må legge stor vekt på …

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 3. Lesning

Ordbildemetoden stiller store krav til visuell innprenting og minne, slik at elever med visuell svikt kan fa vanskeligheter.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 3. Lesning

Derfor må disse vies stor oppmerksomhet og bli grundig innprentet både når det gjelder lyd og form.

Norsk m/skriftforming › LÆRESTOFF › 1.-3. Klassetrinn › Lesning:

Høyt- og stillelesning. Klar uttale. Naturlig betoning. God stemmebruk. Forståelse av skilletegn. Rollelesning. Improvisasjoner og dramatisering. Skrivning: Ord. Fri skriftlig framstilling. Øving i å skrive riktig de ordene elevene har bruk for.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 3. Lesning

Elevene må fa øving i å bruke de hjelpemidler som fins i bøkene, bl.a. forord, innholdsfortegnelse og register, tabeller og illustrasjoner, ordliste og sammendrag.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › lesning.

Hovedvekten må legges på elevenes oppleving av litteraturen: kunnskaper og ferdigheter må komme i annen rekke.

Norsk m/skriftforming › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 7. klassetrinn

… forbindelse med samvirke i skolen, og prøve å gi elevene det formelle grunnlag for at de skal kunne gjøre seg gjeldende. De må få trening i å ordlegge seg, lede en diskusjon, styre en votering og sørge for at en sak blir skikkelig belyst. Leseopplæring: Øvinger i forskjellige leseteknikker. Høytlesning og stillelesning. Lyrikklesning. Replikkforming. Sidemålslesning. Lesning av svensk og dansk

Norsk m/skriftforming › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 9. klassetrinn

… naturlig og/eller nødvendig med en videreføring. Elevene bør etter hvert vennes til å planlegge sitt eget arbeid over et lengre tidsrom. Taleopplæring: De oppgavetyper som er nevnt under 7. klassetrinn, kan også nyttes på 9. trinn. Kravene til formuleringsevne bør økes, for eksempel i elevforedrag. Elevenes kjennskap til taleteknikk og møteledelse bør utdypes. Leseopplæring: Videreføring av arbeidet fra 8. trinn.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 3. Lesning

Hastigheten er en side ved leseferdigheten hvor det er mulig å oppnå betydelige framskritt ved planmessig øving.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › lesning.

Det viktigste ved litteraturundervisningen må likevel være å la elevene få velge stoff som kan skape leseinteresse og leseglede.

Norsk m/skriftforming › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 2. klassetrinn › Lesning:

Lesestoffet knyttes i stor utstrekning til orienteringsfaget/heimstadlære. Bruk av utfyllende litteratur i tillegg til lesehefter. Klassebibliotek, motiverende lesestoff i forskjellig vanskegrad. Leseøving i forskjellige former: Stillelesning med oppgaver fra innholdet. Enkle vurderingsoppgaver i forbindelse med lesestoff og framføring. Høytlesning og skjønnlesning i forbindelse med skuespill, regler og rim. Sterkere vekt på artikulasjon. Særlig bør det arbeides med uttalen av s, …

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 3. Lesning

Lesehastighet er i seg selv ikke noe kriterium på stor leseferdighet.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 3. Lesning

En del av det forberedende arbeid blir en systematisk utviding av det generelle ordforråd.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 3. Lesning

Elevene må gis så gode forutsetninger som mulig for å kunne orientere seg i den mengden av ord og bilder de møter.

Norsk m/skriftforming › LÆRESTOFF › 6. Sidemålet

Likevel er det norsklæreren som har hovedansvaret for opplæringen i studieteknikk.

d. Orienteringsfaget 1.-6. skoleår › ARBEIDSMÅTER

I arbeidet med orienteringsfaget skal en ta sikte på — å stimulere elevenes trang til å bruke sine sanser : oppdage, spørre og undre seg, — å bygge på elevenes egne interesser, iakttakelser, opplevelser, fantasi og erfaringer, — å utvikle gode arbeidsvaner, rasjonelle læringsmetoder og effektiv studieteknikk hos elevene.

Norsk m/skriftforming › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 7. klassetrinn

Elevene bør få en bok i studieteknikk, som kan dekke de tre siste skoleårene.

d. Orienteringsfaget 1.-6. skoleår › I OG PÅ HAVET

I geografi bøkene finner en stoff om de store verdenshav, med strømforhold, temperaturer og dybdeforhold, flo og fjære, og den innvirkning forholdene i havet har på kyst- og havneforholdene forskjellige steder.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 3. Lesning

Slik veiledning og øving må det være en selvfølge at en fortsetter med på alle klassetrinn.

Norsk m/skriftforming › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 5. klassetrinn › Lesning:

Lesestoff og leseøving som tidligere skoleår. Videregående øvinger i skjønnlesning : Foredrag, bruk av manuskript. Frasering, hvilepauser, stemmedynamikk, artikulasjon. Rett uttale av fremmedord.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 3. Lesning

En skal ikke stille det krav at alle elever skal kunne lese høyt for en stor gruppe på dette trinn.

b. Samfunnsfag › LÆRESTOFF › HISTORIE

Denne undervisningen bør koordineres med tilsvarende geografistoff for samme klassetrinn.

b. Samfunnsfag › LÆRESTOFF

Her bør han ta hensyn til mulighetene for koordinering av lærestoffet i samfunnsfagene med andre fag.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 4. Skriftlig bruk av spraket

God skriftlig framstilling preges av fantasi originalitet, ekthet og klarhet.

Norsk m/skriftforming › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 8. klassetrinn › Skriftlige øvinger:

… oppgaver som er nevnt for 7. trinn. Dessuten: Anmeldelse av bøker, filmer, radio- og fjernsynsprogrammer. Enkle resonnerende stiler. Beskrivelser. Utgreiinger. Beskjeder. Formelle brev — forespørsler. Søknader. Annonser — svare på annonser. Fullmakter. Telegram. Protokoller En bør etter hvert legge stor vekt på klare formuleringer. Elevene bør vennes til å observere, beskrive og definere. Litteratur: Videreføring av arbeidet fra 7. trinn.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 4. Skriftlig bruk av spraket

… å skrive. Gruppes tiler. Dialog- og intervjustil. Skriftlig dramatisering. Gjenfortelling i tilknytning til et stoff eleven arbeider med. Fristil. Øvinger med sikte på å utvide ordforrådet. Referat bl. a. fra radio- og fjernsynsprogrammer. Utdrag av tekst med ordbegrensning. Debattinnlegg. Saklig utgreiing. Personlige brev, dagbok, reisedagbok. Øvinger med praktisk sikte : korrespondanse, søknader, fullmakter, utfylling av vanlige blanketter 0.1. God skriftlig …

b. Samfunnsfag › MÅL › SAMFUNNSKUNNSKAP

Gjennom aktuelt lærestoff skal de unge aktiviseres til beste for seg selv og for samfunnet.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 3. Lesning

Til å begynne med bør læreren gi få og heller lette detaljoppgaver, og så øke mengde og vanskegrad etter hvert som leseferdigheten blir større.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 3. Lesning

De må fra første stund vennes til å søke etter innholdet i det de leser.

Norsk m/skriftforming › VURDERING

Elevenes skriftlige arbeid må bli gjenstand for vurdering, både med omsyn til orden, oppsetting og skriftform.

Norsk m/skriftforming › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 6. klassetrinn › Lesning:

Lesestoff: Lesning av variert litteratur. Større kjennskap til forfattere og bakgrunn. Avislesning. Selvlagede artikler og kronikker. Leseøving som tidligere skoleår. Større krav til kritisk holdning. Etisk, estetisk vurdering. Sannsynlighets vurdering. Holde innledning til diskusjon. Holde forberedte diskusjonsinnlegg. Øve saklig debatt (dialogformen).

Norsk m/skriftforming › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 7. klassetrinn

… forbindelse med samvirke i skolen, og prøve å gi elevene det formelle grunnlag for at de skal kunne gjøre seg gjeldende. De må få trening i å ordlegge seg, lede en diskusjon, styre en votering og sørge for at en sak blir skikkelig belyst. Leseopplæring: Øvinger i forskjellige leseteknikker. Høytlesning og stillelesning. Lyrikklesning. Replikkforming. Sidemålslesning. Lesning av svensk og dansk

Norsk m/skriftforming › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 1. klassetrinn

Begynnende øving i stillelesning med kontroll av at innholdet er forstått.

Norsk m/skriftforming › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 4. klassetrinn › Språklære:

Nye emner: — kort o-lyd — hver/hvert — stum g gn/ng og/å komma ved oppregning former av verbet, infinitiv adjektivet subjekt, predikat Alle emner knyttes til område som er høvelig for alderstrinnet.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER

6. Skolebiblioteket. Rikelig utvalg av barneog ungdomsbøker, bøker for voksne, skuespill, lyrikksamlinger, antologier med utdrag av norsk og utenlandsk litteratur, noveller og eventyr, og dessuten bildemateriell og emnehefter til informasjonslesning.