Fagstoff

B. TILVALSSTOFF › 3.3. Kommentar til emnelista › 3.3.2. Litteraturlesing

Elevane kan gjerne lese dei to diktverka utanfor undervisningstimane.

Tolking av litterær tekst

B. TILVALSSTOFF › 3.3. Kommentarar til emnelista › 3.3.2. Litteraturlesing

Det blir ikkje sett faste krav som seier at visse diktarar og litterære epoker skal vere med i litteraturutvalet.

B. TILVALSSTOFF › 4. ARBEIDSMÅTAR

Dei litterære verka bør veljast i samarbeid med elevane, og det vil vere ein fordel om dei ymse arbeidsgruppene dekkjer eit størst mogleg område.

A. KJERNESTOFF

to representative norske verk, eitt frå 19. og eitt frå 20. hundreåret Det eine verket kan vere ein antologi (dikt, noveller, essays). Om ein vel ein antologi, kan halvparten erstattast av temalesing.

B. LITTERÆRE HOVUDPUNKT › 2. Samisk litteratur og litteratur frå andre land

2 er ikkje bunde til nokon bestemt litterær periode eller genre.) Anten 3 Periodestudium (epokestudium) (T.d. mellomalderen, dansk-norsk felleslitteratur, periodar i det 19. eller 20. hundreåret.) Utvalet av litteratur må vere så omfattande at det fangar inn vesentlege sider ved den perioden (epoken) eleven vel.

B. TILVALGSSTOFF

De fleste nordmenn bruker dialekt i dagligtale, og i den utstrekning det kan vises til sammenfall mellom den dialekten elevene bruker og sidemålet, bør sidemålsundervisningen kunne dra nytte av dette forholdet.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.1. Emnelister

- drøfting av omgrepet tospråklegheit Den litterære delen omfattar

B. TILVALSSTOFF

- dialektar

A. SPRÅKLEGE HOVUDPUNKT

Elevane bør også få bruke sin eigen dialekt og lære å forstå verdien av dialektane og av god munnleg språkføring.

MÅL › 2.1. Kommentarer til målet

Elevene må få arbeide med språkstoff fra ulike målformer.

Del 3 a › 2. MÅL

”Funksjonstapping” — andre enheter i samfunnet har etter hvert overtatt/supplerer familiens funksjoner.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste med arbeidsstoff og kommentarer

La elevene få tid og mulighet til å gi uttrykk for forventninger og usikkerhet, og til å diskutere grunnlaget for et godt fellesskap og samarbeid.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste for VKI › 3.2.8. Familien (T)

Eksempel: Familien i vårt moderne samfunn; problem og konfliktar; skilsmisse; bu- og oppvekstvilkår.

Samfunnskunnskap › OVERSIKT OVER LÆRESTOFFET › 7. Forbrukersamfunnet

7. Forbrukersamfunnet Reklame og forbruk

OBLIGATORISKE EMNER › 2. Politikk

2. Politikk A. Det politiske system Hva er politikk? Forfatninger, statsmakt og menneskerettigheter Ulike politiske systemer B. Politisk deltaking Valgordninger og representasjon Velgeratferd Partienes funksjoner, partisystemer

Samfunnskunnskap › OVERSIKT OVER LÆRESTOFFET

- Former for deltaking og engasjement Valg av valgordninger, referendum, representasjon og representasjons- teorier Velgeratferd Partisystemer Partienes struktur og funksjon Andre organisasjoner og politiske pressegrupper 3. Politiske institusjoner, myndighetsorganer

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste med arbeidsstoff og kommentarer

Det er fornuftig å prioritere det som opptar elevene som førstegangsvelgere.

C. Politiske institusjoner og forvaltningsorganer

- Nasjonalforsamlingen, regjeringen, statsforvaltningen, kommunale og fylkeskommunale organer

VARIANT A › 3. årstrinn › 1. Politisk idéhistorie (30-40 timer)

I undervisningen bør en ta opp spørsmålet om ideologienes funksjoner og deres forankring i ulike verdier.

VARIANT B

… må settes opp som et separat 2-timers kurs, er det mye som taler for å legge den politiske idéhistorien til 3. år. Variant B får derfor to alternative løsninger. Alternativ 1 - Politisk idéhistorie 2. år 2. årstrinn: Som Variant A i 3. år 3. årstrinn: Styrking av felleskurset i historie etter 1870 Alternativ 2 - Politisk idéhistorie 3. år

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.3. Emneliste for VKII › 3.3.1. Politikk (K)

Interessekonflikt og verdikonflikt Statsmakt; staten som institusjon for konfliktløysing og regulering av interesser Ulike politiske system

Del 3 a › 2. MÅL

Gjennom arbeidet med samfunnskunnskap skal elevene — få innføring i det moderne norske samfunns politiske, sosiale og kulturelle forhold og forståelse av samspillet mellom disse, — utvikle forståelse av de forutsetninger som ligger til grunn for et ordnet samfunnsliv, og de faktorer som bidrar til å bevare og forandre en samfunnsform, — utvikle kritisk og ansvarsbevisst holdning til samfunnsspørsmål, respekt …

Del 3 a › 2. MÅL

… problem Ressurser og finansiering. Regionale forskjeller Velferdsstaten — en myte? — De trygdedes situasjon. Folketrygden — Vanskeligstilte grupper/sosialomsorg — Trygdemisbruk/underforbruk SAMFUNNSKUNNSKAP II 3. årstrinn 1 Politikk Hva er politikk? — Det sosiale grunnlaget for politikk; felles og motstridende interesser kampen om makt, interessestrid og verdistrid, fordelingen av goder og byrder — Statsmakt, grunnlag, rettigheter og begrensninger — Ulike politiske systemer

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste for VKI › 3.2.4. Produksjon og arbeid (K)

I undervisninga bør også konkret og dagsaktuelt stoff om ulike ordningar vere med, jamvel om ei meir systematisk behandling av f.eks. trygdesystemet ikkje hører til kjernestoffet.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste med arbeidsstoff og kommentarer

Det er viktig å understreke fellesmønsteret i organisering, både politisk og administrativt fra nivå til nivå.

Del 111 ca. 1/2 › C. SPRÅKET I BRUK › 3.3. Kommentarer til emnelista

… nærmere: Ordklassefrekvens, ordlengde, fordelingen mellom abstrakte og kon- krete, fremmede og hjemlige ord og vendinger setnings- og periodelengde (Lix-systemet) ulike typer av setninger og perioder, sideordning/underordning, syntetisk/analytisk leddstruktur forholdet aktiv—passiv uttrykksmåte skrivers holdning, rolle, hensikt En slik analysemetode vil elevene også ha nytte av når de seiv skriver. Dessuten kan den anvendes på tekster som de seiv har skrevet. Mange …

B. TILVALGSSTOFF › 3.3. Kommentar til emnelista › 3.3.1. Den språklige opplæringen

Deler av grammatikken som det viser seg at elevene behersker, tar en lett på.

I. Nordens historie › 11. Verdenshistorie

Alternativ 1 Tiden fram til ca. 1850 leses som en sammenhengende oversikt der alle hovedperioder må være med.

I. Nordens historie › 3.3. Kommentar til arbeidsstoffet i historie

Disse må også behandles ut fra sine egne forutsetninger.

B. TILVALSSTOFF

3.3.2 Sidemålet I arbeidet med sidemålet bør det vere stort rom for språklege øvingsoppgåver, der ein legg vekt på naturleg og klår bruk av språket i ulike samanhengar.

EVALUERING

Den skriftlige karakteren bygger på skriftlige oppgaver i hoved- og sidemål, unntatt de diagnostiske prøver. Prestasjoner i hovedmålet skal tillegges 2/3 vekt og i sidemålet 1/3 vekt i den samlede karakteren.

C. Arealdisponering og miljøvern

- Styring, natur- og miljøvern, arealdisponering

KULTURGEOGRAFI

En bør også komme inn på fornybare og ikke fornybare ressurser og på gjenvinning.

D. Hydrologi

Men ellers bør man trekke fram aktuelle eksempler fra nasjonale og internasjonale forhold.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF

Samfunnsfag - Fagplan for geografi 400 K/T Arbeidsstoff 1 Kommentarer Energi som ressurs Forskjellen mellom fornybare og ikke fornybare energikilder. Sammenhengen mellom økonomisk utvikling og energibruk. Resirkulasjon og gjenbruk. Energiøkonomisering. Utbredelse og anvendelse. Fordeler og ulemper ved de enkelte energikilder bør tas opp. Olje og vannkraft bør studeres med vekt på norske forhold. Tradisjonelle energikilder Energi og energibruk i framtida …

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste med arbeidsstoff og kommentarer

Spørsmål om hva som er fred og sikkerhet fører over til hva som gir fred og sikkerhet Det kan være naturlig å vise hvordan det internasjonale samfunn på en grunnleggende måte skiller seg fra etablerte statsdannelser når det gjelder hva som er årsaker til konflikter, hvilke midler som eventuelt blir tatt i bruk og muligheter til å løse konflikter.

INTERNASJONAL POLITIKK › 3.3.19. Ein internasjonal organisasjon (T)

Her kan det vere tale om både private og offisielle organisasjonar.

EMNER TIL VALG › 8. Internasjonal politikk

A. Det internasjonale samfunn Den suverene stat Suverenitet og overnasjonale organer Suverenitet og internasjonal okonomi Alliansepolitikk og kollektiv sikkerhet Det internasjonale system og små stater Rike og fattige stater Nasjonalbegrep og nasjonalisme Folkeretten B. Staters åtferd Utenrikspolitiske mål, kapasitet og intensjon Ideologi og utenrikspolitikk Rustningskontroll og våpenkappløp

Del 3 a › 2. MÅL

… kulturelle variasjoner Hva kjennetegner samfunn? Endringer og stabilitet som samfunnsfenomener — utvikling Hva er kultur? Religion som kulturelement — sekularisering? Etnosentrisme/kulturrelati vitet Kulturell påvirkning og kulturkollisjon Forholdet storsamfunn/minoriteter — urbefolkning, minoriteter — assimilering eller kulturelt mangfold? — forholdene i Norge 3 Familie/slekt - samlivsformer Sammenhengen mellom samfunnstype/næringsstruktur og familiestruktur/-funksjoner Familien i historisk perspektiv i Norge Familien i moderne industrisamfunn — …

B. LITTERÆRE HOVUDPUNKT › 2. Litteratur frå andre land

Arbeidet med litteraturhistoria skjer i tilknyting til tekstlesinga.

B. TILVALSSTOFF › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.2. Arbeidsformer › 4.2.5. Arbeid med litteratur

Ein skal tileigne seg litteraturhistoriske kunnskapar omkring forfattar og tidbolk.

I. Kommunikasjon - forståing og teori › 11. Språket i bruk

- auka innsikt i setnings- og periodebygning

EMNER TIL VALG › 6. Arbeidslivet

6. Arbeidslivet Arbeidsforhold i vårt samfunn Arbeidsavtaler Eiendoms- og maktforhold Ansattes medinnflytelse Kvinner i arbeidslivet Bedriftenes samfunnsansvar

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.1. Emnelister

- lesing av og arbeid med eit utval norsk litteratur

A. KJERNESTOFF

- et utvalg av noveller og dikt et utvalg samtidsorienterende tekster.

B. LITTERÆRE HOVUDPUNKT

1/5 eller meir) Både for a 1 og a 2 gjeld at arbeidet med litteraturhistoria må skje i samband med tekstlesinga.

B. TILVALSSTOFF › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.2. Arbeidsformer

Ein skal tileigne seg litteraturhistoriske kunnskapar omkring forfattar og tidbolk.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste for VKI › 3.2.4. Produksjon og arbeid (K)

Fremmendgjering Arbeidslivet i Noreg Sysselsetjing, arbeidsløyse Kvinner og arbeid Arbeidsmiljø, lønnssystem, lønnsskilnader Makt og innverknad i arbeidslivet: Eigarar, leiarar, arbeidstakarar, organisasjo- nar Konfliktar og samarbeid, regulering av styrkeforhold gjennom avtalar eller lovverket. Bl.a. tariffoppgjer/kampmiddel, bedriftsdemokrati, arbeidsmiljølova Kommentar: Første del av emnet skal gi innsikt i arbeid som ein viktig prosess i alle samfunn, og kva rolle arbeidet spelar for einskildmennesket …

D. Utviklingslandene og de industrialiserte land

Industrialiserte lands egenart Utviklingslands økonomiske og kulturelle situasjon Fordelingsspørsmålet