a. Heimstadlære › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 3. klassetrinn
… Innredningsoppgaver. Møbler og innbo. Gjøre det hyggelig hjemme. Rydde, re senger, vaske opp. Bolig og klima. Boliger i de forskjellige kulturer. Natur og miljøvern: Friluftsområder. Forurensninger. Naturvett. Vern om dyr og planter. Stell av dyr i fangenskap. Utarbeidelse av ordensregler for skolegård, parkområde, boligstrøk e.l. Kosthold og helse: Sunt og usunt kosthold. Farlige gifter. Behovet for frisk luft, mosjon og …
d. Orienteringsfaget 1.-6. klassetrinn › I OG PÅ HAVET
RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Gruppearbeid.
Storklassar. «Opne skolar». Diskusjonar. Ekskursjonar. Elevforsøk. Plantar og dyr på heimstaden: Vi undersøkjer og utnyttar det nare miljøet. Planleggje - gå på tur. Innsamling og bruk av materiale: bær, frukt, sopp. Plantar, fisk, skjel, steinar. Skogen, produksjon - foredling. I parken. I skolehagen. På stranda. På garden. Solsystemet: Ut i rommet. Kva stjernehimmelen fortel. Romfart. Tildragskrafta mellom lekamar. Rakettar — …
b. Samfunnsfag › VEILEDENDE ÅRSPLANER › GEOGRAFI › 8. klassetrinn
… utnytting. Vannkraft, vind, kull, olje, atomkraft. Forurensninger i naturen: Jord. Vann. Luft. Forebyggende tiltak. Framtidsutsikter. Jordbruk og matvareproduksjon: Klimatiske forutsetninger, jordarter. Kulturvekster — utbredelse. Dyrkningsmetoder. Husdyrhold. Næringsmiddelproduksjon og industri. Reindrift. Reinens utbredelse. Reindriftsområder og beiteområder. Flytting. Redskaper. Reinens tilpasning til naturen. Skogbruk og treforedlingsindustri : Vegetasjonsbelter, jordsmonn. Viktige treslag. Skogsdrift. Treforedlingsprodukter. Skogens betydning. Naturvern. Metaller og metallurgisk industri : Mineralforekomstene. …
a. Heimstadlære › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 2. klassetrinn
… på garden: Fra våronn til innhøsting. Stell av jord, gjødsling, vanning. Poteter. Kornslagene. Fra korn til brød. Redskaper og maskiner før og nå. Seterbruk. Dyra på garden: Ku, sau, geit, gris, hest. Fra ull til klær. Fra melk til smør og ost. Fra egg til kylling. Mat fra garden. Lage smør og ost og servere knekkebrød. Piske eggedosis. Veve småting.
b. Samfunnsfag › VEILEDENDE ÅRSPLANER › GEOGRAFI › 5. klassetrinn
Topografisk oversikt over Europa Vannets betydning: Drikke, matstell, hygiene, jordbruk, vannkraft, havet, havstrømmer.
b. Samfunnsfag › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › GEOGRAFI
Ureining i naturen: Jord. Vatn. Luft. Førebyggjande tiltak. Framtidsutsikter.
d. Orienteringsfaget 1.-6. klassetrinn › ARBEIDSMÅTER
klassetrinn.) Bakgrunnsstoff og motivering for emnet kan være den aktuelle debatt om dumping av giftstoffer på havdyp.
b. Samfunnsfag › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › GEOGRAFI
På fiske: Øygarden. Eit fiskevær. Fiskeplassar. Kystfiske. Havfiske.
d. Orienteringsfaget 1.-6. klassetrinn › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 4. klassetrinn › Gruppearbeid.
… planetene. Melkeveien. Lys, varme og kraft. Lagret solvarme. Lys — varme og kraftkilder. Varmens spredning. Smelting, frysing, fordunsting, koking, fortetting. (Praktisk bruk i hus og hjem.) Oppvarming (olje, kull, gass, elektrisitet, atomenergi) . Klima, nedbør, vind. Lufttrykk, barometer. Jorda - vår klode Livet på jorda. Hva er livsgrunnlaget? De fire elementer (luft, vann, jord, varme). Vi utforsker jorda (jordsmonnet, jordskjelv, …
b. Samfunnsfag › LÆRESTOFF › SAMFUNNSKUNNSKAP
Det samme er kameratflokken, skolemiljøet og den skolekretsen som elevene bor i.
RETTLEIANDE ÅRSPLANAR
… og byar. Samane. Avstamming. Språk. Utbreiinga til samane i oldtida. Samiske stadnamn i Sør-Noreg. Den gamle gudstrua til samane. Gravskikkar. Skattlegginga av samane. Finneferder. Birkarlar. Næringsliv og busetnadsmønster. Samfunnsliv og familieliv. Kledebunad. Eventyr og segner. Folkesong. Spesielt om Noreg. Frå svartedauden til eiga grunnlov (kort historisk oversikt) : Sosiale forhold. Helse og velferd. Arbeidsliv og samfunnsklassar. Framgang i næringslivet. Reformasjonen. …
a. Heimstadlære › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 1. klassetrinn
… Vaske hender. Pusse tenner riktig. Klær og behandling av dem. Klær og klima. (Samedrakten.) Hjem og familie: Boligen. Dens forskjellige rom. Mor, far, søsken, nærmeste slektninger. Forskjellige familietyper. Arbeidsfordeling i hjemmet. Barn andre steder: I vårt og i andre land. Andre leker. Andre skikker. Bildebøker. Sanger og fortellinger. Jul: Advent. Juleforberedelser (pynt, gaver, mat, skikker) . Julesanger. (Jfr. planen for …
b. Samfunnsfag › VEILEDENDE ÅRSPLANER › SAMFUNNSKUNNSKAP › 4. klassetrinn
Ute blant andre: På besøk. I butikken. I kirken. På kino. Omsyn til naboer.
RETTLEIANDE ÅRSPLANAR
… skal tene til. Ulike slag bygg (rekkjehus, høgblokk, einebustad, skole, kyrkje, fabrikk, hytte, telt, gard). Vegetasjon og dyreliv. Plantar og dyr nær heimstaden Friluftsliv. Parkar. Kjøp og sal. Ymse slag butikkar. Betaling. Mål og vekt. Hos einjlyttsamefamilie. Vi følgjer familien i eitt år: Sommar. Familien kjem til sommarbuplassen. Sommarhus, telt, gjetartelt. Raskplass. — Grav til avfallet for å unngå insekt …
b. Samfunnsfag › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › SAMFUNNSKUNNSKAP
… og avgifter. Sjølvmelding. Barnetrygd. Tilhøva i ulike yrkesgrupper, ulike landsdelar og ulike land. Arbeidsliv og produksjon: Frå naturalhushald til pengehushald. Produksjon. Etterspurnad. Rasjonalisering. Samyrke. Organisasjonar for arbeidstakarar og arbeidsgjevarar. Kapitalisme/sosialisme/kommunisme. Automasjon. Næringsliv og yrkesstruktur: Næringslivet på heimstaden. Yrkesstrukturen i landet vårt. Arbeidskontor. Arbeidsløyse. Arbeidskonfliktar. Streik. Lockout. Yrkesorganisasjonar. Tilhøva i ulike land. (Utviklingsland, industriland.) Vår demokratiske styreform: Stortinget. Stortingsval. Politiske parti …
RETTLEIANDE ÅRSPLANAR
b. Samfunnsfag › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › SAMFUNNSKUNNSKAP
b. Samfunnsfag › LÆRESTOFF › HISTORIE
Noregshistoria vil naturleg nok få brei plass i undervisninga.
a. Heimstadlære › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR
… blad, blom, frukt. Vår: Vårteikn. Grotid. Flyttfuglar. Fuglereir. Hagearbeid. Vår i sandkasse. Spiring (karse, ert, bønne, potet). Leikar om våren. Blomar og fuglar. Vårflyttinga til flyttsamane. 1. mai: Den internasjonale arbeidarrørsla. Ideane om likeverd og brorskap mellom alle menneske. Arbeidarsongar. 1 7. mai: Fedrelandet. Flagget. Kongehuset. Songar. Sommar: Ver og temperatur. Vokster i skog og hage. Ferie på landet, på …
OG I OG PÅ HAVET
Havet som sambandsveg gjennom tidene. Utviklinga av båten. Sjøfart i dag, handelsflåten, hyringsreglar, sjømannsutdanning. Strandbyar, ferie. Småbåtar. Sjøvegsreglar, sjøvett, badevett. orienteringsfaget. Formålet er ikkje først og fremst å presentere elevane for faglege opplysningar, fakta og resultat, men å la dei skaffe seg informasjon og kunnskap mest mogeleg ved eige studium, eige arbeid og eigne røynsler. Elevane kan arbeide individuelt eller …
RETTLEIANDE ÅRSPLANAR
… plantar og tre. Skolehage og plantestell. Frø og frukt. Dyre-/fugle- og plantelivet er avhengige av kvarandre. Miljøvern. Tid og ver. Fordamping/fortetting. Termometer. Samfunnet: Arbeidsliv og samferdsel. Frå råstoff til ferdig vare. Jordbruk, fiske, hagebruk, skogbruk, gruvedrift, reindrift. Reiseliv og transport. Trafikkårer (veg, gate, sjø, luft) . Industri. Større fabrikkar. Butikkar. Litt om ulike yrke. Organisasjonar for arbeidstakarar. Organisasjonar for arbeidsgjevarar.
a. Heimstadlære › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 3. klassetrinn
… førstehjelp. Stelle riktig frokost. Smøre skolemat. Skolefrokost etter normer fra Statens Ernæringsråd. Dekke bord. Trafikkunnskap: Regler og skilt. Lokale og allmenrie trafikkspørsmål. Arbeidsliv: Hjemstedets større bedrifter og viktigste næringsgreiner. Arbeidsforhold. Produksjon. …
b. Samfunnsfag › VEILEDENDE ÅRSPLANER › SAMFUNNSKUNNSKAP › 4. klassetrinn
d. Orienteringsfaget 1.-6. klassetrinn › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 2. klassetrinn
… Årstidene. Mørketid. Midnattsol. Klokka. Dag, døgn, uke, måned, kvartal, år. Samfunnet: Verden er så stor, så stor. FN-dagen. Barn i andre land. Miljøvett i forbindelse med Trafikk (til lands). Sjø/båt/bading. Naturen. Fjellet. Hus. De som hjelper oss. Postmann. Bussjåfør, konduktør, ferjemann 0.1. Politimann. Brannmann. Feier. Før og nå. Samtaler om «gamle dager» (historier, be- retninger, eventyr, sagn, funn, antikviteter O.I.). …
a. Heimstadlære › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 2. klassetrinn
Nye sider ved emnet tas opp når de er aktuelle: sykling, refieksmerker, aking.
RETTLEIANDE ÅRSPLANAR
… mar, haust. Plante- og dyreliv i Mor den. Dei vanlege plantane. Dyr og fuglar. Insekt (nytte - skade) . Naturvern (ureining). Forandring og framsteg: (Opplysning, oppfinningar, oppdagingar.) Frå handskrift til vår tids meldingsmiddel. Egypt/Kina - papyrus. Babylon - kileskrift. Fønikia - lydskrift - pergament. Arabia - tal. Norden - runer. Europa - latin - boktrykkjarkunsten. Bøker, aviser, radio, fjernsyn, lydband, …
b. Samfunnsfag › LÆRESTOFF › HISTORIE
d. Orienteringsfaget 1.-6. klassetrinn › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 4. klassetrinn › Gruppearbeid.
… De første menneskene. Arkeologi. Livsgrunnlag. Menneskets utvikling (neandertal-mennesket). Steinaldertid. Steinalder i våre dager. Mennesket. Bygning — Funksjon — Pleie. Næringsstoffene : Byggemateriale. Forbrenningsmateriale. Vernestoffer. Kost og klær. Bruk — Priser — Varekunnskap. Forplantningslære. Folkegrupper. Karakteristiske trekk ved de forskjellige folkegrupper og deres kulturer. (Kroppsbygning og andre ytre trekk, sed, skikk, livssyn, religion) . Menneskenes rettigheter. Individets rettigheter som menneske og …
RETTLEIANDE ÅRSPLANAR
d. Orienteringsfaget 1.-6. klassetrinn › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 6. klassetrinn
212 Internasjonale barne- og ungdomsorganisasjoner. Samfunnet og minoritetene. Samene i minoritet og majoritet. Menneskets forhold til alt som lever og utnytting av naturressursene. Sentrale kostholdsproblemer i verden. Underskott/overflod. Befolkningstilveksten i verden. FN's organisasjoner FAO og WHO. Forurensninger i luft og vann. Friluftsloven. Framtidsperspektiver. Aktuelt stoff.
Norsk m/skriftforming › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 7. klassetrinn
årskull under ett, og blant annet sikre seg at de mest kjente norske diktere blir representert, for å sikre kontakten både med vår tids skjønnlitteratur og med vår litterære arv.
RETTLEIANDE ÅRSPLANAR
… Kledebunad. Eventyr og segner. Folkesong. Spesielt om Noreg. Frå svartedauden til eiga grunnlov (kort historisk oversikt) : Sosiale forhold. Helse og velferd. Arbeidsliv og samfunnsklassar. Framgang i næringslivet. Reformasjonen. Opplysning. Topografi. Klima. Næringsgrunnlag (store drag) . Natur. Danmark, Finland, Island, Sverige. Historiske tidsbilete. Sentrale personar. Topografi. Klima. Næringsgrunnlag. Natur. Familieliv - seder - skikkar. Nordisk samarbeid. Kontakt i Norden gjennom …
b. Samfunnsfag › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › HISTORIE
a. Heimstadlære › SPRÅKBLANDINGSDISTRIKT
Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR
Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Språklære:
… i den mon det trengst. For ein del elevar kan det vere naturleg å bruke sideformer. Oppgåvetypar. Svare på spørsmål frå tekst elevane har lese eller høyrt. Studiar av tala eller trykt tekst. Replikkforming i enkel dramatisk verksemd. Omsetjing. Enkel fri forming. Ordforklaringar. Forteljing til bilete. Ulike typar av referat. Språkhistorie: Hovuddraga i norsk språkhistorie. Skriftlege øvingar: Vidareføring av arbeidet …
a. Heimstadlære › SPRÅKBLANDINGSDISTRIKT
Læraren bør på ein enkel måte prøve å få fram at språka er jamverdige.
RETTLEIANDE ÅRSPLANAR
… Riddarskolar. Barneskolar. (Omgangsskolar.) Katedralskolar. Klosterskolar. Kunst. Biletkunst. Teater. Musikk. Litteratur. (Sentrale personar gjennom tidene.) Handel og kommunikasjon. Dei store oppdagingane (Marco Polo 0.a.). Nye handelsvegar. (Kryddervegen frå India.) Nye varer for europearane. Varekunnskap. (Sentrale og aktuelle personar.) Teknikk og vitskap. Viktige oppfinningar /oppdagingar før og no. Tycho Brahe Galileo Galilei Isaac Newton Thomas Edison James Watt Guglielmo Marconi Alexander Bell …
Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Språklære:
- subjekt, predikat Alle emne blir knytte til ordområde som er høvelege for alderssteget. Bruk av språket skriftleg og munnleg. Studieteknikk: Ein held fram med eit utval av oppgåvetypar frå tidlegare skoleår. Dessutan nye arbeidsmåtar :
Norsk m/skriftforming › LÆRESTOFF › Språklære:
Munnleg og skriftleg analyse. Språkåtgåing. Kjennskap til sidemålet. Skriftlege øvingar: Skriftleg framstelling til ulik bruk. Varierte oppgåver som set større krav til sjølvstende, presisjon, sakkunne og innleving. Dessutan oppgåver tilpassa behova i dagleglivet. Litteratur: Ungdomslitteratur og annan litteratur, moderne og klassisk, poesi og prosa, skodespel, noveller, enkle essay og sakprosa.
Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 5. Språklære
Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Språklære:
b. Samfunnsfag › LÆRESTOFF › HISTORIE › 4.-6. klassetrinn
RETTLEIANDE ÅRSPLANAR
… av levande rein. Slakteri. Kva verdi det har for bygda. Slaktarar, slakteriarbeidarar, sjåførar. Eksportvare. Brunsttida. Haustflytting. Veret om hausten gjer flyttinga vanskeleg. Framkomstmiddel før og no. Kløvrein, kjørerein og pulkar (kjørepulk, lastepulk, matpulk). Selety, taumar, grime. (Museumsbesøk). Snøscooter. Familien kjem til bygda med bil. Når ein kjem til fjellstover og stabbur. Reinskiljing. Vinter. Vintergjeting. Vinterpels hos dyra. Vinterkleda til flyttsamane. …
b. Samfunnsfag › LÆRESTOFF › SAMFUNNSKUNNSKAP
