Fagstoff

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste for VKI › 3.2.4. Produksjon og arbeid (K)

Med ordet bedrift meiner vi ikkje berre industribedrifter, men også føretak i andre næringar, inkludert offentlege verksemder.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste for VKI › 3.2.4. Produksjon og arbeid (K)

- Bedrifta som organisasjon, ulike organisasjonsteoriar, roller i arbeidslivet

Del 3 a › 2. MÅL

75 Normkonflikter, rollekonflikter og avvik 5 Arbeid Produksjon Forbruk Hva betyr det for mennesket å arbeide? Arbeid og produksjon som grunnleggende prosess i alle samfunn Sammenhengen mellom produksjonsmåte og type samfunn (hva slags teknologi? grad av spesialisering, rasjonalisering, masseproduksjon, ressursbruk; næringsstruktur og bosettingsmønster) Produksjonsmåtens betydning for menneskets forhold til arbeidet (fremme dgjøring?) Bedriftsøkonomisk og samfunnsøkonomisk lønnsomhet Arbeidslivet i Norge

B. TILVALSSTOFF

- dialektane våre

EMNEPLAN › 3.1. Målets konsekvenser for utvalg av fagstoff

236 A Elementær innføring i språkvitenskap Hva er språkvitenskap Fagets avgrensning, kort historikk, språkvitenskapelige metoder Språktyper og språkætter Forholdet dialekt/språk, språkætter og språkslektskap, syntetisk og analytisk språk.

I. Munnleg bruk av språket

Vidareføring av emna frå det 1. årssteget. Grundig behandling av stilistiske emne, alt etter forholda i klassen. 3. Språkhistorie, norrønt mål og norske dialektar Innføring av viktige delar av norsk språkhistorie, med vekt på norrøn og mellomnorsk tid, bl.a. med noko av utgangspunktet for dialektutviklingar i norsk. Ei kort og enkel innføring i norrønt mål ut frå ein eller få …

2. MÅL › 1. NORSK MUNNLEG OG SKRIFTLEG

Av omsyn til den språklege sjølvkjensla til elevane bør ein også ta sikte på å lære dei respekt for eigen og andre dialektar.

2. MÅL

De spesielle mål er at elevene skal: utvide sine historiekunnskapen utvikle sin forståelse av historiske problemstillinger og arbeidsmåter, få et bedre grunnlag for arbeidet med linjefaget samfunnskunnskap.

C. Litteratur › 4.2. Arbeidsformer

Ein kan t.d. lese arbeidsskildringar, kontraktar, rapportar, fagstoff (i andre fag) og annan sakprosa.

C. Arbeidsteknikk

30 19 4 århundre 2 større verk Et utvalg dikt (10-15 s.) Arbeidet med litteraturhistorien skjer i tilknytning til lesningen. Eller a 2 Middelalder og folkediktning: En ættesaga (eller tilsvarende prosa- stoff) Eventyr og sagn (5-10 s.) eller en folkevise Da-no felles- litteratur: En Holbergkomedie 19. århundre: 1 verk Et utvalg dikt (ca. 10 s.) 20. århundre: Et utvalg kortere …

Hovedtyngden av den litteraturen som leses dette året, hentes fra 20. århundre.

D. Beslutningsprosesser › 3. Lov og rett

- Domstolenes sammensetning og arbeidsmåte

Domstolene: rekruttering, jus og politikk. (Domstolenes sammensetning og arbeidsmåte er behandlet under 2. klasse, punkt 6)

C. Norsk utenrikspolitikk

Det er viktig at man ikke stopper med en formell beskrivelse av politiske organer og deres kompetanse, men legger vekt på samspillet mellom dem og på de faktiske beslutningsprosesser i samfunnet.

DET NORSKE POLITISKE SYSTEMET › 3.3.12. Kommunalpolitikk (T)

Kommentar: Det politiske systemet slik det fungerer lokalt, nasjonalt og internasjonalt, kan ofte verke abstrakt og fjernt for elevane.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste med arbeidsstoff og kommentarer

Det er viktig å understreke fellesmønsteret i organisering, både politisk og administrativt fra nivå til nivå.

DET NORSKE POLITISKE SYSTEMET › 3.3.2. Kanalar for politisk innverknad (K)

- Kven har formelt/reelt tilgjenge til, og kven bruker dei ulike kanalane?

DET NORSKE POLITISKE SYSTEMET › 3.3.6. Massemedia (K)

Kva høve media kan ha til å påverke den politiske dagsorden Kven bruker media i avgjerdsprosessen (politikarar, institusjonar, organisasjonar, aksjonistar) Utvalskriterium i media, nyheitsformidling, opinionspåverknad Eigarforhold og økonomi i media Kommentar: Emnet tek ikkje sikte på ei generell behandling av massemedium, men konsentrerer seg om den rolla massemedia spelar i politiske prosessar.

. Beslutningsprosessene: - Aktører og berørte i utredningsarbeid og planlegging - Hvilke muligheter har de til å gjøre sin innflytelse gjeldende?

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF

Olje og vannkraft bør studeres med vekt på norske forhold.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF

Tradisjonelle energikilder Energi og energibruk i framtida Beskrivelse av forsøk og prosjekter med alternative energikilder som er i drift.

INTERNASJONAL POLITIKK › 3.3.16. Internasjonale samarbeids- og konfliktlinjer (K)

- Ressursbruk, befolkningsspørsmål Handelspolitikk, byteforhold, kapitaloverføringar (bl.a. lån, hjelp) mellom iland og u-land Ureining, miljøvern Forholdet mellom miljøspørsmål og utvikling Utvikling: avhengigheitsteori, moderniseringsteori Tryggingspolitikk internasjonalt Alliansepolitikk og kollektiv tryggleik Opprusting/våpenkappløp, nedrusting, fredsarbeid Aust/vest-forholdet: kald krig, avspenning Eksempel på regionale konfliktar Kommentar: Første del av emnet tek opp ei rekkje sider ved nord/sør-problematikken eller ulandssituasjonen. Jamvel om forholdet mellom i-land og …

2. MÅL

I den mon det er mogleg, bør øvingane i sidemålet ta utgangspunkt i elevane sin praktiske kvardag.

C. Litteratur › 1) Idretten › 3.3. Kommentarar til emnelista

Elevane bor få lese enkel, nyare skjønnlitteratur, og begge målformene bør vere representerte.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.1. Utval av arbeidsstoff › 3.1.1. Generelt

I alt arbeid som er knytt til litteratur, må ei av målformene vere representert med minst ein tredel av tekstutvalet.

5. VURDERING › 5.1. Standpunktkarakterar

- vanleg fri stil I sidemålet må oppgåvene vere noko enklare enn i hovudmålet.

VARIANT A › 3. årstrinn › 1. Politisk idéhistorie (30-40 timer)

En må se dem på bakgrunn av den tid og det samfunn de ble utformet i, og drøfte tankenes aktualitet.

INTERNASJONAL POLITIKK › 3.3.15. Åtferd i internasjonal politikk (K)

Handlingsvilkår bør studerast for betre å forstå åtferda.

INTERNASJONAL POLITIKK › 3.3.18. Ein internasjonal konflikt (T)

Emnet bør utformast slik at elevane får nytte omgrep og problemstillingar frå kjernestoffet i internasjonal politikk.

B. INTERNASJONAL POLITIKK › 2. Staters åtferd

- Moral og utenrikspolitikk Forholdet mellom stormakter og småstaten Intensjon, kapasitet og virkemidler Alliansepolitikk og kollektiv sikkerhet

INTERNASJONAL POLITIKK › 3.3.19. Ein internasjonal organisasjon (T)

Korleis organisasjonen er oppbygd; oppgåver, verkemåte Kva rolle organisasjonen spelar internasjonalt Kommentar: Internasjonale organisasjonar er behandla i kjernestoffet (emna 14 og 15). I dette tilvalsemnet skal ein fordjupe seg i ein bestemt organisasjon, helst ein som arbeider med somme av dei spørsmåla som er nemnde i emne 16 (internasjonale samarbeids og konfliktlinjer). Her kan det vere tale om både private …

Del 3 a › 2. MÅL

… som internasjonalt problem — Ulike former for internasjonalt samarbeid, internasjonale organisa- sjoner og deres funksjoner — Flernasjonale selskaper — Internasjonal ressurs- og inntektsfordeling — Ny økonomisk verdensordning — Internasjonale konfliktlinjer: nord— sør, øst—vest Staters åtferd — Utenrikspolitiske spørsmål, kapasitet og virkemidler — Ideologi, moral og utenrikspolitikk — Forholdet mellom stormakter og småstater — Alliansepolitikk og kollektiv sikkerhet — Våpenkappløp og …

2. MÅL › 3. EMNE PLAN

gjennomgåing av norsk språkhistorie med innføring i og kjennskap til norrønt mål og norske dialekter, og dessuten noe kjennskap til de andre nordiske språkene.

2. MÅL › 3. EMNEPLAN › 3.2. Emneliste › 3.2.0. Generelt om dei tre årsstega

- gjennomgåing av norsk språkhistorie med innføring i norrønt mål og norske dialektar, og noko kjennskap til dei andre nordiske språka.

Normer, roller, sosial kontroll, sanksjonar, norm- og rollekonfliktar, primær- og sekundærgrupper, referansegrupper

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste med arbeidsstoff og kommentarer

Vårt inntrykk av andre/fremmede er med på å bestemme hvordan vi oppfører oss overfor dem.

Samfunnskunnskap › OVERSIKT OVER LÆRESTOFFET › 1. Sosial åtferd og sosialiseringsprosessen

- Rollekonflikt og krysspress Kjønnsroller

2. MÅL

- få orientering om norsk språkutvikling og aktuelle språkproblem, slik at dei kan utvikle ei aktiv og medviten holdning til språket.

Del 111 ca. 1/2 › 2. MÅL

- øving i språkiakttakelse gjennom arbeid med norsk språk, øving i å uttrykke seg ledig og presist, muntlig og skriftlig.

I. Nordens historie

Med en hovedvekt på endringsfaser vil en nærme seg epokelesningen, i særlig grad dersom en velger faser som dekkes av epoker i det eksisterende læremateriell, f.eks. den industrielle revolusjonen eller den franske revolusjonen.

I. Nordens historie › 11. Verdenshistorie

Alternativ 1 Tiden fram til ca. 1850 leses som en sammenhengende oversikt der alle hovedperioder må være med.

Del 1 › FORORD › 1. MÅL OG MIDLER

Kravet om at den enkelte elev skal få en undervisning som passer for hans/hennes forutsetninger og muligheter, gjelder ikke minst for funksjonshemmede elever.

Del 1 › INDUSTRIFAG › 5. DIFFERENSIERING

5.1 Faglig differensiering og differensiering ide enkelte fag Den videregående skole skal være åpen for all ungdom, og hovedgrunnlaget for differensieringen vil bli elevenes interesser og yrkesmål.

Del 1 › FORORD › 4. ORDNINGEN AV DEN VIDEREGÅENDE SKOLEN

Elevene skal kunne velge om de vil gå ett, to eller tre år i videregående skole.

INTERNASJONAL POLITIKK › 3.3.20. Studium av ein region/nasjon (T)

Når ein behandlar dei politiske systema, må både teori og praksis vere med.

Miljøflyktninger kan føre til byvekst, sosial uro og oppstand.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste for VKI › 3.2.4. Produksjon og arbeid (K)

Drøftinga av ulike modellar for klasse- og lagdeling skal først og fremst vere eit hjelpemiddel for å gjere greie for og forklare den norske røyndommen.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste med arbeidsstoff og kommentarer

Her vil en måtte arbeide med statens mål og virkemidler for omfordeling og styring.

EMNEPLAN › 3.1. Målets konsekvenser for utvalg av fagstoff

- forholdet aktiv-passiv uttrykksmåte

2. MÅL › lærestoff. › 3.2.1. Språklig opplæring

- periode, helsetning, leddsetning — nominale, adverbiale, verbale ledd IV Språket i bruk