Fagstoff

I. Munnleg bruk av språket › 2. Språksosiologi

- Sjå på korleis tospråkleg livssituasjon kan tene elevane i arbeidet med norsken både munnleg og skriftleg

C. Arbeidsteknikk .

Dessuten kreves en grundigere innføring i dialektene, idet om lag 5 sider dialektprøver fra ulike kanter av landet blir gjennomgått.

I. Munnleg bruk av språket

Dessutan blir det kravt ei grundig innføring i dialektane, idet ein skal gå igjennom om lag fem sider dialektprøver ekstra frå ulike kantar av landet.

EMNEPLAN › 3.1. Målets konsekvenser for utvalg av fagstoff

- Ordklasse-frekvens, ordlengde, fordelingen mellom abstrakte og konkrete, fremmede og hjemlige ord og vendinger

D. Hydrologi › 6. Industri

- Utvikling og struktur

KULTURGEOGRAFI › 5. Industri og energi

5. Industri og energi Norske energiproblemer

D. Hydrologi › 6. Industri

6. Industri

Samfunnsfag › EPOKER

2. Industriell revolusjon og industrialisme fram til ca. 1870 3.

Samfunnsfag › KULTURGEOGRAFI

Uten å overbetone det naturdeterministiske syn må en likevel knytte forbindelsen til naturgeografiske forhold.

Del 1 › FORORD › 1. MÅL OG MIDLER

Undervisningen må ha som mål å gi orientering og kunnskap som setter elevene i stand til selv å vurdere hvordan en kan snu utviklingen.

Del 1 › FORORD › 3. SKOLESAMFUNNET

Den enkelte skole skal ha egne rådsorganer for elever, lærere og andre tilsatte. For hver skole skal det dessuten være et skoleutvalg, som skal ha den høyeste myndighet i skolen på en rekke områder.

Del 1 › FORORD › 4. ORDNINGEN AV DEN VIDEREGÅENDE SKOLEN

For å imøtekomme disse krav må undervisningstilbudet i videregående skole ordnes innenfor en forholdsvis vid ramme.

tiden etter 1830, med vekt på forståelse for språkpolitikk og målkløyving i Norge fram til våre dager

C. Arbeidsteknikk

Innføring i og kjennskap til viktige deler av norsk språkhistorie, med vekt på norrøn og mellomnorsk tid, bl. a. med noe av utgangspunktet for dialektutviklinger i norsk.

I. Munnleg bruk av språket

Språkhistorie, norrønt mål og norske dialektar Innføring av viktige delar av norsk språkhistorie, med vekt på

A. SPRÅKLEGE HOVUDPUNKT

Noko kjennskap til dei viktigaste dialekttrekka i Noreg (jamvekt, tjukk 1, palatalisering, blaute konsonantar) og til dei viktigaste dialektgrensene, for at elevane skal forstå og respektere det folkelege talemålet betre, og gjennom det få større språkleg toleranse.

I. Munnleg bruk av språket

Dessutan blir det kravt ei grundig innføring i dialektane, idet ein skal gå igjennom om lag fem sider dialektprøver ekstra frå ulike kantar av landet.

I. Munnleg bruk av språket › 2. Formalkunnskap

Øving i ortografi og teiknsetjing Gjennomgåing og øving av ordklassar og setningslære Arbeid med orddanning, framandord og lånord

I. Kommunikasjon - forståing og teori › 11. Språket i bruk

- øving i korrekt målbruk auka innsikt i setnings- og periodebygnad

2. MÅL

23 Sak/situasjonsbestemte oppgaver Saklig skildring (utgreiing, beskrivelse, orientering) Oversettelse Rapport, referat (fra tekster), resymé (sammendrag) Kommentar (til tekster og båndopptak) Referat (fra båndopptak og foredrag) Oversikt Personlig pregede fremstillinger Skildring, skisse Fortelling Oversettelse Brev, leserbrev Personlig formet essay Tolking av litterær tekst Novelle, dikt, collage Resonnerende fremstillinger: Enklere resonnerende oppgaver (evt. med dokumentasjon) Enkle tolkinger og presiseringer Yrkespregede oppgaver: Forretningsbrev …

Samfunnsfag › 4. ARBEIDSMÅTER › 4.2. Arbeids- og undervisningsformer

… liste inneholder forslag til noen temaer: Mat og klær Hus og boligforhold, byggeskikker Tro og overtro Kunst og håndverk (begrenset i tid) Stavkirkene Utviklingen av båttyper Redskaper og driftsmåter i jordbruket Trelasthandelen, hollendertiden (1600-tallet) Kommunikasjoner De eldste byene, urbanisering Kramkarer og landhandel Haugianismen Thranitterbevegelsen Husmennene (plikter, ytelser, kår) Kvinnens stilling (kvinnebevegelsens begynnelse, formell frigjøring av kvinnene, kvinner i arbeidslivet osv.)

C. Norsk utenrikspolitikk

Også sivile saker må tas opp i denne sammenheng.

D. Beslutningsprosesser

Offentlige myndigheter og andre aktører Forvaltningsloven, Sivilombudsmannen, trygderetten E. Fordeling av goder og byrder

C. Norsk utenrikspolitikk

- Forsvarets funksjoner og oppbygging

Del 3 a › 2. MÅL

… innføring i det moderne norske samfunns politiske, sosiale og kulturelle forhold og forståelse av samspillet mellom disse, — utvikle forståelse av de forutsetninger som ligger til grunn for et ordnet samfunnsliv, og de faktorer som bidrar til å bevare og forandre en samfunnsform, — utvikle kritisk og ansvarsbevisst holdning til samfunnsspørsmål, respekt for særpreget til vårt eget samfunn og samtidig …

OBLIGATORISKE EMNER › 2. Politikk

- Forfatninger, statsmakt og menneskerettigheter Ulike politiske systemer B. Politisk deltaking Valgordninger og representasjon

D. Hydrologi › 1. Politikk

- Andre organisasjoner og politiske pressgrupper, arbeidslivets organisasjoner, tariff-forhandlinger C. Politiske institusjoner, myndighetsorganer Nasjonalforsamlingen : rekruttering, organisasjon, funksjoner Regjeringen : rekruttering, forholdet til andre politiske organer. Parlamentariske og ikkeparlamentariske systemer

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste med arbeidsstoff og kommentarer

Det er naturlig å diskutere hva som menes med politisk virksomhet, og vise at dette angår den enkelte.

2. MÅL › 2.1. Kommentarer til målene

Målene for samfunnslære er bestemt av den overordnede målsetting for den videregående skole: Med utgangspunkt i elevenes forestillingsverden å skape innsikt og forståelse for samfunnets tradisjoner, institusjoner og funksjoner, forberede for samfunnslivet ved å utvikle lyst og evne til å delta aktivt i samfunnsmessige sammenhenger.

Samfunnsfag › KULTURGEOGRAFI

Ressurser og næringsveier Behandlingen av disse emner bør først og fremst være rettet mot næringslivets aktuelle situasjon og plass i samfunnet.

KULTURGEOGRAFI › 6. Tjenesteytende næringer

- Byttehusholdning - markedsplasser - pengehusholdning Varehandel i Norge Transport i Norge

D. Hydrologi

- Utviklingstendenser

EMNER TIL VALG › 6. Arbeidslivet

Arbeidsforhold i vårt samfunn Arbeidsavtaler Eiendoms- og maktforhold Ansattes medinnflytelse Kvinner i arbeidslivet Bedriftenes samfunnsansvar

Samfunnsfag › KULTURGEOGRAFI › 6. Tjenesteytende næringer

- Byttehusholdning - markedsplasser - pengehusholdning Varehandel i Norge Transport i Norge Andre servicenæringer Utenrikshandel verdenshandel. Sammensetning og forutsetninger, betalingsbalanse, eksport og import

C. Norsk utenrikspolitikk

- Forsvarets funksjoner Norge og internasjonalt samarbeid Norge og u-land 3.2.3.2 Kommentar til arbeidsstoffet i samfunnskunnskap Leseplan - valg av stoff Undervisningen i samfunnskunnskap skal gi kunnskaper om og forståelse av samspillet mellom krefter i samfunnet. Elevene må lære visse fakta og forstå begreper som ofte brukes, og lære å skille mellom saklige opplysninger og propaganda. De fire første emneområdene …

C. Norsk utenrikspolitikk

… 3. Fordypningslesning, epoker eller temaer: Ca. 50 timer Følger man alternativ A, må man regne med de laveste tallene, fordi man mister flere timer i 3. klasse. I verdenshistorie er fordypningslesningen det vesentlige. Oversikts lesningen skal bare gi en viss sammenheng mellom fordypningsemnene, og den skal ikke regnes med til eksamenspensum. Tyngdepunktet for oversiktslesningen vil avhenge av hvilke emner man …

Samfunnsfag › I. Nordens historie › 11. Verdenshistorie

Alternativ 1. Tida fram til ca. 1850 leses i sammenheng som en sammenhengende oversikt der alle hovedperioder må være med.

Samfunnsfag › I. Nordens historie

En slik lesning av historien kan oppfattes som en mellomting mellom den sammenhengende oversiktslesningen og epokelesningen.

Samfunnsfag › I. Nordens historie › 11. Verdenshistorie

162 En bør ta hensyn til å få en sammenheng mellom epokene og få sammenheng mellom stoffet i verdenshistorien og Norgeshistorien.

Kulturkollisjoner.

2. MÅL

Til ekstensiv lesning kan elevene også velge utenlandsk litteratur som er oversatt til norsk, helst fra elevenes eget morsmål, evt. nasjonalspråk.

B. LITTERÆRE HOVUDPUNKT

… 1 Mellomalder og folkedikting: Eit prosaverk, (t.d. (utdrag av) ei ættesoge eller utdrag frå Snorres Kongesoger eller frå Gylfaginning) (ca. 10 s.) Eit eddakvad eller utdrag frå eit eddakvad Ei folkevise Eventyr og segner (10 s.) Dansk-norsk felleslitteratur: 1-2 dikt (eller prosastoff i tilsvarande omfang) Det 19. hundreåret: Eit større verk Eit utval dikt (5-10 s.) Eit utval korte tekstar …

Del 111 ca. 1/2 › B. NORSK SPRÅK I UTVIKLING

Faktorer som kan ha påvirket utviklingen Lydlige og grammatiske forhold Endringer i ordforråd og ordbetydninger Sosiologiske forhold Kulturell utvikling og forbindelse Språkpolitiske vedtak Normskapende faktorer i tale og skrift Tradisjon Offisiell språkbruk, rettskrivningsnormaler Dialekter Sosiale og økonomiske hensyn Personlig språkfølelse Geografiske forhold og kommunikasjon, administrative inndelinger og administrasjonsmål

A. SPRÅKLEGE HOVUDPUNKT

Dersom ein ønskjer det, kan ein leggje noko større vekt på språkhistorie norrønt mål og dialektar.

EMNEPLAN › 2. klasse › 1. Sosial åtferd og sosialiseringsprosessen

- Rase 4 F amilien Kjernefamilie, storfamilie Ekteskapsformer, slektskap og familie i andre kulturer Familiens funksjoner i vårt samfunn Rolle forde lingen i familien

C. Norsk utenrikspolitikk

Hovedvekten legges på norsk historie, men de øvrige nordiske land trekkes inn der det er naturlig.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste med arbeidsstoff og kommentarer

Hva betyr tradisjon og religion i et samfunn med mange og motstridende normsendere?

2. MÅL › 3. EMNE PLAN

Dessuten bør også elevenes studieretning så langt det er naturlig, tas med når det gjelder utvalg av stoff og aktiviteter.

I. Munnleg bruk av språket › 2. Formalkunnskap

Øving i ortografi og teiknsetjing Gjennomgåing og øving av ordklassar og setningslære Arbeid med orddanning, framandord og lånord Skjerping av sansen for ordvalørar

Del 1 › FORORD › 1. MÅL OG MIDDEL › 1.6. Hjelp til elevane i deira personlege utvikling

Å utvide kjennskapen til og forståinga for dei demokratiske ideane vil ikkje berre seie å gjere elevane kjende og fortrulege med desse og korleis dei kjem til uttrykk gjennom dei politiske organa våre.