Fagstoff

B. INTERNASJONAL POLITIKK › 3. Norsk utenrikspolitikk

- Nordisk og internasjonalt samarbeid Norge og u-land 3.3 Kommentar til emnelista Emnelista må ikke oppfattes som en disposisjon for lærebøker eller for rekkefølgen av einer i undervisningen. Det er imidlertid meningen at alle de emner som er nevnt, skal behandles innenfor rammen av det årskurs der de står oppført. Punktene i emnelista har forskjellig karakter og vil kreve ulik …

C. Norsk utenrikspolitikk

Fra det norske politiske system fører tråden videre til det internasjonale samfunn.

Lære de viktigste kjennetegn på utvikling, og deres begrensninger.

Den sikkerhetspolitiske debatten gir ulike svar. Hva sier de som satser på et sterkere forsvar? Hva sier fredsbevegelsen?

B. LITTERÆRE HOVUDPUNKT › 2. Litteratur frå andre land

20 s.) (Om ein ønskjer det, kan ein ta dei 20 sidene frå heile verk.) Eitt verk (eller 40 s. korte tekstar) frå ikkjenordisk litteratur (i omsetjing) (Stoff frå pkt.

A. KJERNESTOFF

Dersom begge dei valde diktverka er på hovudmålet, må ein halvpart av lyrikken det novellistiske stoffet og sakprosaen vere på sidemålet.

Stoffet under b kan også hentes fra andre lands litteratur, og fra ulike genrer som f. eks.: dokumentarlitteratur, kriminallitteratur, biografier, populærvitenskapelige skrifter, science fiction, reisebeskrivelser.

Hovedtyngden av den litteraturen som leses dette året, hentes fra 20. århundre.

B. LITTERÆRE HOVUDPUNKT › 2. Litteratur frå andre land

2 er ikkje bunde til nokon bestemt litterær periode eller genre.) Anten 3 Periodestudium (epokestudium) (T.d. mellomalderen, dansk-norsk felleslitteratur, periodar i det 19. eller 20. hundreåret) Utvalet av litteratur må vere så omfattande at det fangar inn vesentlege sider ved den perioden (epoken) eleven vel.

Del 111 ca. 1/2 › B. NORSK SPRÅK I UTVIKLING

Faktorer som kan ha påvirket utviklingen Lydlige og grammatiske forhold Endringer i ordforråd og ordbetydninger Sosiologiske forhold Kulturell utvikling og forbindelse Språkpolitiske vedtak Normskapende faktorer i tale og skrift Tradisjon Offisiell språkbruk, rettskrivningsnormaler Dialekter Sosiale og økonomiske hensyn Personlig språkfølelse Geografiske forhold og kommunikasjon, administrative inndelinger og administrasjonsmål

2. MÅL › 3. EMNEPLAN › 3.2. Emneliste › 3.2.0. Generelt om dei tre årsstega

… språket munnleg og skriftleg Ein bør freiste å bruke dei tilknytingspunkta som finst mellom dei to bruksområda undervisning i språkkunnskap, der ein arbeider inn viktige grammatiske omgrep, øver inn sentrale formalkunnskapar, får innføring i elementær stilistikk og drøfter aktuelle språkproblem gjennomgåing av norsk språkhistorie med innføring i norrønt mål og norske dialektar, og noko kjennskap til dei andre nordiske språka.

2. MÅL › 3. EMNE PLAN

innføring i og kjennskap til sentrale deler av norsk litteraturhistorie, med utsyn til nordisk litteratur og til verdenslitteraturen for øvrig.

2. MÅL

- skaffe seg kjennskap til norsk litteratur og til viktige periodar i norsk litteraturhistorie, noko kjennskap til dansk og svensk språk og littera- tur og til verk frå verdslitteraturen

Del 1 › FORORD › 1. MÅL OG MIDDEL › 1.1. Grunnskolen og den vidaregåande skolen

Den vidaregåande skolen skal vere open for all ungdom, og alle skal i prinsippet stå fritt til å velje utdanningsveg.

Del 1 › FORORD › 4. ORDNINGEN AV DEN VIDEREGÅENDE SKOLEN

Den videregående skolen stiller elevene overfor en del valg: Elevene må blant annet velge studieretning, og innenfor den enkelte studieretning må de velge linje.

Del 1 › FORORD › 4. ORDNINGEN AV DEN VIDEREGÅENDE SKOLEN

Rammen må være slik at den gir mulighet for endringer i faglig innhold, fagkombinasjoner og arbeidsmåter Skolen må være ordnet slik at den gir elevene anledning til å velge og til eventuelt seinere å endre den fagkombinasjonen de har valgt.

Del 1 › FORORD › 1. MÅL OG MIDDEL › 1.1. Grunnskolen og den vidaregåande skolen

Som andre elevar skal også elevar som har vanskar på grunn av fysiske eller psykiske funksjonshemmingar, sjølv velje utdanningsveg i den vidaregåande skolen.

Del 3 a › 2. MÅL

De politiske idéene må ses i en historisk sammenheng, og idéenes samfunnsmessige funksjon må komme klart fram.

DET NORSKE POLITISKE SYSTEMET › 3.3.8. Offentlege politiske institusjonar og forvaltningsorgan

- Sametinget

Samfunnskunnskap › OVERSIKT OVER LÆRESTOFFET

- Former for deltaking og engasjement Valg av valgordninger, referendum, representasjon og representasjons- teorier Velgeratferd Partisystemer Partienes struktur og funksjon Andre organisasjoner og politiske pressegrupper 3.

Samfunnskunnskap › OVERSIKT OVER LÆRESTOFFET

- Domstolene: rekruttering, jus og politikk 4. Beslutningsprosesser: Aktører og berørte i utredningsarbeid og planlegging Hvilke muligheter har de til å gjøre sin innflytelse gjeldende? Problemer, virkemidler og ressurser innenfor en begrenset sektor av offentlig politikk som illustrasjon av beslutningsprosesser: distrikts-

Samfunnskunnskap › OVERSIKT OVER LÆRESTOFFET

- Forvaltningsorganer: rekruttering, funksjoner og lojalitet. Kontroll med forvaltningen

I. Munnleg bruk av språket

(Inntil tre av desse sidene kan vere nyislandsk.) Dersom ein ønskjer det, kan ein leggje noko større vekt på språkhistorie, norrønt mål, dialektar og språksosiologi.

2. MÅL › 3. EMNEPLAN › 3.2. Emneliste › 3.2.0. Generelt om dei tre årsstega

… språket munnleg og skriftleg Ein bør freiste å bruke dei tilknytingspunkta som finst mellom dei to bruksområda undervisning i språkkunnskap, der ein arbeider inn viktige grammatiske omgrep, øver inn sentrale formalkunnskapar, får innføring i elementær stilistikk og drøfter aktuelle språkproblem gjennomgåing av norsk språkhistorie med innføring i norrønt mål og norske dialektar, og noko kjennskap til dei andre nordiske språka.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste for VKI › 3.2.4. Produksjon og arbeid (K)

- Variasjonar mellom ulike samfunnstypar: bl.a. formål for produksjonen, tek nologi/spesialisering, ressursar og økologisk perspektiv, kjønnsroller

EMNEPLAN

A. Tilvalgskurs (komponent II) 1. Politisk idéhistorie (ca. 30 timer) a) Følgende tenkere og retninger er pensum Platon, Aristoteles Machiavelli Grotius, Locke Montesquieu, Rousseau Konservatisme Økonomisk og politisk liberalisme Sosialisme (sosialdemokrati, marxisme - leninisme maoisme) Anarki sme Fascisme, nazisme Populisme b) Ideologienes funksjoner; helhetsløsninger, tilsløring av maktforhold, legitimering av holdninger og handlinger.

VARIANT B

En må imidlertid sørge for at det får den plass som er forutsatt (30-40 timer).

2. MÅL › 2.1. Kommentarar til målet

Når det gjeld litteraturlesinga, må ein velje stoffet med det siktemålet at det skal fremje den personlege voksteren og mognaden hos elevane og gjere dei glade i å lese.

C. ARBEIDSTEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.2. Arbeidsformer

Også i ein del større verk vil det vere behov for fordjuping.

I. Munnleg bruk av språket

Analysen knyter seg til ein eller fleire tekstar (dikt, novelle, utdrag).

4. ARBEIDSMÅTER › 4.2. Arbeids- og undervisningsformer

… gjøre stoffet mer levende. Nedenstående liste inneholder forslag til noen temaer: Mat og klær Hus og boligforhold, byggeskikker Tro og overtro Kunst og håndverk (begrenset i tid) Stavkirkene Utviklingen av båttyper Redskaper og driftsmåter i jordbruket Trelasthandelen, hollendertiden (1600-tallet) Kommunikasjoner De eldste byene, urbanisering Kramkarer og landhandel Haugianismen Thranitterbevegelsen Husmennene (plikter, ytelser, kår) Kvinnens stilling (kvinnebevegelsens begynnelse, formell frigjøring av …

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste for VKI › 3.2.9. Utdanning og skole (T)

Kommentar: Her kan ein ta opp andre sider ved utdanning enn dei som er nemnde i emne 3 (sosialisering).

DET NORSKE POLITISKE SYSTEMET › 3.3.8. Offentlege politiske institusjonar og forvaltningsorgan

Det kan også vere aktuelt å gå inn på trekk ved personell/valde i somme av institusjonane.

INTERNASJONAL POLITIKK › 3.3.15. Åtferd i internasjonal politikk (K)

Aktørar i det internasjonale politiske systemet, og deira kapasitet og verkemiddel: statar, internasjonale organisasjonar, fleirnasjonale selskap, medium, internasjonal opinion Ideologi, moral og utanrikspolitikk Forholdet mellom stormakter og småstatar Kommentar: Emnet tek for seg dei viktigaste aktørane i internasjonal politikk.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste for VKI › 3.2.4. Produksjon og arbeid (K)

(Kan veljast som tilvalsstoff, sjå emne 7.) Det er også naturleg å komme inn på forholdet mellom ulike private ordningar (bl .a. kommersielle) og offentleg engasjement.

2. MÅL › 2.2. Kommentarar til målet

Undervisninga i litteraturkunnskap og litteraturhistorie skal ein så langt det er mogeleg knyte til sjølve litteraturlesinga.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF

Elevane skal også øve seg i å oppfatte dansk og svensk tale, og dei bør få høve til å lese noko av desse grannelanda sin litteratur på originalspråket.

I. Munnleg bruk av språket

Ei kort og enkel innføring i norrønt mål ut frå ein eller få lette norrøne tekstar, som berre tener til eksemplifisering tida etter 1830, med vekt på å forstå språkpolitikk og målkløyving i Noreg fram til våre dagar noko kjennskap til dei andre nordiske språka, t.d.

Svensk litteratur i original (ca. 20 s.)

Del 3 a › 2. MÅL

- Bedriftsdemokrati — Arbeidsmiljø

I. Munnleg bruk av språket

Noko kjennskap til dei viktigaste dialekttrekka i Noreg (jamvekt, tjukk 1, palatalisering, blaute konsonantar) og til dei viktigaste dialektgrensene, for at elevane skal forstå og respektere det folkelege talemålet betre, og gjennom det få større språkleg toleranse.

B. TILVALSSTOFF

B. TILVALSSTOFF dialektane våre gruppespråk

Del 3 a › 2. MÅL

… til kriminalitet Kriminalitet i Norge i dag — Omfang og typer — utviklingstendenser — Registrert/skjult kriminalitet — Tradisjonell/moderne kriminalitet — Samfunnets reaksjoner på lovbrudd: Myndighetenes reaksjoner og uoffisielle reaksjoner — Rehabiliteringsproblemer Straff — Ulike syn på straffens hensikt og virkninger — Lovbrudd og reaksjonsformer Lovbrudd/straff og sosial tilhørighet 8 Helse og samfunn Kort historikk og utviklingstendenser Hvordan omsorgsfunksjoner ivaretas i …

D. Beslutningsprosesser › 5. Kriminalitet

Kriminalitet som en spesiell type avvik Forbrytelsenes hyppighet, sosialgruppene, ungdomskriminalitet Straffereaksjoner, begrunnelse for straff

EMNEPLAN › 3.1. Målets konsekvenser for utvalg av fagstoff

Syntaks: Tid - tempus, modale forhold, kongruens, ordstilling. Gjennomgåes i det omfang læreren finner det nødvendig.

B. LITTERÆRE HOVUDPUNKT › 2. Samisk litteratur og litteratur frå andre land

10 s.) (Om ein ønskjer det, kan ein ta dei 20 sidene frå heile verk.) Eitt verk i omsetjing (eller ca. 40 s. kortare tekstar) som ikkje er på svensk eller dansk (Stoff frå pkt.

2. MÅL › 3. EMNEPLAN › 3.3. Kommentarar tii emnelista

Spesielt må ein leggje vekt på ordval og setningsbygnad, bla. for å gjere kvar elev klar over hans eigen språkbruk og på den måten skape ei aktiv holdning til skriftleg bruk av språket.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF

K Regional ulikhet i næringsutvikling Sammenheng mellom næringsutvikling og befolkningsutvikling, med spesiell vekt på konsekvenser for fraflyttingsområder i Norge.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste for VKI › 3.2.2. Samfunn og kultur (K)

- Samfunn og kultur sett i forhold til natur- og ressursgrunnlaget Kultur som kjenneteikn for menneskesamfunnet Kulturelle variasjonar Møte mellom kulturar: — ulike reaksjonsmåtar, f.eks. etnosentrisme/kulturrelativisme, rasisme, assimilering, integrering, segregering

Del 111 ca. 1/2 › A. ELEMENTÆR INNFØRING I SPRÅKVITENSKAP

… Fonemer og morfemer, prosodiske elementer, trykk og tonelag, kvantitet og kvalitet Ord: Orddannelse, ordfamilier, ordklasser, etymologi, synonymer, fremme dord og lånord, faste ord og vendinger Syntaks: Tid - tempus, modale forhold, kongruens, ordstilling. Gjennomgås i det omfang læreren finner det nødvendig Semantikk: Ordenes betydningsomfang, flertydighet og kontekst, definisjoner Forholdet tale/skrift: Fonemer/bokstaver, prinsipper for staving, fonemisk/fonematisk skrift, historisk/etymologisk staving, internasjonal staving