Fagstoff

b. Samfunnsfag › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › SAMFUNNSKUNNSKAP

Arbeidsliv og produksjon: Frå naturalhushald til pengehushald. Produksjon. Etterspurnad. Rasjonalisering. Samyrke. Organisasjonar for arbeidstakarar og arbeidsgjevarar. Kapitalisme/sosialisme/kommunisme. Automasjon.

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

… Ulike gjerdetypar. «Skremslegjerde» (langt tau med raslande plastposar). Merkingsgjerde, slaktegjerde, sperregjerde. Bærplukking. Sennegrasskjering. Haust. Sopp og «sopp-uro» (vista) hos reinen. Hornfelling. Haustslakting. Kjøring av levande rein. Slakteri. Kva verdi det har for bygda. Slaktarar, slakteriarbeidarar, sjåførar. Eksportvare. Brunsttida. Haustflytting. Veret om hausten gjer flyttinga vanskeleg. Framkomstmiddel før og no. Kløvrein, kjørerein og pulkar (kjørepulk, lastepulk, matpulk). Selety, taumar, grime. (Museumsbesøk). …

a. Heimstadlære › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

… Besøk på ein verkstad, ein fabrikk, eit meieri e.l. Intervju. Frå råstoff til ferdig vare. Reiseliv og reisemåtar: Bussruter. Jernbanestasjon. Rutebåtar. Flyplass. Forteljing om reiser. Kart over reiseruter. Bil, båt, fly 0.1. Verdsomsegling på globusen. Kommunikasjon og massemedia: Post. Telefon. Telegraf. Aviser. Radio. …

a. Heimstadlære › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 1. klassetrinn

… blad, blomst, frukt. Vår: Vårtegn. Grotid. Trekkfugler. Fuglereir. Hagearbeid. Vår i sandkasse. Spiring (karse, ert, bønne, potet). Leker om våren. Blomster og fugler. Flyttsamenes vårflytting. 1. mai : Den internasjonale arbeiderbevegelse. Ideene om likeverd og brorskap mellom alle mennesker. Arbeidersanger. 1 7. mai: Fedrelandet. Flagget. Kongehuset. Sanger. Sommer: Vær og temperatur. Vekst i skog og hage. Ferie på landet, på …

b. Samfunnsfag › VEILEDENDE ÅRSPLANER › HISTORIE › 4. klassetrinn

Norrøne utferder: Handelsferder. Vikingferder i øst og vest. Vikingriker. Utvandring og landnåm. Oppdagelser.

d. Orienteringsfaget 1.-6. klassetrinn › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 3. klassetrinn

… byen. Bebyggelse. Næringsliv. Bosetting. Hjelpetiltak. Hjelp i faresituasjoner. Bruk av telefon og varslingsanlegg. Enkle regler for førstehjelp. Hvordan folk bodde og levde før. Hus (byggemåte, innbo, oppvarming, belysning). Arbeid. Redskaper. Opplæring. Levestandard. Klesdrakter gjennom tidene. Mytologi. Hjemstedet nordpå i eldre og i nyere tider. Hungersnød i Finland. Finsk bosetting i Finnmark og ellers i landet. Hjemstedet i nyere tid. Krigen …

b. Samfunnsfag › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › HISTORIE

Gard og bygd i sagatida: Gard og hus. Busetjing. Gardsnamn. Ætta og folket. Bygdeting. Smårike.

b. Samfunnsfag › MÅL › SAMFUNNSKUNNSKAP

Undervisninga i samfunnskunnskap har til oppgåve å gje elevane orientering om ulike grupper og samfunn, om samarbeid og konfliktar i heim og skole, i nærsamfunnet, på det nasjonale plan og i verdssamfunnet, og om dei rettar og plikter elevane har.

d. Orienteringsfaget 1.-6. klassetrinn › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 6. klassetrinn

Samfunnet og den enkeltes plikter og ansvar overfor sine medmennesker.

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

… bakteriar, smitte, førebyggjande tiltak). Aktuelt stoff. 3. klassesteget Barnet i heim og skole Skole og kameratar. Skolesamfunnet. Hjelpe nybyrjarar til å trivast på skolen. Heim og familie. Fritid (hobbyar, klubbarbeid, samskipnader) . Passe små barn. Vitje gamle, sjuke og einsame. Omgangsformer (god oppførsel heime og ute). Bordskikk. Helsereglar. Rett kost. Tannvern. Kva er kleda våre laga av? (ull, bomull, nylon …

b. Samfunnsfag › LÆRESTOFF › SAMFUNNSKUNNSKAP › 4.-6. klassetrinn

Gjennom de valgte eksempler skal elevene få forståelse av hvilke krav som stilles til dem i samfunnet, og hva som er deres rettigheter og plikter i samvær med andre mennesker hjemme, på skolen, og ute blant andre.

b. Samfunnsfag › VEILEDENDE ÅRSPLANER › SAMFUNNSKUNNSKAP › 4. klassetrinn

Blant kameratene : Leker. Regler. Klubber. Gjenger. Barn som er annerledes.

MÅL

- å vekkje til ansvar, omsorg og respekt for medmenneske og elles alt som lever,

Det same er kameratflokken, skolemiljøet og den skolekrinsen som elevane bur i.

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

1. klassesteget Barnet i heim og skole Skole og kameratar. Bli kjend på skolen (rom, skolegård, omgjevnader) . Klassen min (forhold til kameratar i leik og arbeid, ordensreglar). Språk. Dialektar. Leik og leikesaker. Dei som hjelper oss på skolen (skolestyrar, lærarar, vaktmeister, anna personale, skolelege og skoletannlege). Heim og familie. Kva er ein heim? Ulike familietypar. Dei ulike familiemedlemmene og …

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

… kost. Rett samansett mat. Enkel meny lære med praktiske døme. Ernæringslære . Munnhygiene. Kleda våre. Sosiale tiltak i velferdsstaten. (Barnekontroll, helse- og tannlegeteneste i skolen, sjukehus, eldreomsorg, trygdeordningar.) Rettssamfunnet: Lover, lovbrot, straff. Storting og styringsverk. Produksjon og arbeidsliv. Organisasjonar for arbeidstakarar og arbeidsgjevarar. Humanitært arbeid. Plikter og ansvar som samfunnet og den einskilde har overfor medmenneske. Vårt forhold til funksjonshemma, …

b. Samfunnsfag › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › SAMFUNNSKUNNSKAP

Domstolar og straffesystem : Politiet - oppgåver og mynde. Korleis ei lov blir til. Domstolane våre. Gangen i ei straffesak.

b. Samfunnsfag › LÆRESTOFF › SAMFUNNSKUNNSKAP

I flere forbindelser vil det være naturlig å komme inn på interkommunalt samarbeid og arbeidsoppgaver som løses på det fylkeskommunale plan.

b. Samfunnsfag › LÆRESTOFF › SAMFUNNSKUNNSKAP › 4.-6. klassetrinn

Gjennom lærestoffet skal elevene orienteres om samfunnets oppgaver og de problemer mennesker i andre land og under andre forhold har å kjempe med.

b. Samfunnsfag › VEILEDENDE ÅRSPLANER › SAMFUNNSKUNNSKAP › 4. klassetrinn

På skolen : Ordensregler. Oppførsel. Klasserommet. Hjemmearbeid. Skolearbeidet. Skolens personale. Skolen i språkblandingsdistrikter.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 6. Sidemålet

En må ikke kreve at elevene skal lese tekster på sidemålet før ordbildene har festet seg i hovedmålet.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

Dei må fa lese poesi og prosa på hovudmålet og sidemålet.

Norsk m/skriftforming › LÆRESTOFF › 4.-6. klassetrinn

Taleopplæring: Fri fortelling. Samtaler. Fortelling ved hjelp av notater. Øving i å bruke språket i sosiale situasjoner. Leseopplæring: Innøving av leseteknikker. Sidemålslesning.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 6. Sidemålet

Ein må ikkje krevje at elevane skal lese tekstar på sidemålet før ordbileta har festa seg i hovudmålet.

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

211 Historie (enkelt). Historiske personar (t.d. dronning Elisabet 1., Ludvig 14.). Asia. Kart (grenser osv.). Land. Topografi, klimasoner, vegetasjon (vanlege plantar og dyr) . Styreformer. Handel og industri. Kontakt med Europa gjennom tidene. Historie (enkelt). Amerika. Kart (grenser osv.). Land. Topografi, klimasoner, vegetasjon (vanlege plantar og dyr) . Styreformer. Handel og industri. Kontakt med Europa gjennom tidene. Historie (enkelt). Afrika. …

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

… årstider. Innearbeid om vinteren. (Husflid, saum av vinterklede). Vår. Vårflytting, næringsbehovet til reinen. Kalving. - «Kalvetjuvar», kråka, ørna, reven. Hornfelling, hårskifte. Isfiske. Familien kjem fram til sommarbustaden. Kva gjev reindrifta oss ? Noko av føremålet med å følgje årsrytmen til reinen må vere å få fram korleis dyra er avhengige av og tilpassar seg naturtilhøva og korleis mennesket er avhengig …

b. Samfunnsfag › LÆRESTOFF › GEOGRAFI › 7.-9. klassetrinn

Næringslivet kan behandles som tverrsnitt der en tar for seg utviklingen og dagens forhold i ulike deler av verden.

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Språklære:

Vidareføring av arbeidet frå 8. klassesteget. Ordlære. Eigentleg og overført tyding. Trykk, tonefall, tonelag, rim og rytme. Sidemålet. Ein går vidare i arbeidet med formverket. Ein tek opp unntaksreglar i den mon det trengst. For ein del elevar kan det vere naturleg å bruke sideformer. Oppgåvetypar. Svare på spørsmål frå tekst elevane har lese eller høyrt. Studiar av tala eller …

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

Ein kan ikkje rekne med at alle elevane vil meistre dette.

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Språklære:

- komma ved opprekning -former av verbet, infinitivendinga

b. Samfunnsfag › VEILEDENDE ÅRSPLANER › SAMFUNNSKUNNSKAP › 4. klassetrinn

… i språkblandingsdistrikter. Blant kameratene : Leker. Regler. Klubber. Gjenger. Barn som er annerledes. Ute blant andre: På besøk. I butikken. I kirken. På kino. Omsyn til naboer. I skogen: Turutstyr. Friluftsliv. Naturvett. Materialer til forming. Ved sjøen: Badevett. Båtvett. Årsaker til ulykker. Opplivingsmetoder. På fjellet: Skiutstyr. Fjellvett. Årsaker til ulykker. Naturvern. Naturparker. Samisk turutstyr. Skinnklærnes bruksegenskaper. Fornuftig bruk av snøscooter.

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Gruppearbeid.

209 Livet ved kysten og ilpå havet. Dei store verdshava. Straumar, tidvatn, is i havet, saltinnhald. Sjøfart. Sjøvegsreglar. Fiskar (arter). Fiske, fangst. Fysiske føresetnader. Plante- og dyreliv i havet (bruk). Vi er alle menneske Dei første menneska. Arkeologi. Livsgrunnlag. Utviklinga til mennesket (neandertalmennesket). Steinaldertid. Steinalder i våre dagar. Mennesket. Bygning - Funksjon - Røkt. Næringsstoffa : Byggjemateriale. Forbrenningsmateriale. Vernestoff. Kost …

b. Samfunnsfag › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › GEOGRAFI

Jordbruk og matvareproduksjon : Klimatiske føresetnader, jordarter. Kulturvokstrar - utbreiing. Dyrkingsmetodar. Husdyrhald.

a. Heimstadlære › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 1. klassetrinn

… og inne om vinteren. Fastelavn. Dyr: Husdyr (katt, hund, høns), skogsdyr, fugler og fisker som fins på stedet. Reinflokken. Stell og vern om dyr. Standfugler. Fuglebrett. Planter: Stueplanter og stellet av dem. Blomster i klasserommet. Busker og trær (lauvtrær og bartrær). Rot, stamme, grein, kvist, blad, blomst, frukt. Vår: Vårtegn. Grotid. Trekkfugler. Fuglereir. Hagearbeid. Vår i sandkasse. Spiring (karse, ert, …

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

Barn i andre land. UNICEF. Samiske barn i Norden.

b. Samfunnsfag › LÆRESTOFF › HISTORIE › 4.-6. klassetrinn

En regner ikke med at en fullstendig kronologisk gjennomgåelse er formålstjenlig på disse klassetrinn.

a. Heimstadlære › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 1. klassetrinn

172 Tannhelse. Vaske hender. Pusse tenner riktig. Klær og behandling av dem. Klær og klima. (Samedrakten.) Hjem og familie: Boligen. Dens forskjellige rom. Mor, far, søsken, nærmeste slektninger. Forskjellige familietyper. Arbeidsfordeling i hjemmet. Barn andre steder: I vårt og i andre land. Andre leker. Andre skikker. Bildebøker. Sanger og fortellinger. Jul: Advent. Juleforberedelser (pynt, gaver, mat, skikker) . Julesanger. (Jfr. …

b. Samfunnsfag › VEILEDENDE ÅRSPLANER › GEOGRAFI › 9. klassetrinn

Handel og transport: Samhandel. Kommunikasjoner. Handelsbalanse. Regioner: Sovjetunionen. Midt-Østen. Latin-Amerika. Nord-Amerika. Sørøst-Asia. Australia. India. Kina. Japan. Afrika. Europa : Blokkdannelser. Europarådet. Samferdsel. Kommunikasjon. Turisttrafikk. Norden: Samhandel. Felles oppgaver. Nordens enhet. Nordkalottsamarbeldet. Kulturelle fellesoppgaver for samer. Norge: Befolkningsstrukturen. By og land. Næringsliv.

b. Samfunnsfag › VEILEDENDE ÅRSPLANER › HISTORIE › 9. klassetrinn

Mot den annen verdenskrig: Mellomkrigstiden. Folkeforbundet. Totalitære ideologier. Årsakene til krigen. Norge kommer med i krigen. (Epoke).

d. Orienteringsfaget 1.-6. klassetrinn › I OG PÅ HAVET

(Svært enkelt er for eksempel å renske og servere spekesild.) Til alle disse deler av emnet bør det knyttes stoff fra litteraturen, fra det rike tilfang av poesi og prosa som tar sitt utgangspunkt i havet og livet i og på havet.

Norsk m/skriftforming › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 7. klassetrinn › Skriftlige øvinger

Ny litteratur fra Island og Færøyene kan gis i norsk omsetting, helst nynorsk.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › lesning.

Det kan også være nyttig å utarbeide en litteraturliste som elever og foresatte kan få.

b. Samfunnsfag › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › SAMFUNNSKUNNSKAP

(Utviklingsland, industriland.) Vår demokratiske styreform: Stortinget. Stortingsval. Politiske parti og programma deira. Regjeringa og departementa. Andre lands styreform. Demokrati og diktatur. Problem i u-land.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 5. Språklære

Undervisninga i språklære skal stø opp under og utvikle språkforståinga og språkbruken til elevane.

b. Samfunnsfag › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › HISTORIE

klassesteget Det gamle Hellas: Mytar og segner. Dei olympiske leikane. Styreform. Kunst.

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

… organisasjonen arbeider. Aktuelt stoff. 6. klassesteget Vi forskar sjølv: Plantar og dyr. Undersøking av biotopar vår og haust. Skogen - Livet i fjæra - På fjellet. Plante- og dyreliv i vatn og vassdrag. Hus og hage. Skolehage. Fysiske og kjemiske emne. Reine stoff og blandingar Atom, molekylar, celler. Faste stoff. Krystallar. Væsker (vatn) - Oppdrift. Mål og vekt. Gassar (luft). …

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Språklære:

… har lese eller høyrt. Studiar av tala eller trykt tekst. Replikkforming i enkel dramatisk verksemd. Omsetjing. Enkel fri forming. Ordforklaringar. Forteljing til bilete. Ulike typar av referat. Språkhistorie: Hovuddraga i norsk språkhistorie. Skriftlege øvingar: Vidareføring av arbeidet frå 8. steget. Litteratur: Vidareføring av arbeidet frå 8. steget. På dette klassesteget bør ein i tilknyting til dei tekstane ein les, gjere …

d. Orienteringsfaget 1.-6. klassetrinn › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 5. klassetrinn

… kunstige magneter). Kompass. Gruvedrift: Kopper. Tinn. Legeringer. Gull (alkymister). Sølv. Bruk av metallene før og nå. Redskap. Byttemiddel. Våpen. Bruksting. Smykker. Norden : Trekk fra den fellesnordiske historie. Småriketid — samling. Viking — bonde. Norrøn mytologi, helleristninger, runer, kunsthandverk. Kristendommen. Klima og vegetasjon Handel. Garder og byer. Samene. Avstamning. Språk. Samenes utbredelse i oldtiden. Samiske stedsnavn i Sør-Norge. Samenes gamle …

d. Orienteringsfaget 1.-6. klassetrinn › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 1. klassetrinn

Jul (lage julepynt, dekorasjoner, julegaver, julekort, fest i klassen). Samiske juleskikker.