Fagstoff

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

a. Gard og bygd i sogetida: Reiskap, husvære, kledebunad, våpen, mat. Familie, ætt, bygd, ting. Hovdingar, dei som eig mykje gods — sume av dei vert kalla småkongar.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Karl Johan og nordmennene: Noreg hadde lidi mykje i ufredstida 1807 — 1814.

Koloniar, serleg i Nord-Amerika. Kolonistrid med Frankrike.

V. Historie. › III. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse.

Imperialismen og verdenskrigen: Striden om kolonier: Storstatene tar fra omkr. 1875 alle til å legge under seg kolonier for å få tak i råstoffer til industrien, for å sikre seg markeder for industrivarer og jord til utvandrere.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… andre saker). 10. Christian Michelsen og 7. juni 1905 11. Elektrisk kraft og ny økonomisk framgang: Rjukan (Birkeland — Eyde). Arbeidarrørsla aukar. Arbeidsgjevarane skipar seg saman, dei dg. Store streikar og lockoutar. Sosial lovgjeving. Fråhaldsarbeidet. 12. Imperialismen og heimskrigen: Striden om koloniar: Storstatane tek frå ikring 1875 til å leggja under seg koloniar for å få tak i råemne til …

IV. Heimstadlære. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

76 Skurdonna. Reiskap bruka før og no. I 2. skuleåret har borna fått sett korleis kornet krydder og gror. No litt cm bløming og mogning. Arbeidsøving; Teikna reiskap, høyvogn, aks av dei ymse kornslaga. På skulen bør ein ha prøver av kornslaga. Tresking, mylne, kvernhus. Mjøl, brød, baking. Arbeidsøving: Teikna eller forma brød, kjevle o. a. Skogen og fjellet. Plantelivet: …

Reiskap bruka før og no.

V. Soge › IV. Arbeidsplan for skuleåra. › 4. Noreg ikring 1500—1660.

90 Kjøpmenn, bergverksfolk, arbeidsfolk, embetsmenn er nye samfunnslag. Reformasjonen i Noreg (frå 1537): Korleis folket tok imot den nye læra. Ny kyrkjeskipnad (luthersk). Erkebiskopen borte. Kongen herre over kyrkja etter strid. Ein skildrar det i samband med striden mellom Kristian 111 Olav Engelbrektsson. Kyrkjegodset går over til krongods. Dansk blir skriftmål i Noreg. c. d Kristian IV (død 1648) og …

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra. › 4. Noreg ikring 150 o—l 66 0.

Men jamsides med jordbruket tok dei til å driva med tømmer og med å brenna og køyra trekol for bergverka.

IV. Heimstadlære. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… line), olje, proviant til turen. På havet etter fisken, salting, tørking (kleppfisk). Døme på arbeidsøving; Teikning eller modellering av torsk, sild, makrell. Teikning av måse, tjeld, ærfugl. Teikning av fiskarskøyte (motorskøyte), dampskip, fiskereiskap. (I sjødistrikta søkjer ein å få med det meste av dette som er nemnt her.) Vinteren. Jul:, Dei siste par vekene føre jul tek ein som i …

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra. › 4. Noreg ikring 150 o—l 66 0.

Dei selde av det dei produserte på gardane sine, til dei som berre dreiv bergverk, handel, arbeid ved sagbruk.

V. Soge › IV. Arbeidsplan for skuleåra. › 4. Noreg ikring 1500—1660.

… endar med at nye grenser blir fastsette endeleg i 1660. Kongen må selja jordgods som går over til kjøpmenn i byane og embetsmenn og seinare til leiglendingane. Talet på sjølveigande bønder stig. I samband med den stutte omtalen av ufredane (ikkje detaljar, ikkje årstal) fortel ein om Sverikes freistnader på landvinningar i tida 1500 —1660: austetter i Øystersjølanda, vestetter i …

IV. Heimstadlære › IV. Arbeidsplan før klassene. › 2. klasse.

Leike butikk. Lage små hus, butikk o. a. ting. Lage torg med handelsbuer og bord av pinner, kartong osv.

V. Soge › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Kvin- nene blir dregne meir og meir inn i næringsliv og samfunnsliv.

Y. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 4. klasse.

f. Hvordan de arbeidde før og nå: Redskap den gangen og nå i handverk, industri og jordbruk. Drivkraft den gang og nå i industrien. Ting som den gangen blev laget mest handverksmessig, og nå blir laget i fabrikkene.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Nye næringsvegar og samfunnsklasser: Frå 1840-åra vert Noreg etter kvart dregi inn i det nye næringslivet som den industrielle revolusjonen skaper.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra. › 4. Noreg ikring 150 o—l 66 0.

Ein skildrar det i samband med striden mellom Kristian 111 — Olav Engelbrektsson.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Samfunnsbilete frå Noreg straks etter mannedauden: Godseigarane —- kyrkja — klostra.

V. Historie. › III. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 5. klasse.

… 600) og arabernes landvinninger — korstogene (kort). 7. Norge omkr. 800 —1500. a. Gard og bygd i sagatida: Redskap, husvære, klededrakt, våpen, mat. Familie, ætt, bygd, ting. Høvdinger, de som eier mye gods — noen av dem kalles småkonger. b. …

V. Historie. › 111. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 5. klasse.

… Karl den store (omkr. 800), Gregor VII og kirkens makt. Et middelaldergods og livet der. En middelalderby. Handverkerlaug. 6. Muhammed (omkr. 600) og arabernes landvinninger — korstogene (kort). 7. Norge omkr. 800—1500. a. Gard og bygd i sagatida: Redskap, husvære, klededrakt, våpen, mat. Familie, ætt, bygd, ting. Høvdinger, de som eier mye gods — noen av dem kalles småkonger. b. …

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra. › 4. Noreg ikring 150 o—l 66 0.

91 drift — vass-saga. Ny fiskerikdom: Silda i Vika og ved veststranda. Jarn-, kopar- og sylvverk. Enno er det utlendingar som kjem og hentar dei norske varene : nederlendingar — seinare engelskmenn. Men når nederlendingane og engelskmennene låg i ufred, skaffa nordmennene seg skip sjølve og førde ut varene sine. Etter kvart hadde nordmennene fleire og fleire skip i fredstid …

V. Soge › IV. Arbeidsplan for skuleåra. › 4. Noreg ikring 800—1500.

I Noreg hadde mange vori på vikingferder: Vikingskipa.

V. Soge › IV. Arbeidsplan for skuleåra. › 4. Noreg ikring 800—1500.

(Øystein ein av dei fyrste kongane i Noreg som kunne lesa og skriva.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra. › 4. Noreg ikring 1500—1660.

c Reformasjonen i Noreg (frå 1537): Korleis folket tok imot den nye læra.

111. Norsk. › I. Mål. › 6. Dei grammatiske nemningane.

I 3. og 4. skuleåret kan ein bruka norske og latinske grammatikalske nemningar som ein vil.

111. Norsk» › 4. skoleår › Grammatikk.

1 5., 6. og 7. klasse skal elevene lære å bruke de navn som er ført opp nedenfor og som ikke står i parentes.

III. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Undersetninga skal dela hovudsetninga i lo (70 —80).

5. Grammatikk: Elevane skal kjenna att namnord og gjerningsord. Å kunna føra namnordet attende til ubunden og bunden form eintal med hjelp av den ubundne

Røysteretten vert utvida. Høgrepartiet vert skipa. Arbeidarane skipar sitt eige politiske parti — Arbeidarpartiet i nært samband med fagsamskipnaden.

Y. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse.

19. De demokratiske land og diktatur stat ene etter krigen.* 20.

j. Samfunnsbilete frå Noreg straks etter mannedauden: Godseigarane — kyrkja — klostra.

Samfunnstilhøve i keisartida: Borgarar, frie menn, trælar.

V. Historie. › 111. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

… godt landet ligger til etter at trafikken går mellom Europa og Amerikas østkyst og fra Nord- Amerika til Sør-Europa. England før i utkant, så i sentrum, seinere igjen til en viss grad i utkant. / England ikke enevelde, men parlament. I parlamentet har først de gamle jordherrer største makten (middelaldersamfunnet), seinere etter hvert de rike handelsmennene i byene (ny-tidens samfunnsform).

a. Einvelde 1660. Det ein skal leggja vekt på er: I røynda er det ikkje kongen personleg som har makta, men rådgjevarane hans — godseigarane

Y. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

Hvorfor europeeme nå kunne våge seg ut på verdenshavene: Bedre seilskuter og sjømannskap kompass.

Y. Historie. › g. Mål.

Undervisningen i historie skal også vise barna de viktigste trekk av vårt folks liv ned gjennom tidene og den innsats norske menn og kvinner har gjort i kulturlivet.

Med si eiga skildregåve har læraren når han fortel og teiknar, ei verdfull hjelperåd til å gjera situasjonen levande for barnet.

Y. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

… parti som har flertall i parlamentet (parlamentarisme). Parlamentet vil også bestemme over nybyggene i koloniene. (Følgen av dette se p. 9.) Nord-amerikanernes frihetskamp (omkr. 1780) Washinton, Franklin. Den franske revolusjon (begynte 1789) og Napoleon: Borgerne. Nytidens samfunn mot adelen og geistligbeten, Napoleon (kort). Norge 1660—1814. a. Eneveldet 1660. Det en skal legge vekt på er: I virkeligbeten er det ikke …

Y. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse.

Engelske penger i Norges første jernbane - i norsk industri slik er det også i mange andre land.

IV. Heimstadlære. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… av dette som er nemnt her.) Vinteren. Jul: Dei siste par vekene føre jul tek ein som i 1. og 2. skuleåret emne som står i samband med jula. Snø — ski og skeiser. Arbeidsøving: Teikna snømann, skiløyparar og skeiserennarar. Mørker. — Ljos, lamper, oljelamper og eleki riske lamper. Kulde — oppverming: Peis (grue), omnar. Brensel: ved, torv, kol, koks.

IV. Heimstadlære. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… Kulturplantar. Blattonna. Slåttonnreiskap. Insekt: Fluge, humle, kvefs, bie. Skurdonna. Reiskap bruka før og no. I 2. skuleåret har borna fått sett korleis kornet brydder og gror. No litt om bløming og mogning. …

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra. › 4. Noreg ikring 1500—1660.

Ufred fleire gonger mellom Danmark—Noreg og Sverike i 16. og 17. hundreåret endar med at nye grenser vert fastsette endeleg i 1660.

IV. Heimstadlære. › IV. Arbeidsplan for skuleåra

71 Døme på arbeidsoppgåver: Teikna, klippa born i leik, med flagg i hand, morgonvask. Fargeleggja kleda med ymse fargar. Heimen. Mor, far, sysken, bestemor og bestefar. Huset, roma, husbunad. Arbeid i heimen. Framferd heime og borte. Småarbeid: Laga bunadsting av kartong, hus og hage av kartong eller tome øskjer, teikna hus, stover, soverom, kjøken, bunadsting og kjøkensaker. Jul. Arbeid i …

1. Borna skal få vit på skyldskapshøvet og samanhøyringa innan den næraste ætta, og på livet i heimen både helg og sykn.

Eneveldet 1660.

dreiv òg nordmenn vest over havet på leiting etter nytt land — Vesterhavsøyane. Island.

V. Soge › III. Rettleiing. › 8. Noreg 166 0—1 8 1 4

Det ein skal leggja vekt på er: I røynda er det ikkje kongen personleg som har makta, men rådgjevarane hans -— godseigarane og storborgarane, helst i København.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Den sterke voksteren til dei økonomiske samskipnadene. Den politiske arbeidarrørsla veks og får meir å seia i samfunnstilhøva.

IV. Heimstadlære. › IV. Arbeidsplan for skuleåra

Litt om livet på heimstaden i gamal tid.

V. Soge › IV. Arbeidsplan for skuleåra. › 4. Noreg ikring 1500—1660.

Enno er det utlendingar som kjem og hentar dei norske varene: nederlendingar seinare engelskmenn.