Ferdigheter og arbeidsmåter

Norsk m/skriftforming › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 7. klassetrinn

Det forutsettes at hjelpeboka i studieteknikk har øvingsstoff, men det ville være ønskelig om elevene kunne få lov til å streke under og notere i lærebøkene sine.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 3. Lesning

En kan tale om flere ulike stillelesningsteknikker, alt etter stoffets art og den hensikt en har med lesni § en - ' Studielesning— informasjonslesning vil si aktiv læring gjennom lesning.

Norsk m/skriftforming › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 4. klassetrinn › Lesning:

Leseøving i forskjellige former: Større vektlegging på bevisst variasjon av leseteknikker: langsom, konsentrert lesning eller hurtig lesning, alt etter hva og hvorfor vi leser.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 3. Lesning

Målet for leseopplæringen må være å lære elevene å lese på forskjellige måter etter ulike behov.

Norsk m/skriftforming › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 2. klassetrinn.

… — fantasistil, gåtestil, fristil (individuelt, i gruppe, eller i klassen/ på tavla) — rim og rytme, lage dikt — alfabetøving, bruk av ordliste — skrive fakta (jeg vet-setninger) — enkel brevskrivning (reell) — lage fortelling på oppgitte nøkkelord — plukke ut vanskelige ord i en tekst — finne viktige setninger i et stykke — utviding av ordforråd : synonymer/ antonymer

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 3. Lesning

Oversiktslesning brukes hvis vi hurtig vil få tak i innholdet i et stykke for å se hva det dreier seg om.

Norsk m/skriftforming › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 1. klassetrinn

Små setninger og fortellinger i tilknytning til heimstadlære.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 4. Skriftlig bruk av spraket

Situasjonsstiler. Elevene settes inn i en bestemt situasjon ved at læreren forteller eller leser opp noe som fengsler. Når interessen er vakt, får elevene i oppgave å skrive videre ut fra situasjonen.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 4. Skriftlig bruk av spraket

I tillegg til vanlige stiler kan følgende oppgaver og øvinger være verdifulle : Varierte oppgaver hentet fra emne- eller interesseområder.

Rapporter.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 4. Skriftlig bruk av spraket

Elevene må få øving i å bruke språket i situasjoner der det er behov for å meddele seg til andre, i å gi saklig orientering og redegjørelser.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER

En god blyant kan på de fleste klassetrinn anbefales til vanlig skrivearbeid.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER

Er venstre hånd absolutt ledende, må eleven få lære å skrive med denne.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER

En utilfredsstillende og avvikende håndskrift kan ha sin årsak i psykisk betingede spenninger.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 3. Lesning

Elevene bør arbeide med samme bokstavtyper i lesning og skrivning.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 9. Vurdering av skrift

9. Vurdering av skrift

Norsk m/skriftforming › LÆREMIDLER

Penner med nylonspiss og filtspiss, pensler og fargestifter.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDS- OG LÆRESTOFF

Leseverket bør avgjøre om det skal være de små eller de store bokstavene.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDS- OG LÆRESTOFF

Tidspunktet vil være avhengig av elevenes skrivemotoriske utvikling og av deres leseferdighet.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 3. Lesning

Ved ensidig lydmetode kan auditivt svake elever få vansker med lydsammenbindingen og meningstydningen.

Norsk m/skriftforming › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 3. klassetrinn › Lesning:

Lesestoffet hentes fra lesehefter og annen skjønnlitteratur, poesi og prosa. I forbindelse med emneoppgaver i orienteringsfaget/heimstadlære hentes lesestoffet fra emnehefter, oppslagsbøker og fagbøker. Leseøving i forskjellige former: Stillelesning med kontrolloppgaver. Studielesning (dybde- og skumlesning). Opplevelseslesning. Skjønnlesning med øving i språkrytme, artikulasjon og intonasjon.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 3. Lesning

Vi skiller mellom to typer: Skumlesning som er den hurtigste formen for studielesning.

Norsk m/skriftforming › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 4. klassetrinn › Lesning:

Leseøving i forskjellige former: Større vektlegging på bevisst variasjon av leseteknikker: langsom, konsentrert lesning eller hurtig lesning, alt etter hva og hvorfor vi leser.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 3. Lesning

… leselyst. Elevene må derfor gjennom hele skoletiden få møte litteratur som gir dem glede og oppleving, og som stimulerer leselysten. En bør arbeide med følgende hovedområder i leseopplæringen : a. Studielesning b. Opplevingslesning c. Skjønnlesning Den første leseundervisning: Forut for og parallelt med den første leseundervisningen må gå et forberedende arbeid som skal ta sikte på å skape forutsetninger for …

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 6. Sidemålet

En må ikke kreve at elevene skal lese tekster på sidemålet før ordbildene har festet seg i hovedmålet.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 3. Lesning

Det må legges stor vekt på god artikulasjon, og under høytlesning må læreren stadig ha oppmerksomheten vendt mot riktig stemmebruk.

Norsk m/skriftforming › LÆRESTOFF › 1.-3. Klassetrinn › Lesning:

Høyt- og stillelesning. Klar uttale. Naturlig betoning. God stemmebruk. Forståelse av skilletegn. Rollelesning. Improvisasjoner og dramatisering. Skrivning: Ord. Fri skriftlig framstilling. Øving i å skrive riktig de ordene elevene har bruk for.

Norsk m/skriftforming › LÆREMIDLER

En del elever vil ha behov for spesielt materiale for retnings- og bevegelsestrening.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 2. Muntlig bruk av språket

Det kan lett føre til at elevene vil etterlikne hans svar på en oppgave i stedet for å ta den som en utfordring til egne dramatiske skaperevner.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › lesning.

I direkte tilknytning til lesningen vil elevene ofte ha behov for en spontan samtale og meningsutveksling.

Norsk m/skriftforming › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 9. klassetrinn › Språklære:

En hefter seg ved unntaksregler i den utstrekning en i hver klasse finner det hensiktsmessig.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 2. Muntlig bruk av språket

Det er viktig at læreren finner fram til vel tilpasset og interessevekkende stoff på alle trinn.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › grammatikk.

Læreren må ta hensyn til de elevene som har store vanskeligheter med sitt hovedmål, men også de kan ha utbytte av å være med.

Norsk m/skriftforming › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 6. klassetrinn › Lesning:

96 Lesestoff og oppgaver differensieres etter elevenes muligheter.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDS- OG LÆRESTOFF

Tidspunktet vil være avhengig av elevenes skrivemotoriske utvikling og av deres leseferdighet.

b. Samfunnsfag › LÆRESTOFF › SAMFUNNSKUNNSKAP.

Elevene må fritt kunne drøfte en sak og komme med spørsmål og motargumenter.

d. Orienteringsfaget 1.-6. skoleår › I OG PÅ HAVET

Her er det viktig å drøfte våre dagers problemer med passbåter, sjøveisregler og sjø- og badevett ellers.

Norsk m/skriftforming › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 2. klassetrinn › Lesning:

Lesestoffet knyttes i stor utstrekning til orienteringsfaget/heimstadlære. Bruk av utfyllende litteratur i tillegg til lesehefter. Klassebibliotek, motiverende lesestoff i forskjellig vanskegrad. Leseøving i forskjellige former: Stillelesning med oppgaver fra innholdet. Enkle vurderingsoppgaver i forbindelse med lesestoff og framføring. Høytlesning og skjønnlesning i forbindelse med skuespill, regler og rim. Sterkere vekt på artikulasjon. Særlig bør det arbeides med uttalen av s, …

b. Samfunnsfag › ARBEIDSMÅTER

På ungdomstrinnet, der faglærersystemet vil være mer utbredt, kan en koordinering også gjennomføres dersom faglærerne i en klasse samarbeider om opplegget.

a. Heimstadlære › ARBEIDSMÅTER

Samtale, fortelling og dramatisering i heimstadlære kan ikke skilles fra undervisningen i norsk.

a. Heimstadlære › ARBEIDSMÅTER

Når elevene bruker tall i forbindelse med et heimstadlærestoff, dreier det seg også om .matematikk.

Gjennom stoff som behandles i samfunnsfagene, kan elevene få inspirasjon til oppgaver i formingstimene.

Norsk m/skriftforming › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 6. klassetrinn › Språklære:

… nye arbeidsmåter: — møteteknikk — dialog og kommentar — artikkel, kronikk — fri forming av poesi og prosa — klasseavis — bruk av tabeller, kataloger, registre, statistikk og grafisk framstilling — momenter til oppgitt emne, ordne og strukturere stoff (disponere) — planlegge og vurdere emneopplegg, ekskursjoner, arbeidsoppgaver — øve selvkritikk og selvvurdering — utviding av ordforråd : lage forklarende definisjoner

d. Orienteringsfaget 1.-6. skoleår › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 3. klassetrinn

… ombæring, pakkepost, rekommandering, postbanksparing, skjema for inn- og utbetaling) . Bank. Transport (buss, tog, båt, drosje, lastebil, trailer, trikk). Billett, takst og andre begreper i forbindelse med reiser. Lese ruteplan og rutetidstabell. Reinholdsverk (søppelkasser, tømming, gatefeiing og rydding) . Veivesen (brøyting, reparasjoner, asfaltlegging). Kunst og kulturliv Bibliotek, teater, konserter. Aviser, radio og fjernsyn. Skolevesen. Kirker. Museer, minnesmerker. Idrett. Landet vårt. …

Norsk m/skriftforming › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 6. klassetrinn › Språklære:

Dessuten nye arbeidsmåter: — møteteknikk — dialog og kommentar — artikkel, kronikk — fri forming av poesi og prosa — klasseavis — bruk av tabeller, kataloger, registre, statistikk og grafisk framstilling — momenter til oppgitt emne, ordne og strukturere stoff (disponere) — planlegge og vurdere emneopplegg, ekskursjoner, arbeidsoppgaver — øve selvkritikk og selvvurdering — utviding av ordforråd : lage forklarende …

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 4. Skriftlig bruk av spraket

Ordliste bør bli et naturlig hjelpemiddel når en elev er usikker på skrivemåten av et ord.

Norsk m/skriftforming › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 7. klassetrinn

Det bør legges stor vekt på kritisk lesning og vurdering av innholdet i lærebøker, dagsog ukepresse og andre publikasjoner og trykksaker.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 3. Lesning

Elevene bør derfor få mye trening i sammenbinding som lyd- og lyttelek.

Ellers vil det gi god språklig trening å omforme fortellestoffet til replikker.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 3. Lesning

Dersom elevene støter på ord de ikke forstår, vil det gå ut over både leseforståelse og lesefart.