Fagstoff

4. Nye næringsvegar og samfunnsklasser: Frå 1840-åra blir Noreg etter kvart dregi inn i det nye næringslivet som den

IV. Heimstadlære. › IV. Arbeidsplan for skuleåra

… Meitemakk Festdagar. Flagget. 3. skuleåret. Arbeidsliv i heimbygda. Skog, fjell og sjø med dyreliv. Førebuande soge- og geografiopplæring. Sumar og haust. Kulturplantar. Slåttonna. Slåttonnreiskap. Insekt: Fluge, humle, kvefs, bie. Skurdonna. Reiskap bruka før og no. I 2. skuleåret har borna fått sett korleis kornet brydder og gror. No litt om bløming og mogning. Arbeidsøving: Teikna reiskap, høyvogn, aks av dei …

De store byggverkene blir reist med treller som arbeidskraft.

V. Historie. › II. Minstekrav.

Arbeidernes kår var utrygge. Fabrikkene stengte ofte på grunn av dårlige tider (kriser), vassmangel o. 1. Da kom arbeiderne på bar bakke og led nød. Arbeidstida var lang (12 —15 timer), lønna dårlig, kvinner og barn måtte arbeide i fabrikkene fordi mennene oftest ikke tjente nok til at familien kunne leve av det.

IV. Heimstadlære. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Oppøving i å skjøna kart Innøving av dei geografiske nemningane: Fjell, dal, slette, — bekk, elv, foss, — tjørn, vatn, innsjø, — fjord, vik, halvøy, øy. Borna får laga grunnrit av klasseromet, skulehuset og skulegarden. Målstokk.

3. Heradsstyre og bystyre: Bøndene freistar vinna større makt i Stortinget — å få større makt over budsjettet, å setja ned skattane og vinna sjølvstyre

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Tilstandet i Frankrike i Ludvig XIV si tid. Einvelde.

111. Norsk. › I. Mål. › Innleiing. › 4. Grammatikk.

I grammatikkopplæringa har det serleg mykje å seia at dei ymse grammatiske omgrepa fyrst blir lærde når elevane har føresetnader for å eigna til seg stoffet.

IV. Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse.

5. Grammatikk: Repetisjon av grammatikken. Nytt: omsynsledd, tidsledd, stedsledd, målsledd, apposisjon.

IV. Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

62 skifter grammatisk funksjon: den, da, når, osv. Verbets tider i passiv 1 . Sideordnede setninger. Hovedsetning og bisetning. Arbeidsoppgaver: Som …

5. Grammatikk: En gjennomgår alle ordklasser i sammenheng.

Dei tre hovudtidene til gjerningsorda: notid, fortid og framtid (i aktiv). Å dela setninga i subjektsdel og predikatsdel.

III. Norsk. › II. Minstekrav. 1 › 6. Dei grammatiske nemningane.

I 3. og 4, skuleåret kan ein bruka norske og latinske grammatikalske nemningar som ein vil.

V. Soge › III. Rettleiing.

Det bar levt folk i Noreg lenge før bestefar og bestemor si tid. Lenge før dei hadde lamper eller stearin- eller talgljos. Folk som ikkje hadde tranlamper eingong — berre bål.

V. Historie. › III. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 5. klasse.

b. Harald Hårfagre: Han prøver å samle disse småkongerikene. Vinner over småkongene ved Hafrsfjord (872). For alderens skyld kunne Karl den store vært Haralds oldefar.

Undervisningen i historie skal også vise barna de viktigste trekk av vårt folks liv ned gjennom tidene og den innsats norske menn og kvinner har

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Over hundre års strid før heile Noreg vart samla att av d. Olav Haraldsson (død 1030 j: Han prøvde å kristna nordmennene.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Olav kom i strid med kongane i Danmark og Sverike.

V. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 5. klasse.

Olav kom i strid med kongene i Danmark og Sverige. Danmark hadde da vært ett rike i over 100 år. Sverige var nylig samlet.

IV. Heimstadlære. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… og våronnreiskap. Jord (jordsmon): Mold, sand, leire. Meitemakk Festdagar. Flagget. 3. skuleåret. Arbeidsliv i heimbygda. Skog, fjell og sjø med dyreliv. Førebuande soge- og geografiopplæring. Sumar og haust. Kulturplantar. Slåttonna. Slåttonnreiskap. Insekt: Fluge, humle, kvefs, bie. Skurdonna. Reiskap bruka før og no. I 2. skuleåret har borna fått sett korleis kornet brydder og gror. No litt om bløming og mogning. …

Ny reiskap i bruk: i fisket — torskeliner, i skogsdrift — vass-saga.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra. › 4. Noreg ikring 150 o—l 66 0.

91 drift — vass-saga. Ny fiskerikdom: Silda i Vika og ved veststranda. Jarn-, kopar- og sylvverk. Enno er det utlendingar som kjem og hentar dei norske varene : nederlendingar — seinare engelskmenn. Men når nederlendingane og engelskmennene låg i ufred, skaffa nordmennene seg skip sjølve og førde ut varene sine. Etter kvart hadde nordmennene fleire og fleire skip i fredstid …

V. Historie. › III. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 4. klasse.

f, Hvordan de arbeidde før og nå: Redskap den gangen og nå — i handverk, industri og jordbruk. Drivkraft den gang og nå — i industrien. Ting som den gangen ble laget mest handverksmessig, og nå blir laget i fabrikkene.

IV. Heimstadlære. › II. Minstekrav.

Borna skal få kjennskap til det viktigaste av arbeidslivet på heimstaden.

Y. Historie. › g. Mål.

4. En skal hjelpe elevene til å forstå betydningen av sam- arbeid og fred mellom folkene.

kolonimakter — slutter forbund med hverandre. Omkring 1910. Ententen. Alliansen.

V. Historie. › III. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse.

Foruten England blir Frankrike, Tyskland, Italia, Russland, Japan, De forente stater kolonimakter — slutter forbund med hverandre. Omkring 1910. Ententen. Alliansen.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra. › 4. Noreg ikring 150 o—l 66 0.

Ufred fleire gonger mellom Danmark — Noreg og Sverike i 16. og 17. hundreåret endar med at nye grenser vert fastsette endeleg i 1660.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Hardår og jobbing, g. Kielf reden og riksmøtet på Eidsvoll: Grunnlova (17. mai 1814) : Fortel og gå igjennom grunndraga i grunnlova.

V. Soge › III. Rettleiing.

— Vis ved å fylgja konkrete saker korleis dei ymse styre og utval o. m. arbeider, t. d.; 1) Dei skal bygg ja ny veg i ei bygd.

Dengang — uavhengighet av embetsmennene og oppdragelse for bøndene til politikk.

demokratiet i England.* (Frihandel, alm. stemmerett.)

V. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse.

… industrielle revolusjon skaper. Bedre veier, dampskip langs kysten, etter hvert jernbaner som åpner bygdene Fr. Stang —, overgang fra selvforsyning til pengehusholdning og markedsjordbruk i bygdene. Industri begynner. Skipsfarten øker voldsomt. Arbeiderklasse. Marcus Thrane. Påvirkning fra februarrevolusjonen men ennå er industriarbeiderne i Norge få. Veksten i industrien kommer først for alvor etter Thranes tid. De første fagforeningene i begynnelsen av …

Samstundes med at striden om koloniane skaper sterkare motsetnader, blir verda gjennom aukande varebyte og arbeidsdeling meir og meir bunden i hop til ein heilskap

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra. › 4. Noreg ikring 150 o—l 66 0.

Etter kvart hadde nordmennene fleire og fleire skip i fredstid 6g.

V. Historie. › III. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 4. klasse.

5. Livsforhold i Norge i steinalderen: Veidefolket — Yistefunnet e. 1. Redskaper de hadde. Hvordan de bodde. Hva de spiste. Husdyr de hadde. Det første jordbruket. Handel med steinredskap. Steinalder-gravfunn. 6. Bronse-, stein-alderliv: Høvdingrøyser. Mer samlet busetting der det var lettest å rydde jorda — de første samfunn. 7, Jernalder: Jernvinna. Redskap og våpen fra forskjellige perioder, et par av …

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra. › 4. Noreg ikring 1500—1660.

4. Noreg ikring 150 0—1 6 6 0.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra. › 4. Noreg ikring 150 o—l 66 0.

Etter kvart hadde nordmennene fleire og fleire skip i fredstid 6g.

V. Soge › IV. Arbeidsplan for skuleåra. › 4. Noreg ikring 800—1500.

… Håkonsson. Magnus Lagabøte. Den store mannedauden 1350 (svartedauden). !. ]• Samfunnsbilete frå Noreg straks etter mannedauden: Godseigarane kyrkja klostra. Byar torskefisket i Lofoten, og Bergen. Hanseatane. k. Kalmar unionen (1397) skildra sterkt forenkla: Viktig at Noreg og Danmark får sams konge. Sverike og for ei tid, men Sverike greier å koma seg or sambandet. Noreg greier det ikkje. Landet tunt …

111. Norsk. › I. Mål.

… sj, kj, k, kkj; B: gj, g, hj, lj, j, skj, sj, kj, k. 4. N: e—æ, o—å, u —o; B: hv —v, e—æ, o—å, u—o. 5. N: og—å, at —att; B: og—å. 6. B: hver —vær, hvert—vært, får—for, viste—visste, hvis —viss —vis. N tyder nynorsk og B bokmål. Der det ikkje står noko serleg teikn, gjeld det båe målformer. …

V. Soge › III. Rettleiing.

Alt det nye kjem ikkje av seg sjølv, men byggjer på freistnader gjennom lange tider og på teoretisk studium —- vitskap.

V. Soge › III. Rettleiing. › 4. Noreg ikring 150 0 —1 66 0.

Ein skildrar det i samband med striden mellom Kristian III — Olav Engelbrektsson.

V. Soge › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

1. Romarriket. Cæsar. Augustus (ikring K. f.). Samfunnstilhøve, i keisartida: Borgarar, frie menn, trælar. Kristendomen.

Forfedrane våre høyrde til den germanske folkeætta. Landet var skogvaksi. Mykje villdyr — folket var eit veidefolk (jakt og fiske).

IV. Heimstadlære. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

76 Skurdonna. Reiskap bruka før og no. I 2. skuleåret har borna fått sett korleis kornet krydder og gror. No litt cm bløming og mogning. Arbeidsøving; Teikna reiskap, høyvogn, aks av dei ymse kornslaga. På skulen bør ein ha prøver av kornslaga. Tresking, mylne, kvernhus. Mjøl, brød, baking. Arbeidsøving: Teikna eller forma brød, kjevle o. a. Skogen og fjellet. Plantelivet: …

IV. Heimstadlære. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… for driving i vindaugo seinare. Lauken — noko om opplagsnæring. Lauvfall. Korleis trea gjer seg i stand til vinteren. Husdyr: Ku, geit, mjølk, smør, ost, sæter. Sau, ull, klede, spinning, veving, bomull, lin. Hest, gris. Døme på arbeidsøving: Borna teiknar ku, sau, geit, hest, gris, sæter. Borna kan og lima inn bilete av dyra i arbeidsbøkene og skriva små stilar …

IV. Heimstadlære. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… klassa 6g set ein laukar i blomsterpotter for driving i vindaugo seinare. Lauken — noko om opplagsnæring. Lauvfall. Korleis trea gjer seg i stand til vinteren. Husdyr: Ku, geit, mjølk, smør, ost, sæter. Sau, ull, klede, spinning, veving, bomull, lin. Hest, gris. Døme på arbeidsøving: Borna teiknar ku, sau, geit, hest, gris, sæter. Borna kan 6g lima inn bilete av …

for å få tak i råemne til industrien, for å sikra seg marknader for industrivarer og jord til utvandrarar.

111. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… eigedomspronomen, relativt pronomen som, übundne pronomen (N: all og nokon — B: all og noen). — Jamstellande bindeord men, og, for. Talord. Adjektiv. Den bundne artikkelen. U sjølvstendige verb. Preposisjon. Setning sleder: Subjekt. Predikat. Komplement. Objekt. Arbeidsoppgåver: Å samla orda i grupper etter ordklasser. Å skriva ord i ei oppgåve i fastsette bøyingsformer. Å skriva setningar med oppgjevne setningsleder. Døme: …

IV. Heimstadlære. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

I denne klassa 6g set ein laukar i blomsterpotter for driving i vindaugo seinare.