Fagstoff

I. Nordens historie › 4. Romerriket (fram til Vestromerrikets fall)

4. Romerriket (fram til Vestromerrikets fall) b) Middelalderen

2. MÅL

- tileigne seg kunnskap om korleis det norske samfunnet er bygd opp og fungerer, og om grunntrekk i det internasjonale samfunnet

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste for VKI › 3.2.6. Kriminalitet (K)

- Offera Reaksjonar på kriminalitet — Oppbygginga av reaksjonssystemet (politi, domstolar, fengsel osv.)

2. MÅL

I eit slikt samspel ligg dg forståing av korleis språket fungerer i ulike situasjonar, og språket som ein praktisk reiskap i dagleg bruk.

Del 3 a › 2. MÅL

- Valgordninger, stemmerettsregler, referendum, representasjon og representasjonsteorier — Velgeratferd Den korporative kanal: Interesseorganisasjoner, utvikling, struktur og funksjon - Korporative elementer i systemet Andre former for politisk deltaking: Ulike typer ad-hoc organisasjoner og aksjoner. Sivil ulydighet.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste med arbeidsstoff og kommentarer

Det er naturlig å diskutere hva som menes med politisk virksomhet, og vise at dette angår den enkelte.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.3. Emneliste for VKII › 3.3.1. Politikk (K)

Det bør leggjast vekt på grunngivingane for forholdet individ/stat og gruppe/stat i dei systema som blir tekne opp, også i historisk perspektiv.

DET NORSKE POLITISKE SYSTEMET › 3.3.8. Offentlege politiske institusjonar og forvaltningsorgan

Eit anna problem som kan takast opp i dette emnet, dersom det ikkje blir drøfta andre stader, er styringsproblem i demokratiske statar, f.eks. i forhold til utviklinga i korporativ retning (jf. emne 4).

Samfunnskunnskap › OVERSIKT OVER LÆRESTOFFET

- Kommunale og fylkeskommunale myndigheter: rekruttering, funksjoner, lokalt selvstyre, interkommunalt samarbeid, fylkeskommuner, forholdet til rikspolitikken

2. Politisk deltaking - Former for deltaking og engasjement - Valg og valgordninger, referendum, representasjon og representasjonsteorier - Velgeratferd - Ett-partisystem og flerpartisystem - Partienes

DET NORSKE POLITISKE SYSTEMET › 3.3.8. Offentlege politiske institusjonar og forvaltningsorgan

Det kan også vere aktuelt å gå inn på trekk ved personell/valde i somme av institusjonane.

C. Litteratur › 4. ARBEIDSMÅTAR

I tillegg kan det vere aktuelt å lese skjønnlitterære tekstar som fordjupingslesing med tanke på å samtale om innhaldet og synsmåtane i teksten.

Det stoffet som er oppført under a, skal alle arbeide med i løpet av det tredje året.

A. KJERNESTOFF

- eit utval lyrikk

B. LITTERÆRE HOVUDPUNKT

10 s.) Eit eddakvad eller utdrag frå eit eddakvad Ei folkevise Eventyr og segner (10 s). Halvparten av desse må hentast frå samisk tradisjon Dansk-norsk felleslitteratur: 1-2 dikt (eller prosastoff i tilsvarande omfang) Det 19.

Svensk litteratur i original (ca. 20 s.)

B. LITTERÆRE HOVUDPUNKT

1 og 2, og anten 3 eller 4 er kjemestoff. 1. Det 20. hundreåret Ein roman eller eit drama Eit utval noveller, essay og sakprosa (ca. 20 s.)' Eit utval dikt (10 s.)

C. Litteratur

Her må elevane få lese litteratur (dikt. noveller, forteljingar/romanar, sakprosa) som dei kan ha glede av. og som kan gje dei innsikt i forhold og problem som har med samfunnet og det allmennmenneskelege a gjere.

B. TILVALSSTOFF

- triviallitteratur — svensk og dansk litteratur

I. Munnleg bruk av språket

- tida etter 1830, med vekt på å forstå språkpolitikk og målkløyving i Noreg fram til våre dagar

2. MÅL

- få en kort orientering om den norske språksituasjonen i det 19. og 20. århundre og en enkel orientering om språkslektskapet i europeisk og indo-europeisk sammenheng

B. LITTERÆRE HOVUDPUNKT

Litteraturlesing på det 2. årssteget har to hovudfunksjonar.

C. ARBEIDSTEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.3. Undervisningsformer

Litterære verk kan ein gjerne lese ved langlekse (prosjektarbeid).

Utvalget leses dels som fordypningslesning, dels som oversiktslesning.

2. MÅL

I arbeidet med skjønnlitteraturen er det viktig å oppøve elevenes sans for litterære virkemidler og forståelse for sammenheng og mening i litteraturen.

2. MÅL › 3. EMNEPLAN › 3.2. Emneliste

- lesing av og arbeid med eit utval norsk litteratur

Viktige historiske begivenheter som har påvirket befolkningsutviklingen.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF

… Flytting i Norge geografiske nivåer. Historisk oversjøisk flytting. Arbeidsvandringer i dag: Innvandring til Norge og Europa. Kunnskap om innvandrerne og deres problemer, både i hjemland og i Norge. T Flytting internasjonalt T Flyktninger Forhold i hjemlandet som skaper flyktninger (politiske flyktninger, miljøflyktninger). Problemer i mottakerlandene. Endringer i byene og utkantene/landsbygda. Økonomiske årsaker og konsekvenser. Urbanisering T Urbaniseringsproses sen K Storbyvekst …

TEMAER › 12. Billedkunsten gjennom tidene › 3.3.3. Kommentar til arbeidsstoffet i historie

Det målet en bør sikte mot, er at elevene skal lære å lese historiske framstillinger sporrende og kritisk.

B. TILVALSSTOFF › 3.3. Kommentarar til emnelista › 3.3.2. Litteraturlesing

Sakprosatekstane bør ha aktualitet for elevane i livssituasjonen deira.

B. LITTERÆRE HOVUDPUNKT

Hovudmengda av den litteraturen som ein les dette året, hentar ein frå det 20. hundreåret.

I. Munnleg bruk av språket

Dersom ein ønskjer det, kan ein leggje noko større vekt på språkhistorie, norrønt mål og dialektar.

I. Munnleg bruk av språket

årssteget, og elles berre lese det tekstutvalet i norrønt mål og dialektar som er nemnt nedanfor.) Innføring i viktig norsk språkhistorie, med vekt på norrøn og mellomnorsk tid, t.d. med litt av bakgrunnen for dialektutviklingar i norsk.

4. ARBEIDSMÅTER › 4.2. Arbeidsformer › 4.2.2. Skriftlige arbeidsformer

Språklæren bør ha et funksjonelt sikte, og elevene må få øvinger som utvikler deres evne til å bruke språket i ulike sammenhenger.

KULTURGEOGRAFI › 6. Tjenesteytende næringer

- Handelsflåtens sammensetning, virkeområde og økonomiske betydning Utviklingstendenser, konsentrasjon desentralisering

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste med arbeidsstoff og kommentarer

Ved samti dig å peke på den enkeltes valg i en gitt situasjon, understreker en det individuelle ansvar for egne handlinger.

D. Utviklingslandene og de industrialiserte land

I verdenshistorien kan en velge mellom tre alternative r.

EMNEPLAN

Dette gjelder idéhistorien som skal ha omtrent halvparten av tiden (ca. 30 timer).

Del 3 a › 2. MÅL

… og kultur - kulturelle variasjoner Hva kjennetegner samfunn? Endringer og stabilitet som samfunnsfenomener — utvikling Hva er kultur? Religion som kulturelement — sekularisering? Etnosentrisme/kulturrelati vitet Kulturell påvirkning og kulturkollisjon Forholdet storsamfunn/minoriteter — urbefolkning, minoriteter — assimilering eller kulturelt mangfold? — forholdene i Norge 3 Familie/slekt - samlivsformer Sammenhengen mellom samfunnstype/næringsstruktur og familiestruktur/-funksjoner Familien i historisk perspektiv i Norge Familien i …

B. LITTERÆRE HOVUDPUNKT

Det kan vere naturleg å ta opp litt litteraturhistorie i samband med tekstlesinga

2. MÅL › 2.1. Kommentarar til målet

Morsmålet her i landet har to jamstelte offisielle skriftmål.

2. MÅL

Ca. en fjerdedel av det stoffet som elevene leser, skal være på sidemålet.

5. VURDERING › 5.1. Standpunktkarakterer

Sidemålet Under vurderingen av prestasjonene i sidemålet må det tas hensyn til i hvilken grad elevene er i stand til å gjøre greie for karakteristiske trekk ved sidemålet i forhold til hovedmålet.

5. VURDERING › 5.1. Standpunktkarakterar

Vurderinga av sidemålet går inn i den skriftlege karakteren.

SKRIFTLIG

Dessuten kreves det at elevene kan gjøre greie for tekstene som er lest på sidemålet på samme måte som de øvrige tekstene.

IV. Opplæring i sidemål.

IV. Opplæring i sidemål.

2. MÅL › 3. EMNEPLAN › 3.3. Kommentarar tii emnelista

Undervisninga i grammatikk må ta sikte på å støtte framandspråkopplæringa.

2. MÅL

Sidemålskunnskap: Opplæring i formverket skriftlige og muntlige og setningslæren med øvinger 2, Formalkunnskap: Øving i ortografi og tegnsetting Gjennomgåing av og øving i ordklasser og setnings lære Arbeid med orddanning, fremmedord og lånord Skjerping av sansen for ordvalører Arbeid med enklere stilistiske emner (ufullstendige setninger og perioder, upersonlig uttrykksmåte, symmetri o.

EMNEPLAN › 3.1. Målets konsekvenser for utvalg av fagstoff

Ord: Orddannelse, ordfamilier, ordklasser, etymologi, synonymer, fremmedord og lånord, faste ord og vendinger.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.1. Emnelister

- innføring i og kjennskap til sentrale delar av norsk litteraturhistorie