Fagstoff

KAPITTEL 4 ORIENTERINGSFAG 1.–6. KLASSE › Mål

– å lære elevene om sammenhenger mellom natur, samfunn og kultur, og lære dem å verne om livsgrunnlag, helse og miljø

KAPITTEL 5 SAMFUNNSFAG 7.–9. KLASSE › NATUR, MENNESKER OG RESSURSER

Utvikling av landskap og naturmiljø: Prosesser og kretsløp i naturen. Vær, klima og vegetasjonsområder. Naturgrunnlag, livsbetingelser og levekår. Fra naturlandskap til kulturlandskap.

KAPITTEL 5 SAMFUNNSFAG 7.–9. KLASSE › NATUR, MENNESKER OG RESSURSER

Hovedemnet skal gi elevene kunnskaper om hvordan jorden er blitt til og har utviklet seg, og om grunnlaget for menneskelig liv og virke.

KAPITTEL 5 SAMFUNNSFAG 7.–9. KLASSE

Samiske elever skal få undervisning i samfunnsfag etter de samme hovedlinjer som i den ordinære fagplanen, men samisk historie, kultur og bruk av naturen integreres i undervisningen.

KAPITTEL 5 SAMFUNNSFAG 7.–9. KLASSE › NATUR, MENNESKER OG RESSURSER

Ressursutnyttelse og samfunnsutvikling: Teknologi, ressursutnyttelse og samfunnsutvikling. Levestandard og livsverdier. Natur- og miljøvern. Økologiske endringer, forvalteransvar og framtidsutsikter, globale perspektiver. Forholdet mellom økologi og økonomi.

KAPITTEL 4 ORIENTERINGSFAG 1.–6. KLASSE › LIVSFORMER OG LIVSGRUNNLAG I NATUREN › 4.-6. klasse

Mangfoldet i naturen: Næringskjeder. Sammenhengen mellom næringskjeder (næringsnett). Næringspyramider. Skadelige stoffer i næringskjedene. Matproduksjon. Sårbare kulturer. Forsøpling og ødeleggelse.

KAPITTEL 5 SAMFUNNSFAG 7.–9. KLASSE › NATUR, MENNESKER OG RESSURSER

En må også studere sammenhengen mellom ressursutnyttelse og endringer i folketall, og i denne forbindelse drøfte utvikling i teknologi og hvordan endringer i ressursutnyttelse kan føre til endringer i ulike samfunn.

KAPITTEL 4 ORIENTERINGSFAG 1.–6. KLASSE › LIVSFORMER OG LIVSGRUNNLAG I NATUREN › 4.-6. klasse

Nedbryting: Kretsløp i naturen. Nedbryting av ulike stoffer, resirkulering og gjenvinning.

KAPITTEL 4 ORIENTERINGSFAG 1.–6. KLASSE › RESSURSER OG NÆRINGSLIV › 4.-6. klasse

Ressursbruk i historisk perspektiv: Fangstkultur – naturlandsskap. Forhold i naturen tidligere, både med hensyn til forsøpling og dyreliv. Hva er årsaken til at dette har endret seg?

KAPITTEL 4 ORIENTERINGSFAG 1.–6. KLASSE › SAMISKE BOSETTINGSOMRÅDER (SÁPMI), NORGE OG NORDEN › 4.-6. klasse

Samiske rettigheter og storsamfunnet: Minoritet og majoritet. Hvilke rettigheter og plikter har samene i samfunnet? Hvem fremmer samenes syn? Samiske organisasjoner og foreninger. Grenser i Sápmi. Nordisk sameråd. Nordisk Samisk Institutt. Hvordan riksgrensene har forhindret samarbeid og splittet oss.

KAPITTEL 4 ORIENTERINGSFAG 1.–6. KLASSE › FEM VERDENSDELER › 4.-6. klasse

Europa: Et utvalg av land fra Vest- og Øst-Europa. Litt om europeiske samarbeidsorganer.

KAPITTEL 5 SAMFUNNSFAG 7.–9. KLASSE › URBEFOLKNING

Urbefolkning i andre land: Samenes situasjon i Sverige, Finland og Sovjetunionen. Andre urbefolkninger og internasjonalt samarbeid (WCIP). FN. Menneskerettigheter.

KAPITTEL 5 SAMFUNNSFAG 7.–9. KLASSE › FRED OG INTERNASJONAL FORSTÅELSE

Arbeidet med emnet må bidra til å gi elevene et globalt perspektiv, med forståelse for den gjensidige avhengighet mellom landene og for nødvendigheten av internasjonalt samarbeid.

KAPITTEL 5 SAMFUNNSFAG 7.–9. KLASSE › DET NORSKE SAMFUNNET I FORANDRING

Økonomisk og sosial utvikling – det nye samfunnet tar form: Fra naturhushold til pengehushold. Ulikheter og endringer i bygde- og bysamfunn. Befolkningsutvikling, folkeflyttinger og utvandring. Voksende industrialisering. Teknologisk utvikling. Arbeiderbevegelsen.

KAPITTEL 5 SAMFUNNSFAG 7.–9. KLASSE › NATURGRUNNLAG, NÆRINGS- OG ARBEIDSLIV OG ØKONOMI

Bosetting og næringsliv: Ressursutnyttelse og næringsliv. Kombinasjonsnæringer. Endringer i teknologi, næringsliv og næringsstruktur. Oljeindustrien. Datateknologi, anvendelsesområder og konsekvenser for individ og samfunn. Lovverk, styring og påvirkning.

KAPITTEL 4 ORIENTERINGSFAG 1.–6. KLASSE › SAMISK FORTID

I noen emner kan en arbeide med samfunn før oss spesielt grundig (økonomisk, sosialt og kulturelt), og i andre emner bare ta for seg deler av samfunnslivet (for eksempel bosetting opp gjennom tidene).

KAPITTEL 5 SAMFUNNSFAG 7.–9. KLASSE › VERDENSSAMFUNNET I FORANDRING

Kultur og kulturområder: Historisk utvikling – oppdagelser, inn- og utvandring, kontakt mellom folkeslag. Dagens situasjon – etniske grupper. Kulturer, identitet og konflikter. Minoriteter og rasisme. Innvandrere.

KAPITTEL 5 SAMFUNNSFAG 7.–9. KLASSE › Å VÆRE UNG

Fra barndom til ungdom: Utvikling. Ansvar, rettigheter og plikter. Overgrep

KAPITTEL 5 SAMFUNNSFAG 7.–9. KLASSE › DEMOKRATI, POLITIKK, MAKT OG STYRING

Rettssikkerhet: Lov og rett. Kriminalitet. Kriminalitetsforebyggende arbeid. Demokratiske rettigheter, barns og unges rettigheter. Ombudsmannsordningene.

KAPITTEL 4 ORIENTERINGSFAG 1.–6. KLASSE › SAMISKE BOSETTINGSOMRÅDER (SÁPMI), NORGE OG NORDEN › 4.-6. klasse

Lover og rettigheter: Regler og lover hjemme, på skolen og i lokalsamfunnet. Lovbrudd og straff. Hvordan norske lover har påvirket samiske tradisjoner.

KAPITTEL 4 ORIENTERINGSFAG 1.–6. KLASSE › SAMSPILL OG SAMARBEID MELLOM MENNESKER OG FOLKEGRUPPER › 1.-3. klasse

Barn i verden: Vi og andre urbefolkninger. UNICEF, FN-dagen, verdensbarnedagen. Erklæringen om barns rettigheter. Samiske barns rettigheter.

KAPITTEL 4 ORIENTERINGSFAG 1.–6. KLASSE › SAMISKE BOSETTINGSOMRÅDER (SÁPMI), NORGE OG NORDEN

I forbindelse med dette er det naturlig å komme inn på forholdet mellom majoritets- og minoritetsgrupper, også hvilke rettigheter og forpliktelser minoriteter har i Norge og Norden.

KAPITTEL 4 ORIENTERINGSFAG 1.–6. KLASSE › VERDEN RUNDT OSS

Elevene skal også lære hvordan naturen er brukt i tradisjonell sammenheng og i sammenheng med tradisjonell økonomisk struktur.

KAPITTEL 4 ORIENTERINGSFAG 1.–6. KLASSE › SAMISK FORTID

I historien om det samiske samfunnet er det viktig å legge vekt på hvordan samiske næringsveier ble tilpasset naturgitte forhold, og hvordan samenes førkristne tro var knyttet sterkt til naturen.

KAPITTEL 4 ORIENTERINGSFAG 1.–6. KLASSE › SAMISKE BOSETTINGSOMRÅDER (SÁPMI), NORGE OG NORDEN › 1.-3. klasse

Nærmiljøet: Enkle trekk i næringsliv og samfunnsliv. Sápmi delt mellom fire nasjonalstater. Norden.

KAPITTEL 4 ORIENTERINGSFAG 1.–6. KLASSE › SAMISK FORTID

I noen emner kan en arbeide med samfunn før oss spesielt grundig (økonomisk, sosialt og kulturelt), og i andre emner bare ta for seg deler av samfunnslivet (for eksempel bosetting opp gjennom tidene).

KAPITTEL 4 ORIENTERINGSFAG 1.–6. KLASSE › FEM VERDENSDELER

De bør få kjennskap til natur, naturgrunnlag, næringsliv og levesett, bosetting, kultur, religion og politisk system.

KAPITTEL 4 ORIENTERINGSFAG 1.–6. KLASSE › SAMISKE BOSETTINGSOMRÅDER (SÁPMI), NORGE OG NORDEN › 4.-6. klasse

Samferdsel og reisevirksomhet: Samferdsel og handelsveier tidligere. Markedsplasser. Hvordan handelsveiene har forandret og utviklet seg. Viktige ferdselsveier og markeder.

KAPITTEL 5 SAMFUNNSFAG 7.–9. KLASSE › VERDENSSAMFUNNET I FORANDRING

Omdannelser og ekspansjon: Europa fra 1700-tallet til første verdenskrig. Økonomiske, sosiale, politiske og kulturelle endringer i ulike samfunnstyper og land. Revolusjoner. Kolonier og kolonimakter.

KAPITTEL 5 SAMFUNNSFAG 7.–9. KLASSE › VERDENSSAMFUNNET I FORANDRING

Rike og fattige land: Fra gammel kultur til utviklingsland. Kolonier og kolonitid. Avkolonisering. Nye nasjoner. Naturgrunnlag og levekår. Befolkningsutvikling, bosettingsmønstre. Migrasjon. Ressursforbruk og ressursfordeling i og mellom land.

KAPITTEL 5 SAMFUNNSFAG 7.–9. KLASSE › VERDENSSAMFUNNET I FORANDRING

Kriger og kriser: Fra første verdenskrig til «den kalde krigen». Verdenskrigene. Endringer i maktforhold mellom stater. Avkolonisering. Blokkddannelser og internasjonalt samarbeid. Supermakter og nye stormakter.

KAPITTEL 5 SAMFUNNSFAG 7.–9. KLASSE › VERDENSSAMFUNNET I FORANDRING

Rike og fattige land: Fra gammel kultur til utviklingsland. Kolonier og kolonitid. Avkolonisering. Nye nasjoner. Naturgrunnlag og levekår. Befolkningsutvikling, bosettingsmønstre. Migrasjon. Ressursforbruk og ressursfordeling i og mellom land.

KAPITTEL 5 SAMFUNNSFAG 7.–9. KLASSE › URBEFOLKNING

Urbefolkning i andre land: Samenes situasjon i Sverige, Finland og Sovjetunionen. Andre urbefolkninger og internasjonalt samarbeid (WCIP). FN. Menneskerettigheter.

KAPITTEL 4 ORIENTERINGSFAG 1.–6. KLASSE › SAMSPILL OG SAMARBEID MELLOM MENNESKER OG FOLKEGRUPPER › 1.-3. klasse

Barn i verden: Vi og andre urbefolkninger. UNICEF, FN-dagen, verdensbarnedagen. Erklæringen om barns rettigheter. Samiske barns rettigheter.

KAPITTEL 5 SAMFUNNSFAG 7.–9. KLASSE › NATURGRUNNLAG, NÆRINGS- OG ARBEIDSLIV OG ØKONOMI

Økonomi og handel: Privat økonomi og samfunnsøkonomi. Fellesansvar, økonomisk fordeling og levekår. Norge i internasjonal økonomi og handel. Økonomisk samarbeid.

KAPITTEL 5 SAMFUNNSFAG 7.–9. KLASSE › Å STUDERE SAMFUNNET

Studier i og av lokalsamfunnet: Ekskursjoner og feltstudier. Lokalhistorie. Foreldrene som ressurs og samarbeidspartnere.

KAPITTEL 4 ORIENTERINGSFAG 1.–6. KLASSE › SAMISK FORTID › 1.-3. klasse

Samisk historie: Hjemstedets historie. Folketro, eventyr og sagn.

KAPITTEL 4 ORIENTERINGSFAG 1.–6. KLASSE › SAMISKE BOSETTINGSOMRÅDER (SÁPMI), NORGE OG NORDEN › 4.-6. klasse

Norge og andre nordiske land: Geografisk kunnskap. Hvordan storsamfunnene fungerer. Styreformer. Partier. Hvordan styreformene har påvirket Sápmi og samene.

KAPITTEL 4 ORIENTERINGSFAG 1.–6. KLASSE

Elevene skal også lære hva som påvirker samisk kultur og hvilke konsekvenser slik påvirkning har.

KAPITTEL 4 ORIENTERINGSFAG 1.–6. KLASSE › SAMISKE BOSETTINGSOMRÅDER (SÁPMI), NORGE OG NORDEN › 4.-6. klasse

Lover og rettigheter: Regler og lover hjemme, på skolen og i lokalsamfunnet. Lovbrudd og straff. Hvordan norske lover har påvirket samiske tradisjoner.

KAPITTEL 5 SAMFUNNSFAG 7.–9. KLASSE › DET SAMISKE SAMFUNNET I FORANDRING

Samfunnsorganisering: Samisk samfunnsstyring og rettsoppfatning. Endringsprosesser, nasjonalstatenes samfunnsstyring, fornorskningspolitikk, nye syn på samisk medbestemmelse, framtid som eget folk, samenes politiske innflytelse på sin egen framtid, selvfølelse og kulturfornyelse.

KAPITTEL 4 ORIENTERINGSFAG 1.–6. KLASSE › SAMISKE BOSETTINGSOMRÅDER (SÁPMI), NORGE OG NORDEN

En må også gjennomgå storsamfunnenes styresett, men legge mest vekt på det lokale perspektiv og vise i hvilken grad vi selv har kunnet påvirke vår egen samfunnssituasjon.

KAPITTEL 4 ORIENTERINGSFAG 1.–6. KLASSE › SAMSPILL OG SAMARBEID MELLOM MENNESKER OG FOLKEGRUPPER › 4.-6. klasse

Demokratiske arbeidsformer: Verdenserklæringen om menneskerettighetene og FN-konvensjonen. Organisasjoner. Politiske partier.

KAPITTEL 5 SAMFUNNSFAG 7.–9. KLASSE › DEMOKRATI, POLITIKK, MAKT OG STYRING

Styreformer i andre land: Ulike former for demokrati, diktatur. Politiske ideologier.

KAPITTEL 4 ORIENTERINGSFAG 1.–6. KLASSE › SAMISKE BOSETTINGSOMRÅDER (SÁPMI), NORGE OG NORDEN › 4.-6. klasse

Nærmiljøet: Hvordan lokalsamfunnet fungerer i dag, særtrekk. Kommunestyret og hvordan det velges.

KAPITTEL 5 SAMFUNNSFAG 7.–9. KLASSE › NATURGRUNNLAG, NÆRINGS- OG ARBEIDSLIV OG ØKONOMI

En må belyse hvordan endringer i næringsstruktur og bosetting henger sammen med teknologisk og økonomisk utvikling og har ført til gjennomgripende endringer for enkeltmennesker og for samfunnet.

KAPITTEL 5 SAMFUNNSFAG 7.–9. KLASSE › DET NORSKE SAMFUNNET I FORANDRING

Politisk utvikling – fra dansk provins til selvstendig kongedømme: Forspillet til 1814, 1814 og Grunnloven. Unionstid. Parlamentarisme. Unionsoppløsning. Nordisk nasjonalisme og dens følger for den samiske befolkningen.

KAPITTEL 4 ORIENTERINGSFAG 1.–6. KLASSE › FEM VERDENSDELER

De bør få kjennskap til natur, naturgrunnlag, næringsliv og levesett, bosetting, kultur, religion og politisk system.

KAPITTEL 5 SAMFUNNSFAG 7.–9. KLASSE › Mål › Lærestoff og progresjon

I andre hovedemner vil det være aktuelt å ta utgangspunkt i et tema og vise hvordan utviklingen på bestemte områder av samfunnet i de saksiske områdene og i Norge har vært, over kortere eller lengre tid.

KAPITTEL 5 SAMFUNNSFAG 7.–9. KLASSE › DEMOKRATI, POLITIKK, MAKT OG STYRING

Arbeidet med dette hovedemnet bør ses i sammenheng med norsk og samisk politisk historie, jf. hovedemnene det norske samfunnet i forandring og det samiske samfunnet i forandring.