Fagstoff

Stoffet under b er ment enten som supplement for hele klassen, ekstralesning for grupper i klassen eller individuell tilvalgslesning.

2. MÅL

Det leses både skjønnlitteratur og sakprosa. Til sakprosa regnes her også ulike former for faglig eller fagbetont stoff.

A. KJERNESTOFF

Om ein vel ein antologi, kan halvparten erstattast av temalesing.

B. LITTERÆRE HOVUDPUNKT

hundreåret) (Eventuelt ei elementær innføring i filmkunnskap og filmforståing) Eller b 2 Verk (romanar, skodespel frå det 18., 19. og 20. hundreåret) (Eventuelt korte tekstar (noveller, essay, sakprosa, dikt) i staden for verk.) (Dei kortare tekstane kan ein velje frå det 20.

C. Arbeidsteknikk .

Av disse 7 sidene kan opptil 3 være på nyislandsk, resten tekster fra norrøn litteratur.

B. LITTERÆRE HOVUDPUNKT

… 10 s.) Eit eddakvad eller utdrag frå eit eddakvad Ei folkevise Eventyr og segner (10 s.) Dansk-norsk felleslitteratur: 1-2 dikt (eller prosastoff i tilsvarande omfang) Det 19. hundreåret: Eit større verk Eit utval dikt (5-10 s.) Eit utval korte tekstar (ca. 50 s.) Eller a 2 Mellomalder og folkedikting: Ei ættesoge (eller tilsvarande prosastoff) (ca. 10 s.) Eventyr og segner …

A. KJERNESTOFF

Eit av desse kan vere ein antologi (dikt, noveller, essays)

B. LITTERÆRE HOVUDPUNKT

hundreåret) (gjerne ein Holberg komedie) (Eventuelt kortare tekstar (noveller, essay, sakprosa, dikt) i staden for verk) (Somme av dei kortare tekstane kan eventuelt vere frå det 20. hundreåret) (Eventuelt ei elementær innføring i filmkunnskap og filmforståing) Eller b 2 Verk (romanar, skodespel frå det 18., 19.

A. KJERNESTOFF

- eit utval lyrikk

2. MÅL › 3. EMNEPLAN › 3.3. Kommentarar tii emnelista

Så langt det er mogeleg, bor læraren og elevane velje tekstane saman.

2. MÅL

Enten a 1 En roman Et skuespill (evt. en elementær innføring i filmkunnskap og filmforståelse) Et utvalg kortere tekster (noveller, essays, sakprosa) (ca.

2. MÅL › lærestoff. › 3.2.1. Språklig opplæring

- periode, helsetning, leddsetning — nominale, adverbiale, verbale ledd IV Språket i bruk

B. TILVALSSTOFF › 3.3. Kommentarar til emnelista › 3.3.3. Andre kommentarar til emnelista

Ein må gå ut frå at elevane meistrar grunnreglane i grammatikk før dei tek til i vidaregåande kurs 11.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF

… klima og vegetasjon. Hovedtyper av biomer (ørken, steppe, tundra etc.) Dannelse og utbredelse av ulike typer jordarter Eksempler på jordprofiler. Produksjon K/T Jordbruk i Norge og i verden Viktigste typer jordbruk. Regioner der de viktigste matvarene produseres. Intensivt/ekstensivt jordbruk. Monokulturen Ny teknologi (jordbruksforskning). K/T Problemer ved bruk av jorda Ulikheter i eiendomsstørrelse. Sammenheng mellom dyrkingsform og jordødeleggelse, som jorderosjon og …

2. MÅL

Det er derfor viktig at elevane får kjennskap til dei viktigaste målmerka.

2. MÅL

Ein må dg dra fram den verdien sidemålet kan ha, både som språkleg reiskap og som kulturberar.

SKRIFTLIG

Sidemålet Under vurderingen av prestasjonene i sidemålet må det tas hensyn til i hvilken grad eleven er i stand til å gjøre greie for karakteristiske trekk ved sidemålet i forhold til hovedmålet.

I. Munnleg bruk av språket

(Ein bør sjå innføringa i norrønt mål saman med det som er sagt om norrønt mål nedanfor.)

2. MÅL › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.2. Arbeidsformer

I arbeidet med språklæra bør ein leggje vekt på å gje aktiviteten eit funksjonelt siktemål, slik at elevane tileignar seg språkkunnskapar som dei kan bruke direkte i sin eigen språkbruk.

I. Språket som system

- grammatikk, rettskriving, ordtilfang

DET NORSKE POLITISKE SYSTEMET › 3.3.6. Massemedia (K)

— Kva høve media kan ha til å påverke den politiske dagsorden

EMNEPLAN › 2. klasse

89 Behandling eller straff? Domstolenes sammensetning og arbeidsmåte 7. Kommunikasjon, massemedier og opinion Privat og offentlig kommunikasjon Kommunikasjonsprosessen: seleksjon hos avsender og mottaker. Feed-back. Endring og forsterkning av holdninger. To-stegs-hypotesen Nyhets formidling, propaganda, reklame Kontroll over massemedier, objektivitet Propaganda og påvirkning som politisk virkemiddel

DET NORSKE POLITISKE SYSTEMET › 3.3.7. Andre former for politisk påverknad (K)

3.3.7. Andre former for politisk påverknad (K)

DET NORSKE POLITISKE SYSTEMET › 3.3.8. Offentlege politiske institusjonar og forvaltningsorgan

3.3.8. Offentlege politiske institusjonar og forvaltningsorgan (K) — Stortinget — Regjeringa

DET NORSKE POLITISKE SYSTEMET › 3.3.6. Massemedia (K)

- Kven bruker media i avgjerdsprosessen (politikarar, institusjonar, organisasjonar, aksjonistar) — Utvalskriterium i media, nyheitsformidling, opinionspåverknad

økologisk balanse/ubalanse i samfunnet

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF

… landformer i Norge dannet av tertiære og kvartærgeologiske prosesser. Det legges vekt på lokale forhold, og relevans for befolkning og/eller bosetning. Bergverksdriftens omfang og betydning før og nå. Industri basert på mineralressurser. Lagdeling og innhold. Geologiske ressurser T Mineralressurser Atmosfærens sammensetning og betydning for jorda Solinnstrålingen Oppvarmingen av jorda ved drivhuseffekten. Variasjon i innstrålingen over kort og lang tid (klimaendring …

2. MÅL › 3. EMNE PLAN

Men de må også få øving i å bruke normert talemål.

2. MÅL › 2.1. Kommentarar til målet

Det er derfor viktig at elevane får kjennskap til dei viktigaste målmerka og dialektgrensene her i landet, og til nokre trekk frå språkhistoria.

2. MÅL › 3. EMNE PLAN

Den litterære delen omfatter: lesning av og arbeid med et utvalg norsk litteratur lesning av et mindre utvalg litteratur fra de andre nordiske landene og dessuten noe fremmed litteratur i oversettelse .

B. LITTERÆRE HOVUDPUNKT

Stoffet skal ein i hovudsak ta frå tida før 1900 og stort sett lese det som oversiktslesing.

C. ARBEIDSTEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.2. Arbeidsformer

Når ein arbeider med litteratur, bør ein veksle mellom fordjupingslesing og oversiktslesing gjennom alle tre årsstega, både for klassen og for kvar elev.

I. Nordens historie

Tida fra Vikingtida fram til ca. 1850 leses i sammenheng, gjerne med lokalhistoriske innfallsvinkler.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste med arbeidsstoff og kommentarer

Det kan være aktuelt å se på forhold rundt kjønn og yrke, og familie og yrkesliv.

Produksjonsmåtens betydning for menneskets forhold til arbeidet (fremmedgjøring?)

Del 3 a › 2. MÅL

- Arbeid for alle? Arbeidsløshet — Kvinner og arbeid

I. Munnleg bruk av språket

… som går på bruken av språket. 2. Språkhistorie, norrønt mål og norske dialektar (Elevar som har følgt emnelista for språkhistorie, norrønt mål og norske dialektar på det 2. årssteget, kan sløyfe arbeidet med språkhistorie på det 3. årssteget, og elles berre lese det tekstutvalet i norrønt mål og dialektar som er nemnt nedanfor.) Innføring i viktig språkhistorie, med vekt på

A. KJERNESTOFF

to representative norske verk, eitt frå 19. og eitt frå 20. hundreåret Det eine verket kan vere ein antologi (dikt, noveller, essays).

I. Nordens historie › 4. Enevelde i Europa

4. Enevelde i Europa Merkantilisme og kolonipolitikk

2. MÅL › 3. EMNEPLAN › 3.2. Emneliste og leseplan for historie

Her skulle det være mulig å gi en noenlunde sammenhengende og fyldig framstilling, men også for dette tidsrommet må den enkelte klasse eller elev ha mulighet for å velge enkelte emner til fordypning og gå lettere over andre.

2. MÅL › 3. EMNE PLAN

innføring i og kjennskap til sentrale deler av norsk litteraturhistorie, med utsyn til nordisk litteratur og til verdenslitteraturen for øvrig.

HJELPEMIDLER

Den nødvendige sammenheng mellom disse fordypningsheftene kan knyttes enten ved en liten grunnbok eller ved kort innledninger og epiloger i selve fordypningsheftene som plasserer dem i en sammenheng.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.1.1. Generelt

Ein del av litteraturen bør vere frå det samiske området.

INTERNASJONAL POLITIKK › 3.3.17. Norsk utanriks- og tryggingspolitikk (K)

Noreg som aktør internasjonalt Kven er med i den utanrikspolitiske avgjerdsprosessen? Kva handlingsvilkår har Noreg?

B. INTERNASJONAL POLITIKK

1. Det internasjonale samfunn Forholdet mellom nasjonal og internasjonal politikk: nasjonalbegrep, suverenitet, overnasjonal myndighet Folkeretten Ulike former for internasjonalt samarbeid, de internasjonale organisasjonen og deres funksjonen Fler-nasjonale selskaper Rike og fattige land

Del 1 › FORORD › 1. MÅL OG MIDDEL › 1.8. Likeverd og likestilling

Slik kan skolen fremje likerett og likestilling i samfunnet utanfor skolen.

Del 1 › FORORD › 3. SKOLESAMFUNNET

Arbeidet i klassen eller gruppen bør også legges opp slik at den enkelte elev har frihet til å velge emner og arbeidsmåter for seg selv i den grad det er hensiktsmessig, og innen de rammer som arbeidet i klassen eller gruppen setter.

B. LITTERÆRE HOVUDPUNKT

Anten a 1 Mellomalder og folkedikting: Eit prosaverk, (t.d. (utdrag av) ei ættesoge eller utdrag frå Snorres Kongesoger eller frå Gylfaginning) (ca. 10 s.) Eit eddakvad eller utdrag frå eit eddakvad Ei folkevise Eventyr og segner (10 s.) Dansk-norsk felleslitteratur: 1-2 dikt (eller prosastoff i tilsvarande omfang) Det 19.

Del 3 a › 2. MÅL

… problem Ressurser og finansiering. Regionale forskjeller Velferdsstaten — en myte? — De trygdedes situasjon. Folketrygden — Vanskeligstilte grupper/sosialomsorg — Trygdemisbruk/underforbruk SAMFUNNSKUNNSKAP II 3. årstrinn 1 Politikk Hva er politikk? — Det sosiale grunnlaget for politikk; felles og motstridende interesser kampen om makt, interessestrid og verdistrid, fordelingen av goder og byrder — Statsmakt, grunnlag, rettigheter og begrensninger — Ulike politiske systemer

2. MÅL

Gjennom arbeidet med faget skal elevane skaffe seg kunnskap i norsk språk og øving i å ordleggje seg korrekt og presist både munnleg og skriftleg få orientering om norsk språkutvikling og om aktuelle språkproblem slik at dei kan utvikle ei aktiv og medviten holdning til språket få øving i å oppfatte og oppleve ulike slag litteratur, føresetnader for å lese …