Fagstoff

KAPITTEL 5 SAMFUNNSFAG 7.–9. KLASSE › DEMOKRATI, POLITIKK, MAKT OG STYRING

Enkeltmennesket og politiske beslutninger: Virkninger av og innflytelse på politiske beslutninger. Medansvar, medbestemmelse, rettigheter og plikter. Likestilling. Skole- og lokaldemokrati. Innvirkning på framtidsutviklingen.

KAPITTEL 4 ORIENTERINGSFAG 1.–6. KLASSE › BARNS HVERDAG › 4.-6. klasse

Å være barn: Språk er en kilde til rikdom. Tospråklighet. Barns rett til omsorg. Lover og institusjoner som tar vare på barn. Barns medbestemmelsesrett. Barneombudet.

KAPITTEL 5 SAMFUNNSFAG 7.–9. KLASSE › Å STUDERE SAMFUNNET

Bruk av muligheter til medbestemmelse og innflytelse: Kontakt med offentlige og private kontorer og organer. Kjennskap til bruk av rettigheter (uttale-, innsyns- og klagerett m.v.). Øvelse i å fremme en sak, deltakelse i beslutningsprosesser.

KAPITTEL 5 SAMFUNNSFAG 7.–9. KLASSE › DET SAMISKE SAMFUNNET I FORANDRING

Samene og nasjonalstatene: Skattelegging, økonomisk utbytting, kolonisering, lappekodisillen 1752, grenser, industrialisering, ressursutnyttelse, politisk utvikling, krig og krisetider.

KAPITTEL 5 SAMFUNNSFAG 7.–9. KLASSE › VERDENSSAMFUNNET I FORANDRING

Kriger og kriser: Fra første verdenskrig til «den kalde krigen». Verdenskrigene. Endringer i maktforhold mellom stater. Avkolonisering. Blokkddannelser og internasjonalt samarbeid. Supermakter og nye stormakter. Norge – nøytralt, okkupert og alliert. Menneskers skiftende livssituasjoner i ulike tidsavsnitt.

KAPITTEL 5 SAMFUNNSFAG 7.–9. KLASSE › DET SAMISKE SAMFUNNET I FORANDRING

Samene og nasjonalstatene: Skattelegging, økonomisk utbytting, kolonisering, lappekodisillen 1752, grenser, industrialisering, ressursutnyttelse, politisk utvikling, krig og krisetider.

KAPITTEL 5 SAMFUNNSFAG 7.–9. KLASSE › VERDENSSAMFUNNET I FORANDRING

Rike og fattige land: Fra gammel kultur til utviklingsland. Kolonier og kolonitid. Avkolonisering. Nye nasjoner. Naturgrunnlag og levekår. Befolkningsutvikling, bosettingsmønstre. Migrasjon. Ressursforbruk og ressursfordeling i og mellom land. Økologiske endringer. Helse og ernæring. Næringsliv og handel. Økonomiske strukturer og overføringer.

KAPITTEL 5 SAMFUNNSFAG 7.–9. KLASSE › NATUR, MENNESKER OG RESSURSER

Ressurser og ressursutnyttelse: Natur- og kulturressurser. Ressursutnyttelse og levevis. Selvberging, ernæring og matvareproduksjon. Befolkningsvekst, befolkningsreduksjon og ressursutnyttelse. Mennesket som økologisk faktor.

KAPITTEL 4 ORIENTERINGSFAG 1.–6. KLASSE › SAMISK FORTID

I historien om det samiske samfunnet er det viktig å legge vekt på hvordan samiske næringsveier ble tilpasset naturgitte forhold, og hvordan samenes førkristne tro var knyttet sterkt til naturen.

KAPITTEL 5 SAMFUNNSFAG 7.–9. KLASSE › NATURGRUNNLAG, NÆRINGS- OG ARBEIDSLIV OG ØKONOMI

Naturgrunnlag: Naturforhold og naturressurser. Naturvern. Bosetting og næringsliv: Ressursutnyttelse og næringsliv. Kombinasjonsnæringer. Endringer i teknologi, næringsliv og næringsstruktur. Oljeindustrien. Datateknologi, anvendelsesområder og konsekvenser for individ og samfunn. Lovverk, styring og påvirkning. Arbeidslivskunnskap og yrkesorientering: Arbeids- og yrkesfunksjoner. Utdanning og yrkesmuligheter. Arbeidsmiljø, likestilling, medbestemmelse, samarbeid og konfliktløsning. Organisasjoner i arbeidslivet. Fagbevegelsen. Sysselsetting og arbeidsløshet. Framtidens arbeidsliv. Økonomi og handel: Privat økonomi …

KAPITTEL 5 SAMFUNNSFAG 7.–9. KLASSE › NATUR, MENNESKER OG RESSURSER

Emnet må bidra til å skape bevissthet om ressursenes grunnleggende betydning for vårt miljø og vår livsform og vekke elevenes ansvar og engasjement for en fornuftig forvaltning og rettferdig fordeling av ressursene.

KAPITTEL 4 ORIENTERINGSFAG 1.–6. KLASSE › SAMISKE BOSETTINGSOMRÅDER (SÁPMI), NORGE OG NORDEN › 4.-6. klasse

Norge og andre nordiske land: Geografisk kunnskap. Hvordan storsamfunnene fungerer. Styreformer. Partier. Hvordan styreformene har påvirket Sápmi og samene.

KAPITTEL 4 ORIENTERINGSFAG 1.–6. KLASSE › BARNS HVERDAG › 4.-6. klasse

Å være barn: Språk er en kilde til rikdom. Tospråklighet. Barns rett til omsorg. Lover og institusjoner som tar vare på barn. Barns medbestemmelsesrett. Barneombudet.

KAPITTEL 5 SAMFUNNSFAG 7.–9. KLASSE › DET SAMISKE SAMFUNNET I FORANDRING

Samfunnsorganisering: Samisk samfunnsstyring og rettsoppfatning. Endringsprosesser, nasjonalstatenes samfunnsstyring, fornorskningspolitikk, nye syn på samisk medbestemmelse, framtid som eget folk, samenes politiske innflytelse på sin egen framtid, selvfølelse og kulturfornyelse.

KAPITTEL 4 ORIENTERINGSFAG 1.–6. KLASSE › BARNS HVERDAG › 4.-6. klasse

Læremidler på samisk. Læreren. Rådsorganer i skoleverket. Lover og regler. Alle har ansvar for et godt skolemiljø. Praktiske oppgaver på skolen.

KAPITTEL 4 ORIENTERINGSFAG 1.–6. KLASSE › SAMISKE BOSETTINGSOMRÅDER (SÁPMI), NORGE OG NORDEN › 1.-3. klasse

Nærmiljøet: Enkle trekk i næringsliv og samfunnsliv. Sápmi delt mellom fire nasjonalstater. Norden.

KAPITTEL 4 ORIENTERINGSFAG 1.–6. KLASSE › SAMISK FORTID

Samisk historie kan ikke utelukkende behandles særskilt, men på barnetrinnet tar en med nasjonalstatenes historie først og fremst der disse spesielt har påvirket samisk historie.

KAPITTEL 5 SAMFUNNSFAG 7.–9. KLASSE › NATUR, MENNESKER OG RESSURSER

Ressurser og ressursutnyttelse: Natur- og kulturressurser. Ressursutnyttelse og levevis. Selvberging, ernæring og matvareproduksjon. Befolkningsvekst, befolkningsreduksjon og ressursutnyttelse. Mennesket som økologisk faktor.

KAPITTEL 4 ORIENTERINGSFAG 1.–6. KLASSE › SAMISK FORTID › 4.-6. klasse

Samisk historie fram til 1600-tallet: Samiske bosettingsområder: samfunnsorganisering (siida). Ressursutnyttelse: fiske, fangst, jordbruk og den tidlige reindriften. Røvertokter, skattelegging og handel. Mytologi, kristendom, folketro, sagn og eventyr.

KAPITTEL 5 SAMFUNNSFAG 7.–9. KLASSE › INDIVID, FAMILIE, GRUPPE OG LOKALSAMFUNN

Vårt lokalsamfunn før og nå: Arbeidsliv, kultur, styrings- og beslutningsprosesser. Lokalsamfunnet som del av regionen, nasjonen og verdenssamfunnet: forbindelseslinjer og avhengighet.

KAPITTEL 4 ORIENTERINGSFAG 1.–6. KLASSE › LIVSFORMER OG LIVSGRUNNLAG I NATUREN

Det skal legges vekt på kunnskaper om natur og livsformer som i særlig grad har gitt og gir grunnlag for samisk næringsliv og kultur.

KAPITTEL 5 SAMFUNNSFAG 7.–9. KLASSE › DET NORSKE SAMFUNNET I FORANDRING

Hovedemnet konsentrerer seg om Norges nasjonale historie, samtidig som en må vise hvordan den henger sammen med samisk historie, utvikling i de andre nordiske land, i Vest-Europa og verden for øvrig.

KAPITTEL 5 SAMFUNNSFAG 7.–9. KLASSE › DET NORSKE SAMFUNNET I FORANDRING

Politisk utvikling – fra dansk provins til selvstendig kongedømme: Forspillet til 1814, 1814 og Grunnloven. Unionstid. Parlamentarisme. Unionsoppløsning. Nordisk nasjonalisme og dens følger for den samiske befolkningen.

KAPITTEL 4 ORIENTERINGSFAG 1.–6. KLASSE › SAMSPILL OG SAMARBEID MELLOM MENNESKER OG FOLKEGRUPPER

I skolesamfunnet får elevene lære å fremme sine synspunkter og løse konflikter.

KAPITTEL 5 SAMFUNNSFAG 7.–9. KLASSE › DET SAMISKE SAMFUNNET I FORANDRING

Samene og nasjonalstatene: Skattelegging, økonomisk utbytting, kolonisering, lappekodisillen 1752, grenser, industrialisering, ressursutnyttelse, politisk utvikling, krig og krisetider.

KAPITTEL 5 SAMFUNNSFAG 7.–9. KLASSE › VERDENSSAMFUNNET I FORANDRING

Kriger og kriser: Fra første verdenskrig til «den kalde krigen». Verdenskrigene. Endringer i maktforhold mellom stater. Avkolonisering. Blokkddannelser og internasjonalt samarbeid. Supermakter og nye stormakter. Norge – nøytralt, okkupert og alliert. Menneskers skiftende livssituasjoner i ulike tidsavsnitt.

KAPITTEL 5 SAMFUNNSFAG 7.–9. KLASSE › DET NORSKE SAMFUNNET I FORANDRING

Norge i krig og krisetider: Norge under første verdenskrig. Mellomkrigstid. Nye samfunnsgrupper vil delta. Krig, okkupasjon og frigjøring.

KAPITTEL 5 SAMFUNNSFAG 7.–9. KLASSE › VERDENSSAMFUNNET I FORANDRING

Kriger og kriser: Fra første verdenskrig til «den kalde krigen». Verdenskrigene. Endringer i maktforhold mellom stater. Avkolonisering. Blokkddannelser og internasjonalt samarbeid. Supermakter og nye stormakter. Norge – nøytralt, okkupert og alliert.

KAPITTEL 5 SAMFUNNSFAG 7.–9. KLASSE › FRED OG INTERNASJONAL FORSTÅELSE

Emnet må ses i sammenheng med hovedemnet verdenssamfunnet i forandring, som representerer et viktig kunnskapsmessig grunnlag for å forstå ulike typer av konflikter og vilkår for å skape fred i verden.

KAPITTEL 5 SAMFUNNSFAG 7.–9. KLASSE › NATURGRUNNLAG, NÆRINGS- OG ARBEIDSLIV OG ØKONOMI

Økonomi og handel: Privat økonomi og samfunnsøkonomi. Fellesansvar, økonomisk fordeling og levekår. Norge i internasjonal økonomi og handel. Økonomisk samarbeid.

KAPITTEL 5 SAMFUNNSFAG 7.–9. KLASSE › Mål › Lærestoff og progresjon

Lærestoff med tilknytning til samfunnskunnskap må hjelpe elevene til å forstå menneskelig samhandling og hvordan forhold mellom mennesker, grupper og nasjoner kan være preget av harmoni eller konflikter.

KAPITTEL 4 ORIENTERINGSFAG 1.–6. KLASSE › FEM VERDENSDELER › 4.-6. klasse

(Øst - vest, rike og fattige land.) Vi samarbeider med andre: Sápmi, andre urbefolkninger. Norden. FN. Hjelp til fattige land. Norsk u-hjelp.

KAPITTEL 5 SAMFUNNSFAG 7.–9. KLASSE › VERDENSSAMFUNNET I FORANDRING

Kriger og kriser: Fra første verdenskrig til «den kalde krigen». Verdenskrigene. Endringer i maktforhold mellom stater. Avkolonisering. Blokkddannelser og internasjonalt samarbeid. Supermakter og nye stormakter. Norge – nøytralt, okkupert og alliert. Menneskers skiftende livssituasjoner i ulike tidsavsnitt.

KAPITTEL 5 SAMFUNNSFAG 7.–9. KLASSE › Mål › Arbeidsmåter og læremidler

En bør også bruke lokalt lærestoff og ulike kilder i lokalsamfunnet som har tilknytning til lokalhistorie, lokalgeografi og aktuelle samfunnsforhold.

KAPITTEL 5 SAMFUNNSFAG 7.–9. KLASSE › INDIVID, FAMILIE, GRUPPE OG LOKALSAMFUNN

En må belyse faktorer som virker inn på utformingen av et lokalsamfunn, og trekke sammenligninger med lokalsamfunn i tidligere tider og i andre land.

KAPITTEL 4 ORIENTERINGSFAG 1.–6. KLASSE › SAMISKE BOSETTINGSOMRÅDER (SÁPMI), NORGE OG NORDEN › 4.-6. klasse

Samiske rettigheter og storsamfunnet: Minoritet og majoritet. Hvilke rettigheter og plikter har samene i samfunnet? Hvem fremmer samenes syn? Samiske organisasjoner og foreninger. Grenser i Sápmi. Nordisk sameråd. Nordisk Samisk Institutt. Hvordan riksgrensene har forhindret samarbeid og splittet oss.

KAPITTEL 5 SAMFUNNSFAG 7.–9. KLASSE › DET NORSKE SAMFUNNET I FORANDRING

Politisk utvikling – fra dansk provins til selvstendig kongedømme: Forspillet til 1814, 1814 og Grunnloven. Unionstid. Parlamentarisme. Unionsoppløsning. Nordisk nasjonalisme og dens følger for den samiske befolkningen.

KAPITTEL 5 SAMFUNNSFAG 7.–9. KLASSE › INDIVID, FAMILIE, GRUPPE OG LOKALSAMFUNN

Vårt lokalsamfunn før og nå: Arbeidsliv, kultur, styrings- og beslutningsprosesser.

KAPITTEL 4 ORIENTERINGSFAG 1.–6. KLASSE › KROPP OG HELSE › 4.-6. klasse

Sykdom og helsevern i ulike samfunn: Eksempler fra historien. Litt om situasjonen i dag. Velferdsstaten. Sammenligning mellom i-land og u-land. Samisk folkemedisin.

KAPITTEL 5 SAMFUNNSFAG 7.–9. KLASSE › DET NORSKE SAMFUNNET I FORANDRING

Det moderne Norge: Utviklingen etter 1945. Velferdsstatens framvekst. Helsestell og sosial omsorg. Utdanningssamfunnet. Partier og regjeringer.

KAPITTEL 5 SAMFUNNSFAG 7.–9. KLASSE › KOMMUNIKASJON, MEDIER OG PÅVIRKNING

Massemedier og medieinnhold: Medietyper. Virkemidler, virkninger, vurderinger. Meninger, verdier, innhold, holdninger. Kjønnsroller. Informasjon, reklame og påvirkning.

KAPITTEL 4 ORIENTERINGSFAG 1.–6. KLASSE › SAMISK FORTID › 4.-6. klasse

Samisk historie fram til 1600-tallet: Samiske bosettingsområder: samfunnsorganisering (siida). Ressursutnyttelse: fiske, fangst, jordbruk og den tidlige reindriften. Røvertokter, skattelegging og handel. Mytologi, kristendom, folketro, sagn og eventyr.

KAPITTEL 5 SAMFUNNSFAG 7.–9. KLASSE › DET SAMISKE SAMFUNNET I FORANDRING

Økonomisk utvikling: Ressursgrunnlag, tjenestebytte, varebytte, bosetting, innvandring, industrialisering, teknisk utvikling, modernisering, samfunnsøkonomi, sosiale forhold.

KAPITTEL 5 SAMFUNNSFAG 7.–9. KLASSE › NATUR, MENNESKER OG RESSURSER

En må også studere sammenhengen mellom ressursutnyttelse og endringer i folketall, og i denne forbindelse drøfte utvikling i teknologi og hvordan endringer i ressursutnyttelse kan føre til endringer i ulike samfunn.

KAPITTEL 5 SAMFUNNSFAG 7.–9. KLASSE › DET SAMISKE SAMFUNNET I FORANDRING

Samene og nasjonalstatene: Skattelegging, økonomisk utbytting, kolonisering, lappekodisillen 1752, grenser, industrialisering, ressursutnyttelse, politisk utvikling, krig og krisetider.

KAPITTEL 5 SAMFUNNSFAG 7.–9. KLASSE › DEMOKRATI, POLITIKK, MAKT OG STYRING

Arbeidet med dette hovedemnet må gi bred orientering om det norske demokratiske styresett og hvordan det har utviklet seg.

KAPITTEL 5 SAMFUNNSFAG 7.–9. KLASSE › Mål

– å gi grunnleggende kunnskaper om verdenssamfunnets geografi og historiske utviklingstrekk, slik at elevene bedre kan forstå vår egen tid og se sammenhengen i den utviklingen som er skjedd

KAPITTEL 5 SAMFUNNSFAG 7.–9. KLASSE › Mål

– å gi grunnleggende kunnskaper om verdenssamfunnets geografi og historiske utviklingstrekk, slik at elevene bedre kan forstå vår egen tid og se sammenhengen i den utviklingen som er skjedd

KAPITTEL 5 SAMFUNNSFAG 7.–9. KLASSE › FRED OG INTERNASJONAL FORSTÅELSE

… konflikter mellom nasjoner: Ulike typer av konflikter, konfliktanalyse og løsningsmodeller. Historiske og nåtidige eksempler. Stater og suverenitet. Urbefolkninger. Folkerett. Det pluralistiske samfunnet. Internasjonal politikk: Øst-vest-konflikten, våpenkappløp og nedrustningsarbeid. Nord-syd-konflikten, avhengighet og maktforhold. Det norske forsvaret. Fredsbevarende innsats. Beredskap. Forsvarsallianser. Norsk utenriks- og sikkerhetspolitikk. Fredsarbeid: Økonomisk, sosialt og kulturelt samarbeid mellom enkeltmennesker, folkegrupper, land og regioner. FN. Fredsbevegelser. Internasjonalt hjelpearbeid: Frivillige …

KAPITTEL 5 SAMFUNNSFAG 7.–9. KLASSE › FRED OG INTERNASJONAL FORSTÅELSE

Hovedaspekter ved store internasjonale konflikter – mellom øst og vest og mellom nord og syd – må belyses, og en må behandle ulike måter å arbeide på for å skape en trygg og rettferdig verden.