Ferdigheter og arbeidsmåter

IV. Plan 1. › 4. Skriftlig prøve

referat av framlagt ukjent tekst med litterært eller faglig innhold, og svar på spørsmål i tilknytning til teksten; 2. enkel fortelling eller skildring, gjerne med tilknytning til den tekst som er lagt fram; 3.

111. Generelle retningslinjer for undervisningen i norsk. › 5. Skriftlige øvinger

— For hvert klassetrinn må det settes økte krav til presisjon, tankeinnhold, saklighet og rettskrivning.

IV. Plan 1. › 2. Arbeidsplan › 8. skoleår › Skriftlige øvinger.

Dette stoffet skal til slutt legges fram i form av et kort foredrag eller en yrkesstil.

IV. Plan 1.

… egne opplevelser. Referater av enkel sak-tekst og besvarelse av spørsmål til en tekst kan være bra oppgaveformer, like ens korte beskrivelser av utført arbeid eller oppdrag. Brev- og søknadsskrivning må også komme med. Tradisjonell stilskrivning vil ikke alltid være heldig for disse elevene. Språklæren for disse elevene bør trolig ikke innta noen særlig framskutt plass og opptre som egen disiplin. …

VI. Plan 3. › 7. SKOLEÅR › Skriftlige øvinger.

En gir avvekslende oppgaver som appellerer til fantasien og som bygger på iakttakinger.

V. Plan 2. › Skriftlige øvinger.

De skriftlige øvingene må være enkle og knytte seg til lest tekst eller til elevenes egne opplevelser.

111. Generelle retningslinjer for undervisningen i norsk. › 5. Skriftlige øvinger

Elevene skal etter sine individuelle forutsetninger øves opp til å gi skriftlige uttrykk for sine tanker, følelser, opplevelser og erfaringer.

VI. Plan 3. › 9. skoleår › Skriftlige øvinger.

— En nytter et variert øvingsutvalg: omsetting til sidemålet, gjenfortelling, brevskrivning, svar på spørsmål i tilknytning til framlagt tekst, omlaging av direkte tale til indirekte tale og omvendt, referat, utfylling av historie, teksting av billedserie.

Læreren bør tidlig i skoleåret gi en orientering om dette, slik at elevene får rommelig tid til å samle inn stoff.

IV. Plan 1. › 2. Arbeidsplan › 8. skoleår › Skriftlige øvinger.

Elevene må få nødvendig instruksjon i å intervjue og å bruke kilder, og vennes til å gjøre nøyaktige iakttakinger, gjerne også notere syns- og hørselsinntrykk for et bestemt formål.

IV. Plan 1. › 2. Arbeidsplan › 8. skoleår › Skriftlige øvinger.

En veksler fortsatt mellom ulike oppgavetyper, og har flere korte skriftlige skolearbeider enn lange hjemmearbeider.

VI. Plan 3. › 2. Arbeidsplan for de tre år

Læreren må legge sin egen arbeidsplan på grunnlag av de inntrykk han får av klassen og de enkelte elevene etter å ha gjennomført det innledende arbeid som er skissert under 111, i .

VI. Plan 3.

Det vil derfor være naturlig at en prøver å trenge dypere inn i de emner som behandles, at en holder et noe raskere arbeidstempo og pålegger elevene noe mer hjemmearbeid, og at en skifter mellom frie, selvstendige arbeider og gruppearbeider.

IV. Plan 1. › 2. Arbeidsplan › 8. skoleår › Gruppearbeid.

Emner for gruppearbeid kan en finne ved samarbeid med lærerne i orienteringsfag, eller en kan knytte dem til stedets næringsliv, elevenes yrkesønsker, deres hobbier og fritidsbeskjeftigelser.

IV. Plan 1. › 2. Arbeidsplan › 8. skoleår › Lesning.

… velge ut stoff som mer direkte peker inn mot spesielle yrker. En legger da særlig stor vekt på det stoffet som gir opplysninger om det lokale yrkeslivet. Stoffet leses og kommenteres i klassen. Læreren forklarer vanskelige ord og faguttrykk. I enkelte tilfelle kan elevene få i hjemmelekse å forberede muntlige framstillinger av det de har lest, med støtte i notater.

V. Plan 2. › Pensum 75 sider.

50 sider; 5. å lese stille gjennom et kapitel og ta notater, og deretter gi en muntlig framstilling av det leste med støtte i notatene.

IV. Plan 1.

Det gjelder å trene opp evnen til å lese forholdsvis sikkert og raskt, evnen til å oppfatte vesentlige momenter i en tekst, og evnen til å trekke ut verdifulle opplysninger og synspunkter.

V. Plan 2. › 2. Arbeidsplan › 9. skoleår › Lesning.

Denne lesningen bør omfatte ca. 100 sider nytt stoff fra lesebøker eller hefter, og klassen repeterer tidligere lest stoff som skal høre med til pensum.

IV. Plan 1. › 3. Pensum — Muntlig prøve

2. å samtale om stoff fra leseboka, der disse forfatterne og dikterne er representert: Snorre, Holberg, Wergeland, Vinje, Asbjørnsen eller Moe, Ibsen, Bjørnson, Lic, Kielland, Garborg, Hamsun, Duun, Undset og noen få av de yngre.

VI. Plan 3. › 9. skoleår

2. å lese høyt fra og samtale om stoff fra et pensum på ioo sider ien lesebok med utdrag fra våre mest kjente dikteres verker. Ca. 30 sider skal være på sidemålet, og ca. 15 sider skal være dikt, 3.

VI. Plan 3. › 7. SKOLEÅR › Språklære.

En bør også samtale om betydningen av et riktig yrkesvalg og om de hensyn en må ta ved et slikt valg.

VII. Hjelpemidler for norskundervisningen i ungdomsskolen.

En del spørsmål må også ta sikte på å få elevene til å trekke sammenlikninger mellom stykker som det vil passe å lese etter hverandre.

VI. Plan 3. › 8. SKOLEÅR

Det skjønnlitterære stoffet i leseboka kan en nytte til høytlesningsøvinger og dramatisering, og en kan sammenlikne faglig stoff og skjønnlitterært stoff for å finne ulikhet i oppbygning og ordvalg.

IV. Plan 1. › 2. Arbeidsplan › 7. skoleår › Lesning.

Siden kan en lese et enkelt faghefte eller faglige stykker i leseboka; her må oppgaven bli å få elevene til å trekke ut verdifulle opplysninger.

IV. Plan 1. › 3. Pensum — Muntlig prøve

… forfatterne og dikterne er representert: Snorre, Holberg, Wergeland, Vinje, Asbjørnsen eller Moe, Ibsen, Bjørnson, Lic, Kielland, Garborg, Hamsun, Duun, Undset og noen få av de yngre. Omkring 1/ 3 bør være på sidemålet. Pensum 50 sider. 3. å lese stille gjennom og svare på spørsmål fra en enkel, ukjent faglig tekst. 4. å samtale om yrkesstoff fra viktige yrker. Pensum …

XI. Om lærebøker og undervisningsmidler i samfunnsfag.

En del spørsmål må være av den art at de ikke kan besvares bare ut fra det som står i lesestykket, men forutsetter at elevene skal slå opp i leksika, oppslagsbøker og faglitterære bøker.

III. Generelle retningslinjer for undervisningen i norsk › 4. Frie muntlige øvinger

— Kritisk vurdering av avisartikler, ukeblader, magasiner, propaganda, reklame og film bør gå inn som et ledd i de frie muntlige øvingene.

VII. Hjelpemidler for norskundervisningen i ungdomsskolen.

Dette bindet bør gi ca. 100 s. svensk og ca. 100 s. dansk lesning, vesentlig moderne litteratur om ungdom i de to land.

VII. Hjelpemidler for norskundervisningen i ungdomsskolen. › 9. klasse.)

Klassebiblioteket bør være faglig preget, og inneholde fremmedordbok, oppslagsbøker (Skattkista, Familieboka) og et utvalg reiseskildringer og biografier, og beretninger om oppfinnelser og oppdagelser.

VII. Hjelpemidler for norskundervisningen i ungdomsskolen. › 9. klasse.)

Listen bør etter hvert suppleres med de nye bøkene som kommer ut og som passer godt som tilleggslesning i den linjedelte ungdomsskolen.

XI. Om lærebøker og undervisningsmidler i samfunnsfag.

For elever med mindre timetall kan det bli tale om både lesebok og lærebok, som nevnt for barneskolen.

Referat av framlagt saktekst, eller skrivning av brev, søknad eller melding med faglig innhold.

VI. Plan 3. › 9. skoleår › Språklære.

I tilknytning til faglige lesestykker i lesebok eller frilesningshefter gjennomgår en pubertetstidens problemer, tar opp spørsmål som angår evner, anlegg, ferdigheter og de ulike slag intelligens, og kommer inn på tilpasningsproblemer og -mekanismer.

IV. Plan 1. › 2. Arbeidsplan › 7. skoleår › Lesning.

Siden kan en lese et enkelt faghefte eller faglige stykker i leseboka; her må oppgaven bli å få elevene til å trekke ut verdifulle opplysninger.

V. Plan 2. › 2. Arbeidsplan › 9. skoleår

82 En bør under arbeidet med fagstoff trekke sammenlikninger med de stedlige forhold, og i samtaler og diskusjoner trekke inn aktuelle begivenheter fra dagspresse og radio.

111. Generelle retningslinjer for undervisningen i norsk. › 4. Frie muntlige øvinger

Stridsspørsmål som pressen er opptatt av, kan også bli tatt opp til drøfting i klassen.

VII. Hjelpemidler for norskundervisningen i ungdomsskolen. › Gruppearbeid.

c) Hendinger og personer hjemme og ute, f. eks. Bjørnson, Nansen, Roosevelt, Gandhi, Norge og 11. verdenskrig. Arbeidet i underutviklede land. Arbeidet for flyktninger.

V. Plan 2. › 2. Arbeidsplan › 8. SKOLEÅR › Lesning.

En leser 10 sider dansk og 10 sider svensk litteratur på original språkene.

VI. Plan 3. › 8. SKOLEÅR

Klassen leser 10 sider dansk og 10 sider svensk litteratur på originalspråkene.

IV. Plan 1. › 2. Arbeidsplan › 9. skoleår › Lesning.

En leser ca. 10 sider dansk og ca. 10 sider svensk litteratur på originalspråkene.

VI. Plan 3. › 7. SKOLEÅR

— Elever som er flinke til å lese opp, kan få til oppgave å framføre dikt.

IV. Plan 1. › 2. Arbeidsplan › 7. skoleår › Lesning.

Også denne lesningen er stille; elevene kan velge å lese forskjellige hefte- eller stykker, og kan redegjøre for klassen om det de har lest.

VI. Plan 3. › 8. SKOLEÅR

Læreren leser noen kapitler høyt, og ellers veksler en mellom forberedt høytlesning og stille lesning.

Særlig viktig er det at elevene får muntlig og skriftlig øving i kritisk vurdering og saklig meningsutveksling i former som er vanlige i et demokratisk samfunn.

II. Samfunnsfagene og andre fag.

Læreren kan f. eks. hente stiloppgåver fra det stoffet som blir gjennomgått i samfunnsfagene, vise hvordan skjønnlitteraturen forteller om liv og tankegang i gamle dager, finne emner til elevforedrag og klassediskusjoner — og i det hele nytte oppgåver og arbeidsmåter som kan utvide kunnskapene i samfunnsfag samtidig som det gir øving i å bruke morsmålet.

VII. Plan for 7. skoleår. › Geografi (2 t.).

3. Eidsvollsgrunnloven og punkt 3 og 4 i samfunnskunnskap.

III. Retningslinjer for undervisningen i samfunnsfag.

Her må det samarbeides med norsk-læreren om møteteknikk og muntlig framføring.

V. Plan 2. › Pensum 75 sider.

3. å lese stille gjennom og svare på spørsmål fra en enkel, ukjent faglig tekst.

V. Plan 2. › 2. Arbeidsplan › 7. skoleår › Lesning.

Til stillelesningen knyttes spørsmål som samler interessen om hovedlinjene i boka.

NORSK › Lesning.

Valget av yrkesorienterende stoff bør være fritt og lesningen bør foregå stille, men slik at hver elev skal redegjøre for det han har lest og svare på spørsmål fra klassen.