Ferdigheter og arbeidsmåter

Orientering fra læreren om oppgaver og arbeid, gjennomgåing av stoff, spørsmål og svar, samtale om ulike emner, eksaminasjon.

De må tjene som grunnlag både for innlæring av nødvendige kunnskaper og for løsning av oppgaver og drøfting av problemer.

Kapittel 2: MÅL OG GRUNNPRINSIPPER

Det er også vesentlig at elevene får gjere disse erfaringer i en sosial sammenheng som muliggjør et samarbeid og en dialog, der observasjoner kan korrigeres, der tanker og begrep kan formuleres, der sannhetskravet kan skjerpes og der forståelse for personlig redelighet kan vokse fram.

Behandlingen av de geografiske emnene bør ikke være rent deskriptiv, men i den grad det er mulig, gi en dypere forståelse og utvikle evnene til

sin ferdighet i å oppfatte muntlig orientering.

ARBEIDSMÅTER › 4.2.1. Studieteknikk

Elevene bør også få oppgåver der de skal stille spørsmål eller foreta kritiske vurderinger på grunnlag av et materiale.

Oppdragelse til selvstendig og kritisk tenkning og intellektuell redelighet forutsetter både problemorienterte lærebøker og drøftinger i klassen.

Det er viktig at prøvene legges slik opp at de ikke bare blir produksjon av huskestoff, men slik at de også prøver elevens evne til

slik at elevene kan uttrykke seg skriftlig og muntlig på morsmålet og med tillit til egen språkform.

SAMFUNNSFAG › Emneliste for historie › 21. Arbeiderbevegelsen og sosialismen.

Differensiering I det nye gymnas vil differensieringsproblemet bli ett av de vanskeligste, roen i samfunnsfag har man den fordel at elevene ikke skal opp til noen felles skriftlig eksamen og at valgfriheten er temmelig stor.

Planen forutsetter en del gruppearbeid.

B. Litterære hovedpunkter.

Imidlertid skal alle elevene opp til en felles avsluttende eksamen, slik at så mye av fagemnene som mulig bør være fellesstoff.

Grundigere behandling av stilistiske emner, alt etter mulighetene i klassen (ufullstendige setninger og perioder, inversjon, upersonlig uttrykksmåte, symmetri, kontrast, gjentagelse, paratakse, hypotakse, ulike periodetyper, historisk

Kapittel 2: MÅL OG GRUNNPRINSIPPER

… å utvide kjennskapet til og forståelsen av de kristne grunnverdier, vår nasjonale kulturarv, de demokratiske ideer og vitenskapelig tenkemåte og arbeidsmåte. Gymnaset skal fremme menneskelig likeverd og likestilling, åndsfrihet og toleranse. " …

Kapittel 3: SKOLESAMFUNNET

Gymnaset er i formålsparagrafen gitt i oppdrag å hjelpe elevene i deres personlige utvikling og fremme åndsfrihet og toleranse.

Elevene bør få forståelse av at menneskers holdninger og handlinger må bedømmes ut fra deres egne forutsetninger, at en historisk utvikling er et innviklet samspill

Arbeidet med litteraturhistorien skjer i tilknytning til lesningen.

Oppdragelse til selvstendig og kritisk tenkning og intellektuell redelighet forutsetter både problemorienterte lærebøker og drøftinger i klassen.

Lærebokforfatterne må stå fritt om de vil behandle verdens og Nordens historie i samme bok eller i separate fremstillinger.

Emnelisten er bare veiledende og ikke absolutt bindende for lærebokforfattere og lærere.

På skolen kan en så samtale om stoffet med åpne lærebøker:

På denne måten kan en trene elevene i å trekke ut det vesentligste i en tekst, å stille spørsmål til teksten, å trekke ut årsaker

oppgaver som krever integrering av kunnskaper fra flere fagområder

Under planleggingen bør læreren samarbeide med lærere som har andre fag i klassen.

f. eks. samtaler i forbindelse med det faglige arbeidet, diskusjon, gruppearbeid, foredrag osv.,

ARBEIDSMÅTER

… Klasseundervisningen vil kunne oirfatte férrrer som foredrag (av lærer, elever eller andre), demonstrasjon, orientering , gjennoraråinp av stoff og cpppsver, samtale oir ulike emner, veiledning i klassen og av den enkelte elev, oppsurjrering og sammenfatning. Gruppearbeid kan skape variasjon i undervisningen, utvikle elevenes evne …

Undervisning i storklasse vil være en naturlig form ved foredrag, orientering, opplesning, filmframvisning og demonstrasjoner.

Alt etter forholdene ved den enkelte skole vil det være behov for ulike former for differensiering etter interesse, stoff, nivå og tempo.

Velger en dette, kan periode- eller genrestudiet i litteraturlesningen erstattes med dette opplegget.

Kapittel 2: MÅL OG GRUNNPRINSIPPER

Utviklingen av en vitenskapelig tenkemåte og arbeidsmåte er avhengig av at elevene møter problemer og oppgaver av en sa konkret og virkelighetsnær karakter at de har mulighet for å gjøre sine egne observasjoner og å vurdere sine egne slutninger.

De må vennes til å analysere kart og bilder og tolke statistiske tabeller og diagrammer.

gi gode kunnskaper slik at elevene kan uttrykke seg skriftlig og muntlig på morsmålet og med tillit til egen språkform.

f. eks. samtaler i forbindelse med det faglige arbeidet, diskusjon, gruppearbeid, foredrag osv.,

Det mål en bør sikte mot er at elevene skal lære å lese historiske fremstillinger spørrende og kritisk, selv formulere problemstillinger og arbeide analytisk med

Kapittel 10: DISPOSISJON AV INNHOLDET I FAGPLANENE › 2. Mål:

56 3 4 5 Emneplan: De kognitive målene er spkt konkretisert gjennom et utvalg av sentralt stoff. Fagplanene er ikke minimumsplaner med fastsatte minstekrav.

ARBEIDSMÅTER › 4.2. Arbeidsformer og undervisningsformer

Gruppearbeid vil kunne nyttes i fagopplegget på mange måter.

Kapittel 10: DISPOSISJON AV INNHOLDET I FAGPLANENE

Fagplanene er redigert i samsvar med følgende skjematiske Oppstilling: 1, Generell informasjon

ARBEIDSMÅTER

Alle de arbeidsmåter som er nevnt i planen for det obligatoriske kurs i samfunnsfag, er aktuelle, men i tilvalgskurset vil en ha mer tid til selvstendige arbeidsoppgåver enkeltvis eller i grupper.

ARBEIDSMÅTER › 4.2. Arbeidsformer og undervisningsformer

Et hovedmål for fellesarbeidet i klassen er at elevene er aktive.

Kapittel 10: DISPOSISJON AV INNHOLDET I FAGPLANENE › 2. Mål:

Under arbeidet med fagplanene har en delt fagmålene opp i tre hovedkomponenter: a) kognitive mål (kunnskapsmål) -b) mål av affektiv art (holdninger, innstillinger, Interesser og verdier) c) ferdighelsinål (arbeidsmetoder, bruk av hjelpemidler, nyere informasjonssystemer osv.) Målene er søkt formet slik at de skal gi styring ved planleggingen av undervisningen og tjene som utgangspunkt for evaluering.