Fagstoff

EMNEPLAN › 2. klasse › 1. Sosial åtferd og sosialiseringsprosessen

- Rase 4 F amilien Kjernefamilie, storfamilie Ekteskapsformer, slektskap og familie i andre kulturer Familiens funksjoner i vårt samfunn Rolle forde lingen i familien

Del 3 a › 2. MÅL

Kj ønnsr olle mønsteret Familieproblemer/konflikter — samlivsbrudd/skilsmisse — generasjonskonflikter — bo- og oppvekstmiljø 4 Sosialisering/utdanning Sosialisering — kommunikasjon, forventninger, normer, primær- og sekundærgrupper referansegrupper, sosial kontroll og sanksjoner Ulike deltakere i sosialiseringsprosessen (normkilder) i vårt samfunn: — familien og andre primærgrupper, massemedia, kirken og det religiøse liv, småbarnsinstitusjoner, utdanningsinstitusjoner, forsvaret, arbeidsplassen, foreninger/organisasjoner.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste for VKI › 3.2.8. Familien (T)

Det kan også vere aktuelt å gå djupare inn i eit anna samfunn og sjå på familiens stilling og funksjonar der - eventuelt med ei samanlikning mellom to samfunn.

Del 111 ca. 1/2 › B. NORSK SPRÅK I UTVIKLING

Faktorer som kan ha påvirket utviklingen Lydlige og grammatiske forhold Endringer i ordforråd og ordbetydninger Sosiologiske forhold Kulturell utvikling og forbindelse Språkpolitiske vedtak Normskapende faktorer i tale og skrift Tradisjon Offisiell språkbruk, rettskrivningsnormaler Dialekter Sosiale og økonomiske hensyn Personlig språkfølelse Geografiske forhold og kommunikasjon, administrative inndelinger og administrasjonsmål

DET NORSKE POLITISKE SYSTEMET › 3.3.2. Kanalar for politisk innverknad (K)

3.3.2. Kanalar for politisk innverknad (K) — Særtrekk ved dei ulike kanalane — Kven har formelt/reelt tilgjenge til, og kven bruker dei ulike kanalane? - Er nokon av kanalane meir effektive enn andre?

DET NORSKE POLITISKE SYSTEMET › 3.3.8. Offentlege politiske institusjonar og forvaltningsorgan

- Forvaltninga og den einskilde Kommentar: For alle institusjonane gjeld det at elevane må skaffe seg innsikt i korleis dei er bygde opp, og kva funksjonar dei har, formelt og reelt, og i forhold til kvarandre. Det kan også vere aktuelt å gå inn på trekk ved personell/valde i somme av institusjonane. Domstolane bør trekkjast inn i samband med verksemda …

DET NORSKE POLITISKE SYSTEMET › 3.3.8. Offentlege politiske institusjonar og forvaltningsorgan

Spørsmålet om ulike politiske ressursar og politisk avmakt bør drøftast i forhold til det som i dag er dei praktiske rammene for politisk aktivitet.

C. Politiske institusjoner og forvaltningsorganer

C. Politiske institusjoner og forvaltningsorganer

DET NORSKE POLITISKE SYSTEMET › 3.3.5. Aksjonskanalen (K)

Også ytterleggåande formar for direkte aksjon kan takast opp, f.eks. terrorisme.

2. MÅL

… å gi elevene kunnskaper i norsk språk og øving i å ordlegge seg korrekt og presist både muntlig op skriftlig, orientering om norsk språkutvikling og om aktuelle språkproblemer for derved å fremme en aktiv op bevisst holdning til språket, øving i å oppfatte og oppleve forskjellige slag litteratur, forutsetninger for å lese med rikere utbytte og større inter esse for …

2. MÅL

- få en kort orientering om den norske språksituasjonen i det 19. og 20. århundre og en enkel orientering om språkslektskapet i europeisk og indo-europeisk sammenheng

tiden etter 1830, med vekt på forståelse for språkpolitikk og målkløyving i Norge fram til våre dager

I. Nordens historie

4. Kina fra ca. 600 til ca. 1400, mandarinstaten c) 1500-1770

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste for VKI › 3.2.4. Produksjon og arbeid (K)

- Variasjonar mellom ulike samfunnstypar: bl.a. formål for produksjonen, teknologi/spesialisering, ressursar og økologisk perspektiv, kjønnsroller

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste for VKI › 3.2.4. Produksjon og arbeid (K)

Emnet «Produksjon og arbeid» høver godt som konkretisering av eit av underpunkta frå emne 2: Samfunn i stabilitet og endring, integrerande og oppløysande tendensar.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF

Næringsliv og sysselsetting K Næringsstruktur Sysselsetting i de forskjellige næringer og utvikling over tid, med spesiell vekt på Norge.

5. VURDERING › 6. HJELPEMIDLER

- arbeidsliv før — krig, okkupasjon

Stoffet skal i hovedsak tas fra tiden før 1900, og leses stort sett som oversiktslesning.

2. MÅL

Målet må vere at elevane blir sette i stand til å lese med rikare utbytte og større glede.

5. VURDERING › 6. HJELPEMIDDEL

- eit godt utval av klassesett med norsk skjønnlitteratur på både hovudmålet og sidemålet

B. TILVALGSSTOFF

Dette vil bl.a. innebære engasjement og opplevelse, og litteraturlesingen bør derfor legges opp slik at elevene får høve til å arbeide aktivt med stoffet.

I. Munnleg bruk av språket

Ein skal lese ca fire sider lette tekstar med dette siktemålet, men det blir ikkje stilt strenge kunnskapskrav når det gjeld gloser og bøyingar.

EMNEPLAN

I undervisningen bør en se idéene på bakgrunn av den tid og det samfunn de ble utformet i og hvilken rolle de spiller i dag.

VARIANT B

Hvis skolene er i stand til å slå sammen felleskurset med linjefaget til et 5-timers kurs, vil det være naturlig å legge kurset i idéhistorie til 2. år og integrere det i den ordinære historieundervisningen.

Del 3 a › 2. MÅL

121 3.3 Kommentarer til emnelista Når det gjelder de obligatoriske emnene, må en i undervisningen arbeide med alle de oppsatte emnene. Det siste punktet på emnelista skal ikke tas opp som eget emne, men behandles i forbindelse med gjennomgåingen av de øvrige emnene. En må få fram hvordan visse sentrale temaer går igjen i den politiske idéhistorien. En bør legge …

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.1.1. Generelt

- å nytte talemål og kunne tolerere talemål og godta dette som ei naturleg uttrykksform, og som ei vesentleg del av identiteten til den einskilde

2. MÅL › lærestoff. › 3.3. Kommentarer til emnelista

Noe tid bør gå med til å vise sammenhengen og forskjellen mellom samisk og norsk språk.

MÅL › 2.1. Kommentarer til målet

Under arbeidet med emner av mer språkpolitisk art må undervisningen legges slik opp at ulike synspunkter kommer fram.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.3. Emneliste for VKII › 3.3.1. Politikk (K)

Kva er politikk? (Definisjonar) Det sosiale grunnlag for politikken: felles og motstridande interesser. Interessekonflikt og verdikonflikt Statsmakt; staten som institusjon for konfliktløysing og regulering av interesser Ulike politiske system

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF

Grunnlaget for sameksistens, homogene og/eller flerkulturelle samfunn, bør tas opp til diskusjon.

B. TILVALSSTOFF

- triviallitteratur — svensk og dansk litteratur

B. LITTERÆRE HOVUDPUNKT

hundreåret Ein roman eller eit drama Eit utval noveller, essay og sakprosa (ca. 20 s.)' Eit utval dikt (10 s.)

B. LITTERÆRE HOVUDPUNKT

Norsk som førstespråk for elevar med samisk som andrespråk 181 Eller b 2 Eit skodespel Ein roman eller eit utval kortare tekstar (noveller, essay, sakprosa, dikt) (gjerne også frå andre epokar enn det 20. hundreåret) (Eventuelt ei elementær innføring i filmkunnskap og filmforståing) På det 1. årssteget er det viktig at tekstutvalet tek sikte på å utvikle lesegleda hos elevane …

B. TILVALSSTOFF

Elevane kan gjerne lese dei to diktverka utanfor undervisningstimane.

B. LITTERÆRE HOVUDPUNKT

Stoffet skal ein i hovudsak ta frå tida før 1900 og stort sett lese det som oversiktslesing.

B. LITTERÆRE HOVUDPUNKT

… eller utdrag frå eit eddakvad Ei folkevise Eventyr og segner (10 s.) Dansk-norsk felleslitteratur: 1-2 dikt (eller prosastoff i tilsvarande omfang) Det 19. hundreåret: Eit større verk Eit utval dikt (5-10 s.) Eit utval korte tekstar (ca. 50 s.) Eller a 2 Mellomalder og folkedikting: Ei ættesoge (eller tilsvarande prosastoff) (ca. 10 s.) Eventyr og segner eller ei folkevise (5 …

B. LITTERÆRE HOVUDPUNKT › 2. Litteratur frå andre land

Eller 4 Tema-, genre- eller forfattarstudium. Utvalet av litteratur må vere så omfattande at det fangar inn vesentlege sider ved det temaet/den genren/den forfattarskapen eleven vel.

B. LITTERÆRE HOVUDPUNKT

… eddakvad Ei folkevise Eventyr og segner (10 s). Halvparten av desse må hentast frå samisk tradisjon Dansk-norsk felleslitteratur: 1-2 dikt (eller prosastoff i tilsvarande omfang) Det 19. hundreåret Eit større verk Eit utval dikt (5-10 s.) Eit utval korte tekstar (ca. 50 s.) Eller a 2 Mellomalder og folkedikting: Ei ættesoge (eller tilsvarande prosastoff) (ca. 10 s.) Eventyr og segner …

B. LITTERÆRE HOVUDPUNKT

århundret) (Eventuelt ei elementær innføring i filmkunnskap og filmforståing) Somme av dei korte tekstane under b 1 og b 2 bør vere svenske og danske originaltekstar (ca. 5 s. av kvar)

B. TILVALSSTOFF

I arbeidet med sidemålet bør den einskilde eleven få arbeide med øvingar av ulik vanskegrad.

Del III ca. 1/2 › 2. MÅL

Gjennom arbeidet med faget skal elevene få — elementært kjennskap til en del språkvitenskapelige begreper og problemstillinger, — øving i språkiakttakelse gjennom arbeid med norsk språk, — øving i å uttrykke seg ledig og presist, muntlig og skriftlig.

Del 1 › 8. VURDERING › 9. SOSIALPEDAGOGISKE TILTAK

For at retten til å velje skal bli så reell som råd, er det viktig at elevane og dei føresette får grundig orientering om det faglege innhald i kvar studieretning og om den kompetansen dei ymse utdanningstilboda gjev.

Del 1 › 8. VURDERING › 9. SOSIALPEDAGOGISKE TILTAK

Saman med dei andre partane i skolesamfunnet må denne læraren arbeide for å utvikle eit skolemiljø der elevane aktivt kan vere med gjennom medbestemming, og hjelpe til med å definere dei områda der dette kan skje.

Del 1 › FORORD › 1. MÅL OG MIDLER

Elevene skal så vidt mulig få starte på det faglige nivå de har nådd fram til ved inntaket i den videregående skolen.

B. TILVALSSTOFF › 3.3. Kommentar til emnelista › 3.3.2. Sidemålet

I opplæringa må ein vere varsam med, og helst unngå, oppramsing og pugg.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste med arbeidsstoff og kommentarer

Vårt økonomiske system Med andre økonomiske systemer som sammenligningsgrunnlag kan en vise hovedtrekk ved vårt økonomiske system.

B. LITTERÆRE HOVUDPUNKT

Hovudmengda av den litteraturen som ein les dette året, hentar ein frå det 20. hundreåret.

2. MÅL

- kunne peke på problemer og antyde løsninger som knytter seg til norske og internasjonale samfunnsforhold

e. Samfunnskunnskap › 5. VURDERING › 6. HJELPEMIDLER

- enkeltbind av nyere norsk litteratur

B. LITTERÆRE HOVUDPUNKT › 2. Litteratur frå andre land

Arbeidet med litteraturhistoria skjer i tilknyting til tekstlesinga.