Fagstoff

DET NORSKE POLITISKE SYSTEMET › 3.3.13. Distriktspolitikk (T)

Ressursomsyn og miljøpolitikk kan lett innpassast i emnet.

2. MÅL

- kunnskap om menneskenes livsgrunnlag, og mulighet til å få en helhetlig forståelse av områder ved å se natur- og samfunnsforhold i sammenheng

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF

… Lagdeling og innhold. Geologiske ressurser T Mineralressurser Atmosfærens sammensetning og betydning for jorda Solinnstrålingen Oppvarmingen av jorda ved drivhuseffekten. Variasjon i innstrålingen over kort og lang tid (klimaendring er). Potensiell solenergiutnyttelse. Nedbør og temperatur, vinder og havstrømmer De viktigste prinsippene i meteorologi bør forklares for å forstå været i Norge. Klimasoner og økoregioner Sammenhengen mellom klima og vegetasjon. Hovedtyper av …

2. MÅL › 2.1. Kommentarar til måla

Gjennom undervisninga skal elevane bli kjende med viktige miljøproblem, deira årsaksforhold og samanhengen med samfunnsspørsmål meir allment.

C. Arealdisponering og miljøvern

- Forurensning av luft og vann, forsøpling

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF

… av verden. K Endringer i utbredelse bør også tas opp. Skog og skogavvirkning K/T Utbredelse av forskjellige typer skog i Norge og i verden Skog som ressurs KyT Avvirkning og skogskjøtsel. Industri knyttet til trevirke. Kjenne til områder som er særlig produktive mht. organisk materiale. Havet K/T Utbredelse av produktive områder Konflikter i bruk av områder/soner nær mennesker (es tuarier, …

I. Munnleg bruk av språket

- norrøn og mellomnorsk tid, t.d. med litt av bakgrunnen for dialektutviklingar i norsk.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF

… T Næringenes kjennetegn Primær-, sekundær- og tertiærnæringer. Hva produseres, hvordan foregår produksjonen? Utvikling over tid. Oversikt, med vekt på norske forhold. K Næringenes lokalisering Hvor og hvorfor? Konsekvenser for arealutnyttingen ved ulike næringer. K Regional ulikhet i næringsutvikling Sammenheng mellom næringsutvikling og befolkningsutvikling, med spesiell vekt på konsekvenser for fraflyttingsområder i Norge. Under tertiærnæringene må både offentlig og privat service …

KULTURGEOGRAFI › 6. Tjenesteytende næringer

- Byttehusholdning - markedsplasser - pengehusholdning Varehandel i Norge Transport i Norge Andre servicenæringer Utenrikshandel verdenshandel. Sammensetning og forutsetninger, betalingsbalanse, eksport og import

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF

… vegetasjon. Hovedtyper av biomer (ørken, steppe, tundra etc.) Dannelse og utbredelse av ulike typer jordarter Eksempler på jordprofiler. Produksjon K/T Jordbruk i Norge og i verden Viktigste typer jordbruk. Regioner der de viktigste matvarene produseres. Intensivt/ekstensivt jordbruk. Monokulturen Ny teknologi (jordbruksforskning). K/T Problemer ved bruk av jorda Ulikheter i eiendomsstørrelse. Sammenheng mellom dyrkingsform og jordødeleggelse, som jorderosjon og avsko- ging-

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.1. Utval av arbeidsstoff › 3.1.1. Generelt

Når det gjeld litteraturen som skal lesast, må det vere stor valfridom.

B. TILVALSSTOFF › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.2. Arbeidsformer › 4.2.4. Tolking og presisering

Passande tekster å arbeide med vil vere oppgavetekster som ein nyttar til skoleprøve, reklametekster, artiklar frå fagtidsskrift etc.

B. LITTERÆRE HOVUDPUNKT

hundreåret) (Eventuelt korte tekstar (noveller, essay, sakprosa, dikt) i staden for verk.) (Dei kortare tekstane kan ein velje frå det 20. århundret) (Eventuelt ei elementær innføring i filmkunnskap og filmforståing) Somme av dei korte tekstane under b 1 og b 2 bør vere svenske og danske originaltekstar (ca.

C. Litteratur › 1) Kulturlivet

Det er viktigare at litteraturen engasjerer elevane og gir innsikt i samfunnslivet.

e. Samfunnskunnskap › OBLIGATORISKE EMNER › 11. Stat og politikk › 3.3. Kommentarer til emnelista

En del av litteraturen skal leses på sidemålet.

B. TILVALGSSTOFF

Det er ikke et mål at elevene kan snakke sidemålet, men de må i størst mulig grad lære seg å forstå det både i tale ogskrift.

MÅL › 2.1. Kommentarer til målet

Elevene må få arbeide med språkstoff fra ulike målformer.

Oppgåvene til eksamen i hovudmål vil vere litt vanskelegare enn til eksamen i sidemål, både når det gjeld emne, bakgrunnsstoff og omfang.

SKRIFTLIG

… kan gjøre greie for tekstene som er lest på sidemålet på samme måte som de øvrige tekstene. 5.2 Eksamen Faget kan tas ut til skriftlig eksamen. Den skriftlige prøven vil være på hovedmålet. Eksamenstid: 5 timer Tillatte hjelpemidler: Ingen Skriftlig eksamen vil være knyttet til et emneområde som alle elevene forutsettes å kjenne til. Prøven kan omfatte oppgavetyper som fristil, …

Del 3 a › 2. MÅL

… fysiske og psykiske behov; familien som konsumentenhet. ”Funksjonstapping” — andre enheter i samfunnet har etter hvert overtatt/supplerer familiens funksjoner. Kj ønnsr olle mønsteret Familieproblemer/konflikter — samlivsbrudd/skilsmisse — generasjonskonflikter — bo- og oppvekstmiljø 4 Sosialisering/utdanning Sosialisering — kommunikasjon, forventninger, normer, primær- og sekundærgrupper referansegrupper, sosial kontroll og sanksjoner Ulike deltakere i sosialiseringsprosessen (normkilder) i vårt samfunn: — familien og andre primærgrupper, …

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste med arbeidsstoff og kommentarer

Hvor mye teller solidaritet med grupper andre steder i verden i forhold til vern av norske arbeidsplasser?

Samarbeid over landegrensene

Del 3 a › 2. MÅL

- Politiske funksjoner b) Offentlige politiske institusjoner, forvaltningsorganer - Stortinget. Rekruttering, struktur, funksjoner. Formell og reell makt - Regjeringen. Rekruttering, arbeidsformer, forholdet til andre politiske organer og til organisasjoner og næringsliv. Parlamentarisme

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste med arbeidsstoff og kommentarer

Samfunnsfag - Fagplan for samfunnslære 379 Kommentarer Emne KyT Arbeidsstoff Kunnskap om vårt eget politiske system gir elevene et grunnlag for å beskrive andre politiske systemer. Om en ønsker å studere og vurdere betingelser for et folkestyre, blir spørsmålet: hvor demokratisk, eller hvor totalitært?

D. Beslutningsprosessene

- Hvilke muligheter har de til å gjøre sin innflytelse gjeldende?

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste med arbeidsstoff og kommentarer

Makt og avmakt En vil da samtidig kunne peke på viktige avgjørelser, med konsekvenser for den enkelte og samfunnsutviklingen, som ikke er underlagt politisk styring i vårt samfunn.

DET NORSKE POLITISKE SYSTEMET › 3.3.5. Aksjonskanalen (K)

- Ulike former for aksjonar, pressgrupper og ad hoc-organisasjonar og kva høve dei har til å påverke avgjerdsprosessane — Sivil ulydnad Kommentar: Eit av dei spørsmåla som bør drøftast, er om slike grupper og aksjonar har ein rettkommen plass innanfor eit representativt demokrati.

C. ARBEIDSTEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.2. Arbeidsformer

Når ein arbeider med litteratur, bør ein veksle mellom fordjupingslesing og oversiktslesing gjennom alle tre årsstega, både for klassen og for kvar elev.

B. LITTERÆRE HOVUDPUNKT

Ho skal gi elevane oppleving, litteraturhistorisk oversyn og samanheng.

5. VURDERING › 6. HJELPEMIDDEL

- eit godt utval norsk skjønnlitteratur, særleg nyare litteratur, i enkeltbind og i skolebibliotek

Del 111 ca. 1/2 › C. SPRÅKET I BRUK

Språkanalyse og språktrening Kommunikasjon, sammenheng mellom språksituasjoner og språkbruk. Ulike språklige uttrykksmåten informativt, appellativt, ekspressivt språk.

2. MÅL

- få innblikk i korleis tospråklegheit fungerer i samfunnet vårt

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste for VKI › 3.2.6. Kriminalitet (K)

- Rehabilitering Teoriar om årsaker til kriminalitet, samanhengar mellom kriminalitet og kultur/samfunnstypar. Tendensar og problem i kriminalpolitikken. Kommentar: Emnet heng nært saman med emne 3 (sosialisering og sosial kontroll). Dersom rekkjefølgja i fagplanen blir brukt i undervisninga, bør ein vise tilbake til dette emnet når ein arbeider med kriminalitet. Men emnet heng også nært saman med emne 5 (sosial ulikskap, …

D. Beslutningsprosessene

Skattepolitikk, sosialpolitikk, trygdesystemer 2 . Lov og rett A. Domstolene - domstolenes funksjoner Domstolenes sammensetning Straffesaker, sakens gang B.

I. Samfunnskunnskap › NORAD › 11. Geografi

… Befolkningsgeografi (Norge/globalt) 111. Historie - Norgeshistorie Hovedtrekk fra de eldste tider til i dag ved gjennomgang av f.eks.: Vikingtida Norges storhetstid Unionstid 1814 1884 1905 Utvandring til Amerika Industrialismen og arbeiderbevegelsens framvekst Mellomkrigstid, kriser Norge og den andre verdenskrigen Norge etter den andre verdenskrigen 3.3 Kommentarer til emnelistene Det bør ikke benyttes mer enn en språkform. Læreren må gjøre et …

Del 1 › INDUSTRIFAG › 8. Heimeundervisning.

Alle elevane i den vidaregåande skolen har krav på ei opplæring som i størst mogeleg grad tek omsyn til føresetnadene til den enkelte når det gjeld både evner, interesser og anlegg.

Del 1 › FORORD › 1. MÅL OG MIDLER

På den måten kan skolen være med på å fremme likerett og likestilling i samfunnet utenfor skolen.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste med arbeidsstoff og kommentarer

• sektor Det kan for det første være aktuelt å presentere dette som en offentlig sektor, med eget budsjett og et apparat med sitt sett av hjelpeordninger.

A. SPRÅKLEGE HOVUDPUNKT › 1. Sidemålskunnskap

Når ein behandlar språket, må ein leggje litt meir vekt på stilistiske forhold i tillegg til innhald og rett språkbruk.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.1. Utval av arbeidsstoff › 3.1.1. Generelt

Dersom ein og ser på vidaregåande kurs I og II som ein heilskap, vil det vere ønskjeleg at ein siktar mot å gi eit tverrsnitt av den litterære tradisjonen vår frå ca. 1860 og fram til i dag.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste med arbeidsstoff og kommentarer

Pek på forhold rundt ulønnet arbeid og arbeidsledighet.

C. Privatrett › 6. Arbeidslivet

6. Arbeidslivet - Arbeidsforhold i vårt samfunn -r Arbeidsavtaler - Eiendoms- og maktforhold - Ansattes medinnflytelse - Kvinner i arbeidslivet - Bedriftenes samfunnsansvar

5. VURDERING › 6. HJELPEMIDDEL

- klassesett av samisk skjønnlitteratur, både omsett og i original

B. TILVALSSTOFF › 3.3. Kommentarar til emnelista › 3.3.3. Den andre norske målforma

I samsvar med norsk lov er bokmål og nynorsk likeverdige målformer og skal vere jamstelte skriftspråk i alle organ for stat, fylkeskommune og kommune.

5. VURDERING

Detaljviten som ikke settes inn i en sammenheng og brukes i et resonnement, har mindre verdi.

D. Beslutningsprosesser

Offentlige myndigheter og andre aktører Forvaltningsloven, Sivilombudsmannen, trygderetten E. Fordeling av goder og byrder

Del 3 a › 2. MÅL

- Lønnssystemer og lønnsforskjeller Forbruk — Sammenheng mellom forbruk og industriell utvikling — Forbrukernes stilling: Interessekonflikter produsent/forbruker. Reklamens funksjoner. Sentralisering av varehandelen. Organiseringen av forbrukerinteressene fra det offentliges side. Samvirkebevegelsen 6 Ulikheter i samfunnet/ fordeling av goder Sosial differensiering

2. MÅL

- utvide sitt norske ordforråd, skaffe seg kunnskap i norsk språklære og gjennom muntlige og skriftlige øvinger lære seg særtrekk i norsk uttrykksmåte og setningsbygning

B. LITTERÆRE HOVUDPUNKT

Det kan vere naturleg å ta opp litt litteraturhistorie i samband med tekstlesinga

2. MÅL › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.2. Arbeidsformer

På dette området må ein vere varsam slik at undervisninga ikkje skyt over målet og blir for teoretisk.