Fagstoff

Imperialismen og verdenskrigen:

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Imperialismen og heimskrigen: Striden om koloniar: Storstatane tek frå ikring 1875 til å leggja under seg koloniar for å få tak i råemne til industrien, for å sikra seg marknader for industrivarer og jord til utvandrarar.

V. Historie. › III. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse.

6. Herredstyrer og bystyrer: Bøndene prøver å vinne større makt i Stortinget — å få større makt over budsjettet, å sette ned skattene * Det som er merket med * er minstekrav bare for guttene.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Den gongen — sjølvstende andsynes embetsmennene og oppskuling for bøndene i politikk.

Y. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse.

… Arbeiderne danner sitt politiske parti Arbeiderpartiet i nært samarbeid med fagorganisasjonen. Alminnelig stemmerett for menn 1898. Camilla Collett. Kvinnene blir trakket mer aktivt inn i næringsliv og samfunnsliv. Krever stemmerett de og. Alminnelig stemmerett for kvinner 1913. 12. Bjørnson (f. 1832), Ibsen (f. 1828), Vinje og Garborg . Werenskiold, Edv. Munch og Vigeland. Ole Bull og Edv. Grieg. Nansen og …

Røysterettskravet vert reist. Vinstrepartiet vert skipa.

V. Historie. › IV. Arbeidsplan tor klassene. › 4. klasse.

c. Hvordan de kokte den gangen: grue (peis), vedkomfyr — og vi nå: elektrisk komfyr og kokeplate.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… mellomaldersby. Handverkarlag. Muhamed (ikring 60 0) og arabar-landvinningane — krossferdene (stutt). Noreg ikring 800 — 1500. a. Gard og hvqd i soqeti Gard og bggd i sogetida: Reiskap, husvære, kledebunad. våpen, mat. Familie, ætt, bygd, ting. Hovdingar, dei som eig mykje gods — sume av dei vert kalla småkongar. b. Harald Hårfagre: Han freistar samla desse småkonge- rika. Vinn over …

Kongen herre over kyrkja etter strid.

V. Historie. › IV. Arbeidsplan tor klassene. › 7. klasse.

96 første 20 årene nok med å verge de rettigheter som var vunnet gjennom grunnloven mot kongen — Karl Johan — som vil forandre grunnloven til fordel for kongemakten.

V. Soge. › I. Mål.

Husa dei budde i, klede — kleda til bonden og kleda til stormannen —, våpen dei bruka, maten dei åt — til kvardags og til fest.

Y. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

Kriger mellom Danmark —Norge og Sverige i 16. og 17, årh. ender med at nye grenser blir fastlagt endelig i 1660.

V. Historie. › III. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 5. klasse.

g. Kong Sverre: Strid med stormennene og med kirken.

V. Historie. › IV. Arbeidsplan tor klassene. › 4. klasse.

6. Bronse- stein-alderliv : Høvdingrøyser. Mer samlet bosetting der det var lettest å rydde jorda — de første samfunn.

V. Soge. › I. Mål.

… geit. Etter kvart meir jorddyrking. Dei handla med reiskap av stein. Steinaldersgravfunn. 2. Gard og bygd i sogetida (5. skuleåret). Reiskap dei bruka i jordbruk, til fiske og veiding. Jaktmåten. Husa dei budde i, klede — kleda til bonden og kleda til stormannen —, våpen dei bruka, maten dei åt — til kvardags og til fest. Det sterkaste sambandet finn …

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Konsulatsaka (nemner at det var fleire andre saker).

V. Historie. › IV. Arbeidsplan tor klassene. › 6. klasse.

93 8 bispen borte. Kongen herre over kirken etter kamp. Skildres i tilknytting til striden mellom Kristian 111 — Olav Engebrektsson. Kirkegodset går over til krongods. Dansk blir skriftspråk i Norge. d. Christian IV (død 1648) og i tilknytting til ham forholdet mellom Danmark og Norge: En konge som er i København. Regjeringskontorer felles for de to rikene. En flåte …

IV. Heimstadlære. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

76 Skurdonn a. Reiskap bruka før og no. I 2. skuleåret har borna fått sett korleis kornet brydder og gror. No litt om bløming og mogning. Arbeidsøving: Teikna reiskap, høyvogn, aks av dei ymse kornslaga. På skulen bør ein ha prøver av kornslaga. Tresking, mylne, kvernhus. Mjøl, brød, baking. Arbeidsøving; Teikna eller forma brød, kjevle o. a. Skogen og fjellet. …

Dei fyrste faglaga i fyrstninga av 1870-åra.

Arbeidstida var lang (12—15 timar), løna lita, kvinner og born laut arbeida i fabrikkane av di mennene oftast ikkje tente nok til at huslyden kunne

Y. Historie. › 11. Minstekrav. › (6. klasse).

Etter hvert beholdt nordmennene flere og flere av disse skipene også i fredstid.

7. Nye næringsveier og samfunnsklasser:

V. Historie. › III. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

Nye redskaper i bruk: i fisket — torskeliner, i skogsdrift — vass-saga. Ny fiskerikdom: silda i Viken og ved vestkysten. Jern-, kopper- og sølvverk.

111. Norsk» › IV. Arbeidsplan for klassene. › 4. klasse.

… Barna illustrerer stilene sine. 6. Grammatikk: Bøyingsformer av substantivet i entall °9 flertall. Den übestemte og den bestemte artikkel. De tre kjønn. Sideordnende konjunksjon og (og —å). Sideordning ay substantiver, verb og setningsdeler. Verbets tre hovedtider: nåtid, fortid, framtid (i aktiv). Deling av setningen i subjektsdel og predikatsdel. Arbeidsoppgåver: Å finne substantivene i en oppgave. Å sette alle substantiver i …

I grammatikkopplæringa har det serleg mykje å seia at dei ymse grammatiske omgrepa fyrst blir lærde når elevane har føresetnader for å eigna til seg

Å gruppere ordene i en oppgave etter ordklasser og i bestemte bøyingsformer.

III. Norsk › IV. Arbeidsplan for klassene. › 5. klasse.

(Eks.: Skriv alle subjekter i oppgaven, så alle predikater, komplementer og objekter.) (70 —80.) Fra 5. skoleår skal en bruke de latinske grammatiske navn (se avsnitt II).

III. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

65 5. Grammatikk: Ein går igjennom alle ordklassene i samanheng.

111. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Undersetninga står fyrst og tek til med då (eller eit anna bindeord).

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… og Romarkyrkja: Her fortel ein heilt stutt at framande — «barbarar» — braut inn over grensene til Romarriket, som vart delt opp i mange nye og mindre rike. Døme: Vandringa til vestgotane. Frankarriket var eit av dei nye rika. Karl den store (ikring 800). Gregor VII og kyrkjemakta. Eit mellomaldersgods og livet der. Ein mellomaldersby. Handverkarlag. Muhamed (ikring 600) og …

V. Soge. › I. Mål.

Noreg kunne skaffa fisk, tømmer, jarn. Ny reiskap kom i bruk: torskeliner til fisket, vass-saga til skogsdrifta. I Vika og på veststranda vart det stort innsig av sild i denne tida. På Austlandet fann dei jarn, kopar og sylv, og jarnverk, koparverk og sylvverk vart grunnlagde.

Varebytte mellom bygd og by.

V. Historie. › 111. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 5. klasse.

… mindre riker. Eks.: Vestgoternes vandringer. Frankerriket var et av de nye rikene. Karl den store (omkr. 800), Gregor VII og kirkens makt. Et middelaldergods og livet der. En middelalderby. Handverkerlaug. 6. Muhammed (omkr. 600) og arabernes landvinninger — korstogene (kort). 7. Norge omkr. 800—1500. a. Gard og bygd i sagatida: Redskap, husvære, klededrakt, våpen, mat. Familie, ætt, bygd, ting. Høvdinger, …

V. Soge › II. Minstekrav.

2. Gard og bygd i sogetida (5. skuleåret).

III. Norsk › I. Mål.

å gjengi 1 fortellinger og opplevelser og å bruke sine erfaringer og kunnskaper i muntlig eller skriftlig framstilling, 5. å lese enkel prosa eller poesi forstandig og greitt, 6.

Y. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

Ennå er det utlendinger som kommer og henter de norske varene: nederlendere seinere engelskmenn.

V. Soge. › I. Mål.

Så langt ein kan, skal ein og hjelpa elevane til å kjenna og forstå andre folks kultur og tenkjemåte og gjeva dei syn for kor naudsynleg samarbeid og fred mellom folka er.

Arbeidstida var lang (12—15 timer), lønna dårlig, kvinner og barn måtte arbeide i fabrikkene fordi mennene oftest ikke tjente nok til at familien kunne leve

IV. Heimstadlære › IV. Arbeidsplan før klassene. › 3. klasse

Verkstedets og fabrikkens virksomhet studeres, råstoffene, tilvirkingen m. m.

Arbeidernes kår var utrygge. Fabrikkene stengte ofte på grunn av dårlige tider (kriser), vassmangel o. 1. Da kom arbeiderne på bar bakke og led nød.

Det stoff som er ført opp for den enkelte klasse, kan en ta i den orden en mener høver best

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… Slutt på den sterke voksteren i industrien. Slutt på utvandringa. Den sterke voksteren til dei økonomiske samskipnadene. Den politiske arbeidarrørsla veks og får meir å seia i samfunnstilhøva. Demokratiet i Norderlanda. 17. Kommune og stat i Noreg i dag: Kommunalt sjølvstyre, storting, riksstyre, domstolar. Vis ved å fylgja konkrete saker korleis dei ymse styre og utval o. m. arbeider, t. …

v. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 5. klasse.

Perikles og Athen pa hans tid; i samband med det en ganske enkel framstilling av bystaten.

V. Historie. › 111. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 5. klasse.

Frankerriket og Romerkirken: Her fortelles det ganske kort at fremmede — «barbarer» — brøt inn over grensene til Romerriket som ble delt opp i mange nye og mindre riker.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Johan Sverdrup (død 1892) og parlamentarismen: Motsetnadene i det norske samfunnet mellom bønder og embetsmenn og mellom arbeidarane og dei andre samfunnsklassene merkar ein og i politikken og i åndslivet.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Imperialismen og heimskrigen: Striden om koloniar: Storstatane tek frå ikring 1875 til å leggja under seg koloniar for å få tak i råemne til industrien, for å sikra seg marknader for industrivarer og jord til utvandrarar.

Y. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

Religiøs forkynner og økonomisk føregangsmann, e. Norske klager mot Danmark: Kornmonopolet, ingen bank i Norge, ikke noe universitet.

v. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

Kriger mellom Danmark — Norge og Sverige i 16. og 17. årh. ender med at nye grenser blir fastlagt endelig i 1660.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… Slutt på den sterke voksteren i industrien. Slutt på utvandringa. Den sterke voksteren til dei økonomiske samskipnadene. Den politiske arbeidarrørsla veks og får meir å seia i samfunnstilhøva Demokratiet i Norderlanda. Kommune og stat i Noreg i dag: Kommunalt sjølvstyre, storting, riksstyre, domstolar. — Vis ved å fylgja konkrete saker korleis dei ymse styre og utval o. m. arbeider, t. …

V. Historie. › III. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

… Ny kirkeordning (luthersk). Erkebispen borte. Kongen herre over kirken etter kamp. Skildres i tilknytting til striden mellom Kristian III og Olav Engelbrektsson. Kirkegodset går over til krongods. Dansk blir skriftspråk i Norge. d. Kristian IV (død 1648) og i tilknytting til ham forholdet mellom Danmark og Norge: En konge som er i København. Regjeringskontor er felles for de to rikene. …