2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste med arbeidsstoff og kommentarer
Det politiske styringsapparatet Her skal elevene skaffe seg innsikt i politisk og administrativ styring på ulike nivå: stat, fylkeskommune og kommune.
2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste med arbeidsstoff og kommentarer
Det politiske styringsapparatet Her skal elevene skaffe seg innsikt i politisk og administrativ styring på ulike nivå: stat, fylkeskommune og kommune.
DET NORSKE POLITISKE SYSTEMET › 3.3.7. Andre former for politisk påverknad (K)
DET NORSKE POLITISKE SYSTEMET › 3.3.2. Kanalar for politisk innverknad (K)
TEMAER › 12. Billedkunsten gjennom tidene
B. Tida etter 1870 Det leses en sammenhengende framstilling for både verdens og Norges historie.
I. Nordens historie
3. Tre kulturkretser: India og Kina fram til ca. 700 e.Kr., hellenismen
C. Arbeidsteknikk
Enten b 1 Verk (romaner, skuespill fra 18. og 19. årh.) (Eller kortere tekster (noveller, essays, sakprosa, dikt), i stedet for verk. (Noen av de kortere tekstene kan være fra 20.
2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.1.1. Generelt
Når det gjeld litteraturen som skal lesast, må det vere stor valfridom.
B. LITTERÆRE HOVUDPUNKT
… Eventyr og segner eller ei folkevise (5 s.) Dansk-norsk felleslitteratur: 1-2 dikt (eller prosastoff i tilsvarande omfang) Det 19. hundreåret: Eit verk Eit utval dikt (ca. 5 s.) Det 20. hundreåret: Eit utval korte tekstar (ca. 50 s., sakprosaen skal vere ca. 1/5 eller meir) Både for a 1 og a 2 gjeld at arbeidet med litteraturhistoria må skje i …
2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF
… gjenbruk. Energiøkonomisering. Utbredelse og anvendelse. Fordeler og ulemper ved de enkelte energikilder bør tas opp. Olje og vannkraft bør studeres med vekt på norske forhold. Tradisjonelle energikilder Energi og energibruk i framtida Beskrivelse av forsøk og prosjekter med alternative energikilder som er i drift. Næringsliv og sysselsetting K Næringsstruktur Sysselsetting i de forskjellige næringer og utvikling over tid, med spesiell …
2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF
… T Andre ressurser fra havet Utnyttelse av «ukjente» orga niske stoffer. Noduler. Energi fra havet. Vannets kretsløp. Ferskvann T Vannbalansen på jorda Flom og flomkatastrofer. Grunnvann som ressurs. Vannkvalitet og sykdommer. Mangel på vann. T Variasjon i tilgang på vann Tørkekatastrofer. Befolkning og befolkningsutvikling ling T Historisk utvikling Viktige historiske begivenhe ter som har påvirket befolkningsutviklingen. K Demografiske grunnbegrep Fødselsrate, …
B. LITTERÆRE HOVUDPUNKT › 2. Litteratur frå andre land
20 s.) (Om ein ønskjer det, kan ein ta dei 20 sidene frå heile verk.) Eitt verk (eller 40 s.
2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF
Del 3 a › 2. MÅL
74 3.2 Emneliste SAMFUNNSKUNNSKAP I 2. årstrinn 1 Metode Ulike tilnærmingsmåte r og analysemodeller Utvalg Innsamling og bearbeiding av data Vitenskapelige krav 2 Samfunn og kultur - kulturelle variasjoner Hva kjennetegner samfunn? Endringer og stabilitet som samfunnsfenomener — utvikling Hva er kultur? Religion som kulturelement — sekularisering? Etnosentrisme/kulturrelati vitet Kulturell påvirkning og kulturkollisjon Forholdet storsamfunn/minoriteter — urbefolkning, minoriteter — assimilering …
C. Arbeidsteknikk
28 Emneliste for 2. årskurs: 1. Sidemålskunnskap: Grundigere innøving av formverk og setningslære. Behandling av og øving i de enkelte soråktrekk skjer nå mer gjennom skriftlige oppgaver som lar enkeltheter inngå som ledd i helheten. Lengre og mer krevende oppgaver enn i 1. årskurs, og vanskegraden øker jevnt. 2, Formalkunnskap: Videreføring av emnene fra 1. årskurs. Grundigere behandling av stilistiske …
2. MÅL
… oppleve forskjellige slag litteratur, forutsetninger for å lese med rikere utbytte og større inter esse for verdifull lesning, kjennskap til norsk litteratur og til viktige perioder i norsk litteraturhistorie, noe kjennskap til dansk og svensk språk og litteratur op til verk fra verdenslitteraturen, noe kjennskap til stilistiske virkemidler, øving i kritisk bruk av bøker, aviser og andre massemedia som informasjonskilder.
2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste for VKI › 3.2.3. Sosialisering (K)
Normer, roller, sosial kontroll, sanksjonar, norm- og rollekonfliktar, primærog sekundærgrupper, referansegrupper Deltakarar i sosialiseringsprosessen (normkjelder) i vårt samfunn: F.eks. familien (sjå neste punkt) og andre primærgrupper, barnehagar/skolar, massemedium, kyrkjer, arbeidsplassar, Forsvaret, organisasjonar Familien
DET NORSKE POLITISKE SYSTEMET › 3.3.6. Massemedia (K)
Ei viss drøfting av massemedia hører også heime i VKI, i samband med sosialiseringa (emne 3).
2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste for VKI › 3.2.3. Sosialisering (K)
Samfunnskunnskap › OVERSIKT OVER LÆRESTOFFET › 1. Sosial åtferd og sosialiseringsprosessen
1. Sosial åtferd og sosialiseringsprosessen Norm, sanksjon Rolle, rolleatferd
2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste med arbeidsstoff og kommentarer
Hva er rettferdig inntektsfordeling, og hva slags medbestemmelse bør det være på en arbeidsplass?
2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste med arbeidsstoff og kommentarer
… og rett Se ellers emnet Kriminalitet. Å ha arbeid. Det er naturlig å understreke at arbeid dekker flere behov, og hva arbeid krever av den enkelte. Økonomi og arbeidsliv Arbeidsplassen Hva betyr det for den enkelte og for samfunnet at vi har fått mer og mer fritid? Pek på forhold rundt ulønnet arbeid og arbeidsledighet. Det kan være aktuelt å …
2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF
2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste med arbeidsstoff og kommentarer
… hovedtrekk i domstolspyramiden. Perspektiv og stoffvalg bør konkret søke å illustrere og/eller problematisere hvordan og om rettssikkerheten til den enkelte ivaretas. (Lekdommer/fagdommer, anke, mulighet til sakførsel, språk osv.) Hvordan straffer vi? Ulike former for straff. Hvorfor straffer vi? Ulike begrunnelser for straff. Straffens virkning. Emnet egner seg som del i et tverrfaglig arbeid i en eventuell temaperiode (ANT) (alkohol, narkotika, …
Del 3 a › 2. MÅL
… type — Ulike teorier om årsaker til kriminalitet Kriminalitet i Norge i dag — Omfang og typer — utviklingstendenser — Registrert/skjult kriminalitet — Tradisjonell/moderne kriminalitet — Samfunnets reaksjoner på lovbrudd: Myndighetenes reaksjoner og uoffisielle reaksjoner — Rehabiliteringsproblemer Straff — Ulike syn på straffens hensikt og virkninger — Lovbrudd og reaksjonsformer Lovbrudd/straff og sosial tilhørighet 8 Helse og samfunn Kort historikk …
4. ARBEIDSMÅTER › 4.2. Arbeids- og undervisningsformer
… liste inneholder forslag til noen temaer: Mat og klær Hus og boligforhold, byggeskikker Tro og overtro Kunst og håndverk (begrenset i tid) Stavkirkene Utviklingen av båttyper Redskaper og driftsmåter i jordbruket Trelasthandelen, hollendertiden (1600-tallet) Kommunikasjoner De eldste byene, urbanisering Kramkarer og landhandel Haugianismen Thranitterbevegelsen Husmennene (plikter, ytelser, kår) Kvinnens stilling (kvinnebevegelsens begynnelse, formell frigjøring av kvinnene, kvinner i arbeidslivet osv.)
I. Nordens historie › 1. De store oppdagelser
1. De store oppdagelser Økt samkvem mellom verdensdelene, handelsimperialisme
2. MÅL › 3. EMNEPLAN › 3.2. Emneliste
B. TILVALSSTOFF › 3.3. Kommentar til emnelista › 3.3.2. Sidemålet
I arbeidet med sidemålet bør den einskilde eleven få arbeide med øvingar av ulike vanskegrad.
5. VURDERING
Sidemålet Under vurderingen av prestasjonene i sidemålet må det tas hensyn til i hvilken grad elevene er i stand til å gjøre greie for karakteristiske trekk ved sidemålet i forhold til hovedmålet.
B. TILVALSSTOFF › 3.3. Kommentar til emnelista › 3.3.3. Sidemålet
Norsk vidaregåande kurs I i studieretning for handel og kontor 108 Kjennskap til språkutviklinga i landet vårt er dessutan ein del av allmenndanninga.
INTERNASJONAL POLITIKK › 3.3.19. Ein internasjonal organisasjon (T)
Del 3 a › 2. MÅL
… nord— sør, øst—vest Staters åtferd — Utenrikspolitiske spørsmål, kapasitet og virkemidler — Ideologi, moral og utenrikspolitikk — Forholdet mellom stormakter og småstater — Alliansepolitikk og kollektiv sikkerhet — Våpenkappløp og nedrustningsarbeid. Fredsarbeid Norsk utenriks- og sikkerhetspolitikk — Norsk utenrikspolitikk — Norsk sikkerhetspolitikk. Forsvarets funksjoner — Deltakere i den utenrikspolitiske beslutningsprosessen — Norge i internasjonalt samarbeid — Norge og u-land 3.3 …
2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF
INTERNASJONAL POLITIKK
2. MÅL
Elevane skal også øve seg i å oppfatte dansk og svensk tale, og dei bør få høve til å lese noko av desse grannelanda sin litteratur på originalspråket.
2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF
2. MÅL › 3. EMNEPLAN › 3.2. Emneliste og leseplan for historie
2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste for VKI › 3.2.4. Produksjon og arbeid (K)
2. MÅL › 3. EMNE PLAN
I. Munnleg bruk av språket
B. LITTERÆRE HOVUDPUNKT
Det kan vere naturleg å ta opp litt litteraturhistorie i samband med tekstlesinga.
C. Norsk utenrikspolitikk
Kommentar til de enkelte emner Undervisningen i samfunnskunnskap skal gi kunnskaper om og forståelse av samspillet mellom krefter i samfunnet.
Del 1 › 8. VURDERING › 9. SOSIALPEDAGOGISKE TILTAK
C. Arbeidsteknikk
Språkhistorie, norrønt og norske dialekter: Noe kjennskap til de viktigste dialekttrekkene i Norge bl. a. jamvekt, tjukk-1, palatalisering , bløte konsonanter, monoftongering , tonelag, og til de viktigste dialekt- grensene.
EMNEPLAN
154 c) Ideologienes forankring i ulike verdier. d) Hvilken rolle spiller ideologiene i dag? Hver elev skal ha arbeidet grundigere med minst to av de tenkere eller retninger som er nevnt i emnelisten. I undervisningen bør en se idéene på bakgrunn av den tid og det samfunn de ble utformet i og hvilken rolle de spiller i dag. Hovedvekten legges …