Fagstoff

I. Munnleg bruk av språket

- norrøn og mellomnorsk tid, bl.a. med noko av utgangspunktet for dialektutviklingar i norsk. Ei kort og enkel innføring i norrønt mål ut frå ein eller få lette norrøne tekstar, som berre tener til eksemplifisering

I. Munnleg bruk av språket

Dersom ein ønskjer det, kan ein leggje noko større vekt på språkhistorie, norrønt mål og dialektar.

HJELPEMIDLER

- Et utvalg av faglig stoff om språkhistorie, språkteori og språkbruk.

DET NORSKE POLITISKE SYSTEMET › 3.3.4. Den korporative kanalen (K)

I arbeidet med emnet kan ein ta utgangspunkt i faglege samanhengar frå VKI om organisasjonar i arbeidslivet (emne 4) og på den måten skape ein fagleg progresjon.

DET NORSKE POLITISKE SYSTEMET › 3.3.10. Kvinner i politikk og leiing (7)

Ei anna problemstilling som kan stå sentralt, er om kvinner vurderer og leiar etter andre verdiar enn menn når dei kjem i sentrale posisjonar (i politikken eller f.eks. som leiarar i arbeidslivet).

5. VURDERING › 6. HJELPEMIDLER

Dessuten bør en trekke inn «ressurspersoner», folk som sitter inne med verdifull tradisjon og/eller har god innsikt i f.eks. fortids yrkesliv.

C. ARBEIDSTEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.2. Arbeidsformer

Studiet av periode, tema, genre eller forfattarskap på det 3. årssteget vil ein med fordel kunne leggje opp som prosjekt.

2. MÅL › 2.2. Kommentarar til målet

Elevane må øve opp den språklege uttrykksevna gjennom varierte oppgåver og allsidig stoffutval. Dei bør arbeide med både norsk hovudmål og norsk sidemål, og leggje om lag like stor vekt på norsk munnleg og på norsk skriftleg.

5. VURDERING › 6. HJELPEMIDDEL

- eit godt utval av klassesett med norsk skjønnlitteratur på både hovudmålet og sidemålet

2. MÅL › 3. EMNE PLAN

gjennomgåing av norsk språkhistorie med innføring i og kjennskap til norrønt mål og norske dialekter, og dessuten noe kjennskap til de andre nordiske språkene.

C. ARBEIDSTEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.2. Arbeidsformer

Det same gjeld innføring i språkhistorie, norrønt mål og dialektar på det 2. årssteget.

C. ARBEIDSTEKNIKK

Det same gjeld innføring i språkhistorie, norrønt mål og dialektar på det 2. årssteget.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.1. Emnelister

- gjennomgåing av norsk språkhistorie med ei kort innføring i norrønt mål og norske dialektar og litt om sambandet mellom gammalnorsk/urnordisk og samisk, og noko kjennskap til dei andre nordiske språka

– gjennomgåing av norsk språkhistorie med innføring i norrønt mål og norske dialektar, og noko kjennskap til dei andre nordiske språka.

KULTURGEOGRAFI › 1. Jordbruket i Norge

157 Naturgeografiske forutsetninger, jordbruksgeografiske regioner, driftsenheter og eiendomsforhold, driftsmetoder, avkastning, økonomi og samvirke

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste for VKI › 3.2.4. Produksjon og arbeid (K)

Geografi felles allmenne fag har fleire emne som gir bakgrunn og fundament for ei djupare forståing av emnet produksjon og arbeid, bl.a. forholdet mellom naturressursar, befolkning, busetting og næringsliv og omfang og utbreiing av miljøproblem.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste for VKI › 3.2.4. Produksjon og arbeid (K)

- Variasjonar mellom ulike samfunnstypar: bl.a. formål for produksjonen, tek nologi/spesialisering, ressursar og økologisk perspektiv, kjønnsroller

C. Arealdisponering og miljøvern

- Miljøverdier og ressurser

Del 3 a › 2. MÅL

En bør bruke arbeidsstoff som gir elevene anledning til å sammenligne ulike framstillinger, eller seiv ta stilling til originalkilder.

I. Munnleg bruk av språket › 2. Formalkunnskap

Øving i ortografi og teiknsetjing Gjennomgåing og øving av ordklassar og setningslære Arbeid med orddanning, framandord og lånord

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.1. Emnelister

- undervisning i språkkunnskap, der ein arbeider inn viktige grammatiske omgrep, øver inn sentrale formalkunnskapar, får innføring i elementær stilistikk og drøftar aktuelle språkproblem.

Del 111 ca. 1/2 › C. SPRÅKET I BRUK › 3.3. Kommentarer til emnelista

Forhold som nevnt nedenfor kan undersøkes nærmere: Ordklassefrekvens, ordlengde, fordelingen mellom abstrakte og kon- krete, fremmede og hjemlige ord og vendinger setnings- og periodelengde (Lix-systemet) ulike typer av setninger og perioder, sideordning/underordning, syntetisk/analytisk leddstruktur forholdet aktiv—passiv uttrykksmåte skrivers holdning, rolle, hensikt En slik analysemetode vil elevene også ha nytte av når de seiv skriver.

Orddannelse, ordfamilier, ordklasser, etymologi, synonymer, fremmedord og lånord, faste ord og vendinger

DET NORSKE POLITISKE SYSTEMET › 3.3.11. Miljøpolitikk (T)

Ein kan konsentrere seg om ei bestemt sak i forhold til det politiske systemet, eller ein kan behandle miljøpolitikk meir allment.

Norsk historie etter 1945 er det også naturlig å gjennomgå sammen med det norske politiske system.

EMNEPLAN

Hovedvekten legges på de ideologier som har aktualitet i vår tid.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste for VKI › 3.2.12. Likestilling mellom kjønna (T)

— Forhold i dagens samfunn innanfor arbeids- og samfunnsliv, og i privatsfæren

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste for VKI › 3.2.4. Produksjon og arbeid (K)

Geografi felles allmenne fag har fleire emne som gir bakgrunn og fundament for ei djupare forståing av emnet produksjon og arbeid, bl.a. forholdet mellom naturressursar, befolkning, busetting og næringsliv og omfang og utbreiing av miljøproblem.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste for VKI › 3.2.2. Samfunn og kultur (K)

Kulturelle variasjonar blir også behandla i andre emne, som nr. 3 (sosialisering, der kulturelle variasjonar spesielt skal takast opp i familiestoffet), 4 (arbeid, produksjon), 5 (sosial ulikskap, fordeling av gode), 6 (kriminalitet) og 7 (tilvalsstoff om helse, trygd og sosial omsorg; korleis slike forhold er ordna i ulike samfunn).

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste for VKI › 3.2.4. Produksjon og arbeid (K)

- prinsipp bak velferdsstaten: Ikkje berre sosial nødhjelp, men også tryggleik i risikosituasjonar, likt kvalitetsnivå for alle på viktige sosiale ytingar, omfordeling Kommentar: Dette emnet kan ein sjå som ei vidareføring av det førre emnet, som handlar om arbeid og produksjon.

C. Privatrett › 3. Samfunnsøkonomi

- Produksjon og forbruk, varer og tjenester

C. Arbeidsteknikk

Samtidig gis en kort og enkel innføring i norrønt mål ut fra én eller få lette norrøne tekster, som bare tjener til eksemplifisering

B. LITTERÆRE HOVUDPUNKT

Stoffet skal ein i hovudsak ta frå tida før 1900 og stort sett lese det som oversiktslesing.

2. MÅL › lærestoff. › 3.3. Kommentarer til emnelista › 3.3.3. Den andre norske målformen

Elevene skal ikke ha skriftlig opplæring i den andre norske målformen, men ca. en fjerdedel av tekstene bør være i denne.

B. LITTERÆRE HOVUDPUNKT › 2. Samisk litteratur og litteratur frå andre land

2 er ikkje bunde til nokon bestemt litterær periode eller genre.) Anten 3 Periodestudium (epokestudium) (T.d. mellomalderen, dansk-norsk felleslitteratur, periodar i det 19. eller 20. hundreåret.) Utvalet av litteratur må vere så omfattande at det fangar inn vesentlege sider ved den perioden (epoken) eleven vel.

2. MÅL › 2.1. Kommentar til målene

Elevene må få forståelse for prosesser som ligger bak befolkningsendringer, urbanisering, næringsutvikling og regional fordeling av ressurser.

D. Utviklingslandene og de industrialiserte land

I tredje år (Alternativ B) brukes vel 3 uketimer på tida etter ca. 1850 i Norges historie og verdens historie.

Samfunnsfag › I. Nordens historie › 3.3. Kommentar til arbeidsstoffet i historie

Når en skildrer europeernes møte med ikke-europeiske folk, f.eks. under de store oppdagelser, imperialismen og nasjonale reisninger mot kolonimakten, må elevene få en følelse av hvordan begivenhetene fortonte seg fra de ikke-europeiske folks synspunkt.

Asia, Afrika, Midt-Østen og Latin-Amerika etter ca. 1870

5. VURDERING › 6. HJELPEMIDDEL

… inntalte på band og teksthefte til prøvene eit godt utval av sakprosastoff i klassesett oppslagsbøker og andre hjelpebøker for opplæringa i språkkunnskap og litteraturhistorie, både i elevbiblioteket og i klassebiblioteket eit godt utval av norsk skjønnlitteratur, særleg nyare litteratur, i enkeltbind i skolebiblioteket tekniske hjelpemiddel som lydbandspelar/kassettspelar, platespelar, skriveprojektor, (overheadprojector), filmapparat, diasframvisar, og høve til å kopiere tekstar og bilete.

2. MÅL › 2.2. Kommentarar til målet

Undervisninga i litteraturkunnskap og litteraturhistorie skal ein knyte til sjølve litteraturlesinga.

5. VURDERING › 6. HJELPEMIDDEL

- godt utval av klassesett med norsk skjønnlitteratur både på nynorsk og bokmål

2. MÅL

- tilegne seg kunnskap om menneskenes liv i forskjellige historiske perioder og deler av verden og få forståelse av hvordan vår egen tids samfunnsformer og kultur er blitt til

2. MÅL

… samfunn i Norden få øving i å oppfatte og oppleve ulike slag litteratur, føresetnader for å lese med rikare utbyte, og få større interesse for verdifull lesnad skaffe seg kjennskap til norsk litteratur og til viktige periodar i norsk litteraturhistorie, noko kjennskap til dansk og svensk språk og litteratur og til verk frå verdslitteraturen få noko kjennskap til stilistiske verkemiddel

Samfunnsfag › I. Nordens historie › 3.3. Kommentar til arbeidsstoffet i historie

Når en skildrer europeernes møte med ikke-europeiske folk, f.eks. under de store oppdagelser, imperialismen og nasjonale reisninger mot kolonimakten, må elevene få en følelse av hvordan begivenhetene fortonte seg fra de ikke-europeiske folks synspunkt.

Del III ca. 1/2 › A. ELEMENTÆR INNFØRING I SPRÅKVITENSKAP

189 Språktyper og språkætter: Forholdet dialekt/språk, språkætter og språkslektskap, syntetisk og analytisk språk Språket som system: Fonemer og morfemer, prosodiske elementer, trykk og tonelag, kvantitet og kvalitet Ord: Orddannelse, ordfamilier, ordklasser, etymologi, synonymer, fremmedord og lånord, faste ord og vendinger Syntaks: Tid — tempus, modale forhold, kongruens, ordstilling.

DET NORSKE POLITISKE SYSTEMET › 3.3.11. Miljøpolitikk (T)

emne 9.) Jamvel om emnet her er oppført under «Det norske politiske systemet», er det ikkje til hinder for å knyte det heilt eller delvis til «Internasjonal politikk».

I. Munnleg bruk av språket

- tida etter 1830, med vekt på å forstå språkpolitikk og målkløyving i Noreg fram til våre dagar

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste for VKI › 3.2.2. Samfunn og kultur (K)

Norske forhold skal trekkjast inn i undervisninga om urbefolkning og om innvandrarar.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste for VKI › 3.2.3. Sosialisering (K)

… av familien lagd til sosialiseringsemnet, ikkje til eit eige obligatorisk familieemne. Undervisninga i emne 3 må derfor også gi rom for andre sider ved familien enn sosialiseringsfunksjonen. Det sosialantropologiske perspektivet hører med. Ein del anna sentralt stoff om familien (f.eks. familieproblem) vil som regel vere grundig gjennomgått både i ungdomsskolen og i samfunnslære på 1. årstrinn. Som tilvalsstoff er det …