Fagstoff

b. Samfunnsfag › LÆRESTOFF › HISTORIE

I kvar kommune bør det vere ei lokalhistorie tilrettelagd for skolen.

d. Orienteringsfaget 1.-6. klassetrinn › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 5. klassetrinn

Nordisk samarbeid. Kontakt i Norden gjennom tidene. Samarbeid i vår tid (Nordisk Råd, vennskapsbyer, nordkalottsamarbeid).

b. Samfunnsfag › LÆRESTOFF › HISTORIE

Det bør legges vekt på å vise hvordan de nordiske land i nyere tid har løst alle stridigheter gjennom forhandlinger og fredelige midler.

b. Samfunnsfag › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › GEOGRAFI

Folkesetnadskunnskap : Folkemengda på jorda, utbreiing, fødselsoverskot. Framtidsutsikter.

a. Heimstadlære › LÆRESTOFF › i 1. klasse.

Ikke minst når det gjelder dette emne, er det helt nødvendig at opplæringen gjøres konkret.

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

208 Ordensreglar. Skolevegen. Trafikk. Elevfadrar. (Ta seg av dei yngre elevane.) Mål og fag. Kva skal eg lære ? Arbeid og kvile (lekselesing, fritid - disponering av tida) . Fritidssyslar (korps, kor, teatergruppe osv.). Historia til skolen. Ulike arbeidsformer . Individuelt arbeid (studieteknikk, programmert undervisning, lesing, lytting).

b. Samfunnsfag › VEILEDENDE ÅRSPLANER › SAMFUNNSKUNNSKAP › 4. klassetrinn

På fjellet: Skiutstyr. Fjellvett. Årsaker til ulykker. Naturvern. Naturparker.

b. Samfunnsfag › LÆRESTOFF › HISTORIE

Ein reknar ikkje med at ei fullstendig kronologisk gjennomgåing er formålstenleg på desse klassestega.

b. Samfunnsfag › LÆRESTOFF › HISTORIE › 7.-9. klassetrinn

På ungdomstrinnet kan en legge større vekt på å trekke opp hovedlinjene i utviklingen. Dette gjelder utviklingen i vårt eget land, i vår kulturkrets og i verden ellers.

b. Samfunnsfag › LÆRESTOFF › HISTORIE › 7.-9. klassetrinn

I noen tilfeller tar en for seg emner som gir et bilde av en epoke, knyttet til et land eller til et større område.

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

Frå svartedauden til eiga grunnlov (kort historisk oversikt) : Sosiale forhold.

d. Orienteringsfaget 1.-6. klassetrinn › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 4. klassetrinn › Gruppearbeid.

Menneskenes rettigheter. Individets rettigheter som menneske og borger.

b. Samfunnsfag › ARBEIDSMÅTER

På lavere trinn gjelder det sanger og musikkstykker med et bestemt tema, eller stykker som er knyttet til et bestemt land.

b. Samfunnsfag › LÆRESTOFF

En bør ta sikte på å klarlegge årsakene til at kvinner ikke har kunnet påvirke den historiske utvikling i samme grad som menn.

a. Heimstadlære › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 1. klassetrinn

… kulde, mørke, solhøyde). Himmelretningene. Mørketid nordpå: Leker ute og inne om vinteren. Fastelavn. Dyr: Husdyr (katt, hund, høns), skogsdyr, fugler og fisker som fins på stedet. Reinflokken. Stell og vern om dyr. Standfugler. Fuglebrett. Planter: Stueplanter og stellet av dem. Blomster i klasserommet. Busker og trær (lauvtrær og bartrær). Rot, stamme, grein, kvist, blad, blomst, frukt. Vår: Vårtegn. Grotid. Trekkfugler. …

b. Samfunnsfag › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › GEOGRAFI

Havet og den rolle det spelar: Havstraumar, tidvatn, saltinnhald. Næringsstoffa i havet. Fiske, samferdsel.

a. Heimstadlære › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 1. klassetrinn

… Standfugler. Fuglebrett. Planter: Stueplanter og stellet av dem. Blomster i klasserommet. Busker og trær (lauvtrær og bartrær). Rot, stamme, grein, kvist, blad, blomst, frukt. Vår: Vårtegn. Grotid. Trekkfugler. Fuglereir. Hagearbeid. Vår i sandkasse. Spiring (karse, ert, bønne, potet). Leker om våren. Blomster og fugler. Flyttsamenes vårflytting. 1. mai : Den internasjonale arbeiderbevegelse. Ideene om likeverd og brorskap mellom alle mennesker. …

a. Heimstadlære › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 2. klassetrinn

… på garden og deres funksjoner. Skog, åker og eng. Husdyr og maskiner. Familien på garden. Fortellinger om en tenkt familie. Arbeidet på garden: Fra våronn til innhøsting. Stell av jord, gjødsling, vanning. Poteter. Kornslagene. Fra korn til brød. Redskaper og maskiner før og nå. Seterbruk. Dyra på garden: Ku, sau, geit, gris, hest. Fra ull til klær. Fra melk til …

a. Heimstadlære › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 3. klassetrinn

… det hyggelig hjemme. Rydde, re senger, vaske opp. Bolig og klima. Boliger i de forskjellige kulturer. Natur og miljøvern: Friluftsområder. Forurensninger. Naturvett. Vern om dyr og planter. Stell av dyr i fangenskap. Utarbeidelse av ordensregler for skolegård, parkområde, boligstrøk e.l. Kosthold og helse: Sunt og usunt kosthold. Farlige gifter. Behovet for frisk luft, mosjon og søvn. Tannvern. Utarbeidelse av plansjer, …

a. Heimstadlære › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

… Vinter i skogen: Gran, furu, einer, bjørk, selje, osp. Fuglar og pattedyr som finst på staden. Vernefarge. Vinterdvale. Tømmerdrift: Blinking, felling, merking, transport. Reiskapar og maskinar. Skogplanting. Kva vi bruker tømmeret til. Ein tømmerstokk fortel. Vår i skogen: Farleg is, isfiske. Snøsmelting og spiring. Skogbotnen. Dyreliv ved bekk og tjern. Frå egg til frosk. Flyttfuglar. Insekt. Korleis vi kan verne …

d. Orienteringsfaget 1.-6. klassetrinn › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 4. klassetrinn › Gruppearbeid.

… dyr på hjemstedet: Vi undersøker og utnytter det nære miljø. Planlegge — gå på tur. Innsamling og bruk av materiale : Bær, frukt, sopp. Planter, fisk, skjell, steiner. Skogen, produksjon — foredling. I parken. I skolehagen. På stranda. På garden. Solsystemet: Ut i rommet. Hva stjernehimmelen forteller. Romfart. Legemers tiltrekningskraft. Raketter — satellitter. Månen. Jorda. Magnetisme. Sola og planetene. Melkeveien. …

b. Samfunnsfag › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › GEOGRAFI

På fiske: Øygarden. Eit fiskevær. Fiskeplassar. Kystfiske. Havfiske.

d. Orienteringsfaget 1.-6. klassetrinn › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 2. klassetrinn

- «Kalvetyver», kråka, ørnen, reven. Hornfelling, hårskifte. Isfiske. Familien når fram til sommerbostedet. Hva gir reindriften oss? Noe av hensikten med å følge reinens rsrytme må være å få fram dyras avhengighet av og tilpasning til naturforholdene og menneskets avhengighet av dyra. Emnet kan tas som en større arbeidsoppgave, eller kan eventuelt tas i 3. klasse i forbindelse med arbeidslivet. …

b. Samfunnsfag › VEILEDENDE ÅRSPLANER › GEOGRAFI › 6. klassetrinn

Topografisk oversikt over verdensdelene. I arktiske strøk: Sibir. Grønland. Nord- Canada. Antarktis. Samer, eskimoer og sibirske naturfolk. De store skogene: Taigaen i Sibir. Nord- Europa. Nord-Amerika. Skogsdrift. Steppen: Sentral- Asia. Pampaene i Argentina. Prærien i Nord-Amerika. Fedrift. Korndyrking. Ørkenen: Sahara. Kalahari. Arabia. Australia. Naturfolk. Beduiner.

b. Samfunnsfag › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › GEOGRAFI

Skogbruk og treforedlingsindustri: Vegetasjonsbelte, jordsmonn. Viktige treslag. Skogsdrift. Treforedlingsprodukt. Den rolle skogen spelar. Naturvern.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 5. Språklære

Men det som må vere avgjerande for både omfang og emneval, er at undervisninga først og fremst skal styrkje evna til å bruke morsmålet.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 4. Skriftleg bruk av språket

Det er vidare ei hjelp i rettskrivinga at ordet blir analysert med tanke på kva det kjem av, korleis det blir bøygd, og at det blir samanlikna med ord i same familie.

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Språklære:

- enkel analyse Bruk av språket skriftleg og munnleg. Studieteknikk: Ein held fram med eit utval av oppgåvetypar frå tidlegare skoleår. Dessutan nye arbeidsmåtar:

Ung: Foreldre og barn før og nå. Behov og forbruk hos de unge. Ungdomskultur. Ungdomsproblemer. Generasjonsmotsetninger.

d. Orienteringsfaget 1.-6. klassetrinn › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 3. klassetrinn

… Hjelpe nybegynnere til å trives på skolen. Hjem og familie. Fritid (hobbyer, klubbarbeid, foreninger). Passe små barn. Besøk hos gamle, syke og ensomme. Omgangsformer (god oppførsel hjemme og ute). Bordskikk. Helseregler. Riktig kost. Tannvern. Hva er klærne våre laget av? (ull, bomull, nylon osv.). Riktige klær i all slags vær. Helg og høytid. Jul andre steder i landet og i …

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

… bibliotek, museum, kyrkje, kino, teater. Heim og familie. Da besteforeldra våre var små (klede, hus, innbu, skikk og bruk) . Plikter i heimen. Vekepengar. Økonomi. Passe små barn. Vitje gamle, sjuke, einsame. Omgangsformer (god oppførsel heime og ute). Bordskikk. Helg og høgtid. Kyrkjeåret. Skikkar og tradisjonar i samband med høgtidene. 17. mai. Fedrelandssongar. Naturen: Planteriket. Kornslaga. Spiringsforsøk. Blomar inne og …

d. Orienteringsfaget 1.-6. klassetrinn › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 3. klassetrinn

… Skole og kamerater. Skolesamfunnet. Hjelpe nybegynnere til å trives på skolen. Hjem og familie. Fritid (hobbyer, klubbarbeid, foreninger). Passe små barn. Besøk hos gamle, syke og ensomme. Omgangsformer (god oppførsel hjemme og ute). Bordskikk. Helseregler. Riktig kost. Tannvern. Hva er klærne våre laget av? (ull, bomull, nylon osv.). Riktige klær i all slags vær. Helg og høytid. Jul andre steder …

b. Samfunnsfag › VEILEDENDE ÅRSPLANER › HISTORIE › 4. klassetrinn

Jegerfolk og nomadesamfunn : De første jegerfolk i landet vårt. Jakt og fangst. Våpen og redskap. Sanking. Kunst. De første skrevne kilder om samene. Ottars beretning om samene til kong Alfred av England. Kjelmøy og Karlebotnfunnene. De første bondesamfunn: Svebruk. Fastboende bønder. Kulturvekster. Husdyr. Redskap. Håndverk. Gard og bygd i sagatiden : Gard og hus. Bosetting. Gardsnavn. Ætta og folket. …

d. Orienteringsfaget 1.-6. klassetrinn › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 3. klassetrinn

207 Industri. Større fabrikker. Butikker. Litt om forskjellige yrker. Arbeidstakernes organisasjoner. Arbeidsgivernes organisasjoner. Styre og stell. Kommunestyre. Skolestyre. (Elevenes situasjon, elevråd, samarbeidsutvalg etc). Demokratisk valg og styresett (politiske partier) . De som hjelper oss. Politivesen (trafikk, ulykker, ro og orden, forbrytelser) . Brannvesen (varsling, telefon, brannmelder, slokkingsmåter. Hva som kan gjøres for å unngå brann). Post (brevets vei, porto, stempel, …

Norges næringsliv på 1600-tallet: Jordbruk. Fiske. Bergverksdrift. Tømmer- og trelasthandel. Industri. Nye yrkesgrupper. Skipsfart.

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

… plantar og tre. Skolehage og plantestell. Frø og frukt. Dyre-/fugle- og plantelivet er avhengige av kvarandre. Miljøvern. Tid og ver. Fordamping/fortetting. Termometer. Samfunnet: Arbeidsliv og samferdsel. Frå råstoff til ferdig vare. Jordbruk, fiske, hagebruk, skogbruk, gruvedrift, reindrift. Reiseliv og transport. Trafikkårer (veg, gate, sjø, luft) . Industri. Større fabrikkar. Butikkar. Litt om ulike yrke. Organisasjonar for arbeidstakarar. Organisasjonar for arbeidsgjevarar.

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Språklære:

Ein kan ikkje rekne med at alle elevane vil meistre dette.

d. Orienteringsfaget 1.-6. klassetrinn › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 4. klassetrinn › Gruppearbeid.

… Byggemateriale. Forbrenningsmateriale. Vernestoffer. Kost og klær. Bruk — Priser — Varekunnskap. Forplantningslære. Folkegrupper. Karakteristiske trekk ved de forskjellige folkegrupper og deres kulturer. (Kroppsbygning og andre ytre trekk, sed, skikk, livssyn, religion) . Menneskenes rettigheter. Individets rettigheter som menneske og borger. Samarbeid til alles beste. FN (menneskerettigheter). Overflod og sult. Krig og fred — Røde Kors. Aktuelt stoff. 14. Mønsterplan. Bm.

Norsk m/skriftforming › LÆRESTOFF

… og enkel setningsanalyse. Skriftlege øvingar: Meir øving i skriftleg framstelling. I tillegg til øvingar i fri skriftleg framstelling bør elevane få noko øving i praktisk skriving, t.d. referat, brev 0.1. 7.-9. klassesteget Taleopplæring: Samtale om aktuelle hendingar, diskusjonar, møteteknikk, telefonering, referat, elev-foredrag, intervju. 7. Mønsterplan. Nyn. Leseopplæring: Meir øving i leseteknikk Lyrikklesing. Replikkforming. Sidemålslesing. Noko lesing av svensk og dansk.

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

… Enkel meny lære med praktiske døme. Ernæringslære . Munnhygiene. Kleda våre. Sosiale tiltak i velferdsstaten. (Barnekontroll, helse- og tannlegeteneste i skolen, sjukehus, eldreomsorg, trygdeordningar.) Rettssamfunnet: Lover, lovbrot, straff. Storting og styringsverk. Produksjon og arbeidsliv. Organisasjonar for arbeidstakarar og arbeidsgjevarar. Humanitært arbeid. Plikter og ansvar som samfunnet og den einskilde har overfor medmenneske. Vårt forhold til funksjonshemma, gamle og sjuke. Samane. …

b. Samfunnsfag › VEILEDENDE ÅRSPLANER › SAMFUNNSKUNNSKAP › 4. klassetrinn

På skolen : Ordensregler. Oppførsel. Klasserommet. Hjemmearbeid. Skolearbeidet. Skolens personale. Skolen i språkblandingsdistrikter.

d. Orienteringsfaget 1.-6. klassetrinn › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 2. klassetrinn

… gard) . Vegetasjon og dyreliv. Planter og dyr i nærheten av hjemstedet. Friluftsliv. Parker. Kjøp og salg. Forskjellige slags butikker. Betaling. Mål og vekt. Hos enflyttsamefamilie. Vi følger familien i ett år : Sommer. Familien kommer til sommerboplassen. Sommerhus, telt, gjetcrtelt. Raskplass. - Grav til avfallet for å unngå insekter og for at det skal se pent ut. Helg og …

b. Samfunnsfag › LÆRESTOFF › HISTORIE

Kvar epoke eller framand kultur må vurderast ut frå seg sjølv og sine eigne føresetnader.

MÅL

Dette vil ikkje seie at læraren treng snakke eller forstå morsmålet til eleven, men han bør setje seg inn i skilnader mellom dei to språka og vurdere kva som vil falle lett og kva som vil falle vanskeleg for elevane når dei skal lære norsk.

b. Samfunnsfag › ARBEIDSMÅTER

Orientering om de store verdensreligioner skal gis i samfunnsfag.

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

… 17. mai. Fedrelandssongar. Naturen: Planteriket. Kornslaga. Spiringsforsøk. Blomar inne og ute. Frå åker og eng til butikk og torg. Mål og vekt. Mat for menneske og dyr. Dyreriket. Dyra på bondegården. Kalv, lam og kyllingar. Mjølk og mjølkeprodukt, kjøt, egg, ull. Reir, hi, ungar, egg, insekt. Vanlege fiskeslag, gyting. Fiskeyngel. Fiskeværet. Rein og reindrift. Dag og tid. Klokka - Året …

d. Orienteringsfaget 1.-6. klassetrinn › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 3. klassetrinn

… Bebyggelse. Næringsliv. Bosetting. Hjelpetiltak. Hjelp i faresituasjoner. Bruk av telefon og varslingsanlegg. Enkle regler for førstehjelp. Hvordan folk bodde og levde før. Hus (byggemåte, innbo, oppvarming, belysning). Arbeid. Redskaper. Opplæring. Levestandard. Klesdrakter gjennom tidene. Mytologi. Hjemstedet nordpå i eldre og i nyere tider. Hungersnød i Finland. Finsk bosetting i Finnmark og ellers i landet. Hjemstedet i nyere tid. Krigen 1940—45. …

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Språklære:

… har lese eller høyrt. Studiar av tala eller trykt tekst. Replikkforming i enkel dramatisk verksemd. Omsetjing. Enkel fri forming. Ordforklaringar. Forteljing til bilete. Ulike typar av referat. Språkhistorie: Hovuddraga i norsk språkhistorie. Skriftlege øvingar: Vidareføring av arbeidet frå 8. steget. Litteratur: Vidareføring av arbeidet frå 8. steget. På dette klassesteget bør ein i tilknyting til dei tekstane ein les, gjere …

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Gruppearbeid.

Dei rettar individet har som menneske og borgar.

Den franske revolusjon.