Fagstoff

SPRÅKLÆRE

De bør også kunne skille mellom innholdsord og formord og vite noe om setningstyper (hel- og leddsetninger) og setningsbygning (funksjonsanalyse).

SPRÅKLÆRE › 7.-9. klasse som 1.-6. klasse, dessuten:

Ord og setning: Mer systematisk innsikt knyttet til ordinventar i teksten, formord og innholdsord, ordvariasjon, synonymer, ordklassesystemet.

VERDEN UTENFOR EUROPA

Den gjensidige avhengigheten mellom landene bør ses i historisk sammenheng.

EUROPA

Elevene må derfor kort gå gjennom de store historiske linjer fra Egypt, Hellas og Romerriket og fram til i dag.

RESSURSAR OG NÆRINGSLIV › 4.-6. klasse

Næringsliv og arbeidsliv i lokalsamfunnet: Oversyn over arbeidsplassar. Aktuelle døme frå ulike næringar. Vitje arbeidsplassar. Arbeidsmiljø. Pendling.

NATURGRUNNLAG, NÆRINGS- OG ARBEIDSLIV OG ØKONOMI

En bør belyse hvordan endringer i nærings- struktur og bosetting henger sammen med teknologisk og økonomisk utvikling og har ført til gjennomgripende endringer for enkeltmennesker og for samfunnet.

NATURGRUNNLAG, NÆRINGS- OG ARBEIDSLIV OG ØKONOMI

… næringsstruktur. Oljeindustrien. Datateknologi, anvendelsesområ- der og konsekvenser for individ og samfunn. Lovverk, styring og påvirkning. Arbeidslivskunnskap og yrkesorientering: Arbeids- og yrkeskunnskap. Arbeids- miljø, likestilling, medbestemmelse, samarbeid og konfliktløsning. Organisasjoner i arbeidslivet. Fagbevegelsen. Sysselsetting og arbeidsløshet. Framtidens arbeids- liv. Utdannings- og yrkesmuligheter. Økonomi og handel: Privat økonomi og samfunnsøkonomi. Økonomisk fordeling og levekår. Norge i internasjonal økonomi og handel. Økonomisk samarbeid.

KVARDAGEN FOR BARN › 4.-6. klasse

Arbeidsliv: Samanheng mellom opplæring og arbeid. Arbeidslivet i nærmiljøet. Endring i yrkesmønster. Mannsyrke, kvinneyrke eller ope for begge kjønn?

NATURGRUNNLAG, NÆRINGS- OG ARBEIDSLIV OG ØKONOMI

Utdanning, yrke og yrkesval bør ein ta opp i tilknyting til praktisk arbeidslivskunnskap.

SIDEMÅLET

På ungdomstrinnet bør elevene få se mye språkhistorisk sammen på de faktiske årsakene til at vi har to offisielle, likestilte skriftspråk, d.v.s. målformene.

Mål

Hovudemnet språklære legg vekt på at også kunnskap om språksystem og språkutvikling kan gjere elevane til betre språkbrukarar.

SPRÅKLÆRE

Høgare opp i skolegangen bør elevane få høyre om striden om språkspørsmål og språknormering i norsk historie.

LITTERATUR

A r beid med lokal litteratur: Elevane må få arbeide med eit utval av litteratur frå lokalmiljøet.

MEDIER OG EDB › Vurdering:

Kunstformidling: Det faller naturlig inn under norskundervisningen å se kvalitetsfilmer (kortfilm, spillefilm, videoprogrammer, eldre fjernsynsteater og kunstneriske opplesninger og bilde eller i fjernsyn.

LITTERATUR › 4.-6. klasse

Mytisk og folkloristisk litteratur (eventyr, sagn, gamle og folkelitterære diktleker, ordtak).

LITTERATUR

Elevane bør og lese nordisk litteratur (dansk og svensk etter kvart i original språkdrakt) og omsett litteratur frå andre land og kulturar.

SAMSPEL OG SAMARBEID MELLOM MENNESKE › 1.-3. klasse

Demokratisk fridom, rettar og plikter: Styringsorgan i skolen og lokalsamfunnet.

DET NORSKE SAMFUNNET I ENDRING

… Økonomisk og sosial utvikling - det nye samfunnet tek form: Frå naturhushald til pengehushald. Ulikskapar og endringar i bygde- og bysamfunn. Befolkningsutvikling, folkeflyttingar og utvandring. Veksande industrialisering. Teknologisk utvikling. Arbeidarrørsla. Politisk utvikling -frå dansk provins til sjølvstendig kongedømme: Førespelet til 1814, 1814 og Grunnlova. Unionstid. Parlamentarisme. Unionsoppløysing. Haugerørsla. Thranerørsla. Samefolket: Situasjonen for samane i det norske samfunnet. Naturgrunnlag og busetjing. …

DET NORSKE SAMFUNNET I FORANDRING

… utvikling – det nye samfunnet tar form: Fra naturalhushold til pengehushold. Utskifting og endringer i bygde- og bysamfunn. Befolkningsutvik- ling, folke flyttinger og utvandring. Voksende industrialisering. Teknologisk utvik- ling. Arbeiderbevegelsen. Politisk utvikling – fra dansk provins til selvstendig kongedømme: Forspillet til 1814. 1814 og Grunnloven. Unionstid. Parlamentarisme. Unionsoppløsning. Haugebevegelsen. Thrane-bevegelsen. Samefolket: Samenes situasjon i den norske nasjonalstat. Næringsgrunnlag og boset- …

RESSURSER OG NÆRINGSLIV

Elevene må også få enkle eksempler på konkrete produksjonsvilkår i ulike næringer, og oversikt over hovedtrekk i nærings- og arbeidslivet i Norge.

RESSURSER OG NÆRINGSLIV

Land og steder: Bruk av ressurser, nærings- og arbeidsliv. Produksjon og forbruk i rike og fattige land. Følger for naturmiljø og velferd. Arbeidsdeling mel- lom landene etter ressursgrunnlag. Konkrete eksempler. Sammenligning.

SAMSPILL OG SAMARBEID MELLOM MENNESKER

Demokratisk frihet, rettigheter og plikter: Styringsorganer i skolen og lokalsam- funnet.

DEMOKRATI, POLITIKK, MAKT OG STYRING

Einskildmennesket og politiske avgjerder: Verknader av og innverknad på politiske avgjerder.

KVARDAGEN FOR BARN › 4.-6. klasse

Skolen - ein arbeidsplass: Skoledemokrati, klasseråds- og elevrådsarbeid, andre rådsorgan i skolesamfunnet. Ansvar for eit godt miljø, praktiske oppgåver på skolen.

SIDEMÅLET

Fra 5.–6. klasse ser de etter hvert hva som er likt og ulikt i de to skriftlige målformene.

SIDEMÅLET

Samtidig kan de få oppøvd sin forståelse for sin egen dialekt.

SIDEMÅLET

- lære mer om variasjonsbredden i norsk språk

SIDEMÅLET

Der det høver, bør ein dra nytte av arbeidet med dialekt for å gjere det lettare å lære skriftleg sidemål.

SIDEMÅLET

Grunnlag for skriftlig sidemål: Elevene kan bruke tekster som utgangspunkt for den skriftlige sidemålsopplærin- gen.

INDIVID, FAMILIE OG SAMFUNN

Overgangen fra barndom til ungdom, samlivs- spørsmål, kjønnsroller og likestilling er sentrale emner.

For å gje dei unge perspektiv på sin eigen livssituasjon bør ein syne korleis det var å vere ung i tidlegare tider, og korleis ungdom

KROPP OG HELSE

I undervisninga i samlivslære må ein trekkje inn både etiske, psykologiske og sosiale aspekt.

MUNTLIG BRUK AV SPRÅKET

På høyere klassetrinn må elevene få innsikt i hvordan vi nytter og varierer språkbruken etter sammenheng og situasjon.

SPRÅKLÆRE

De opplever, ofte ubevisst, hvordan muntlig og skriftlig språk varierer i ulike situasjoner og sammenhenger.

NATURGRUNNLAG, NÆRINGS- OG ARBEIDSLIV OG ØKONOMI

… næringsstruktur. Oljeindustrien. Datateknologi, anvendelsesområ- der og konsekvenser for individ og samfunn. Lovverk, styring og påvirkning. Arbeidslivskunnskap og yrkesorientering: Arbeids- og yrkeskunnskap. Arbeids- miljø, likestilling, medbestemmelse, samarbeid og konfliktløsning. Organisasjoner i arbeidslivet. Fagbevegelsen. Sysselsetting og arbeidsløshet. Framtidens arbeids- liv. Utdannings- og yrkesmuligheter. Økonomi og handel: Privat økonomi og samfunnsøkonomi. Økonomisk fordeling og levekår. Norge i internasjonal økonomi og handel. Økonomisk samarbeid.

VERDA UTANFOR EUROPA

Ein må kaste lys over fattigdomsproblema i verda, med utgangspunkt i situasjonen for både fattige og rike land, og utviklinga deira.

DET NORSKE SAMFUNNET I ENDRING

Verda og Noreg: Noregs plass i Norden, Europa, verda - samarbeid og problem gjennom tidene.

MENNESKER OG SAMFUNN FØR OSS

Norsk historie fram til 1814: Sentrale emner som: Det tidlige bondesamfunnet. Vikingtiden. Norge blir ett rike. Statsdannelsen. Økonomisk vekst og ny utvikling fra 1500-tallet. Reformasjonen. Danmark — Norge. Norskekysten. Danmark– Norge under napoleonskrigene. Krigen med Sverige. Grunnloven.

DET NORSKE SAMFUNNET I ENDRING

… norsk samfunnsliv - likskap og ulikskap. Etnisitet, kulturfellesskap. Noreg i krig og krisetider: Noreg under fyrste verdskrig. Mellomkrigstid. Nye samfunnsgrupper vil ta del. Krig, okkupasjon og frigjering. Det moderne Noreg: Utviklinga etter 1945. Framveksten av velferdsstaten. Helsestell og sosial omsorg. Utdanningssamfunnet. Parti og regjeringar. Verda og Noreg: Noregs plass i Norden, Europa, verda - samarbeid og problem gjennom tidene. Nasjonal …

DET NORSKE SAMFUNNET I ENDRING

Arbeidet med emnet skal gje alle elevar kunnskapar om det samiske folket, og vere med på å skape realistisk forståing av og respekt for samisk kultur.

RESSURSER OG NÆRINGSLIV

Det er derfor viktig å ta opp hva ressurser er, og hvordan de er blitt brukt.

LIVSFORMER OG LIVSGRUNNLAG I NATUREN

Der det høver, bør det leggjast inn praktisk arbeid med dyr og plantar, til dømes i skolehage.

VERDEN UTENFOR EUROPA

Elevene må få kunnskaper om ulike kulturer og det kulturelle mangfold som preger verdenssamfunnet.

FRED OG INTERNASJONAL FORSTÅING

Elevane må få kunnskapar om kva menneskerettane inneber, og om vilkåra deira i verdssamfunnet.

LITTERATUR › 7.-9. klasse

Litterære emne: Litteraturhistorisk hovudmønster tid og tendensar, mest mogleg knytt til den allmenne historieundervisninga.

LITTERATUR › 7.-9. klasse

Levendegjøring i forbin- delse med tekster og forfatterskap som arbeidet med.

MENNESKER OG SAMFUNN FØR OSS

… for kvinner og menn. Liv, arbeid med historiske kilder. Myter og sagn. Norsk historie fram til 1814: Sentrale emner som: Det tidlige bondesamfunnet. Vikingtiden. Norge blir ett rike. Statsdannelsen. Økonomisk vekst og ny utvikling fra 1500-tallet. Reformasjonen. Danmark — Norge. Norskekysten. Danmark– Norge under napoleonskrigene. Krigen med Sverige. Grunnloven. Lengdesnitt: Emner som viser historisk utvikling over lengre tid, der enkelte

MENNESKE OG SAMFUNN FØR OSS › 4.-6. klasse

… trekk frå lokalhistorisk utvikling. Endringar i næringsgrunnlag og arbeid og yrke for kvinner og menn. Litt arbeid med historiske kjelder. Mytar og segner. Norsk historie fram til 1814: Sentrale emne som: det tidlege bondesamfunnet. Vikingtida. Noreg vert eitt rike. Svartedauden. Økonomisk vekst og ny utvikling frå 1500-talet. Reformasjonen. Danskane tek styringa i Noreg. Danmark-Noreg under napoleonskrigane. Krigar med Sverige. Landavståing.

ANDRE RELIGIONER OG LIVSSYN

Religion som kultur- og samfunnsfaktor i ulike deler av verden bør i særlig grad belyses.

DET NORSKE SAMFUNNET I ENDRING

Ein bør vise korleis ho har kome til uttrykk lokalt og kan knytast til forhold i lokalsamfunnet.