Fagstoff

b. Samfunnsfag › VEILEDENDE ÅRSPLANER › HISTORIE › 9. klassetrinn

Det fjerne Østen : Kina og Japan - indre forhold. Kulturell utvikling. Rivalisering på det asiatiske kontinent. Kina etter 1949. Demokratisering i Japan. (Region).

b. Samfunnsfag › LÆRESTOFF › GEOGRAFI › 7.-9. klassetrinn

Ulike sider ved Norges økonomi og Norges plass i verdensøkonomien bør belyses.

USA og verden ellers.

b. Samfunnsfag › LÆRESTOFF › SAMFUNNSKUNNSKAP

klassesteget På ungdomssteget må elevane få innsyn i dei menneskelege og materielle faktorane i samfunnet, dei må bli kjende med politiske funksjonar og sosiale problem og problemløysingar, på det kommunale, statlege og internasjonale plan.

Helsestell før og nå: Kost. Hygieniske forhold. Overtro. Legevitenskapens framvekst. Medisiner og legemidler. Sykestell. Misjon. WHO. Hjelp til utviklingslandene. (Lengdesnitt).

b. Samfunnsfag › LÆRESTOFF › GEOGRAFI

Allmenne problem i produksjon og samhandel bør ein og ta opp, like eins folkesetnadsproblem.

b. Samfunnsfag › VEILEDENDE ÅRSPLANER › HISTORIE › 9. klassetrinn

Latin-Amerika : Kolonisering. Frigjøring. Politisk utvikling. Sosial ulikhet. Revolusjonære bevegelser. (Region).

b. Samfunnsfag › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › HISTORIE

(Region.) Midt-Austen: Den arabiske verda. Kolonitida. Sjølvstendige statar. Israel blir grunnlagt. Motsetningar. Fredsarbeid. (Region.) Latin-Amerika : Kolonisering.

b. Samfunnsfag › ARBEIDSMÅTAR

Utgangspunktet for gjennomgåinga kan vere industrireising. Historiestoffet gjev oss bakgrunnen for utviklinga frå den industrielle revolusjonen fram til våre dagar.

Samene blir kristnet.

b. Samfunnsfag › LÆRESTOFF › HISTORIE › 4.-6. klassetrinn

Undervisningen konsentreres om tidsmiljøer som belyser livet på hjemstedet, i vårt eget land, i vår kulturkrets og i enkelte fjernere kulturer i eldre tid.

d. Orienteringsfaget 1.-6. klassetrinn › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 1. klassetrinn

… Faste (fastelavnsris, skikker i andre land). Påske (symboler, dekorasjoner). 1. mai. 17. mai (flagget, «Ja, vi elsker», barnetog). Pinse. Sankthans. Olsok. Naturen Livet i naturen skifter med årstidene. Høst (trær, frukter, bær, grønnsaker). Vinter (vanlige skogsdyr, småfugler, miljøvett). Vår (snøsmelting, spiring, vårplanter, trekkfugler). Sommer (husdyr, badeliv, naturvern). Tid og vær. Forskjellig slags vær. Vannets kretsløp. Regn, yr, tåke, snø, is.

b. Samfunnsfag › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › GEOGRAFI

Dei store skogane: Taigaen i Sibir. Nord- Europa. Nord-Amerika. Skogsdrift.

b. Samfunnsfag › VEILEDENDE ÅRSPLANER › GEOGRAFI › 8. klassetrinn

Metaller og metallurgisk industri : Mineralforekomstene. Gruvedrift — utnytting. Industri og håndverk.

LÆRESTOFF › Heimstadlære

Det gjeld skolehage og plantestell, trafikkopplæring, konsumentundervisning, naturvern, tannvern, ernæringsundervisning, leirskole og ekskursjonar, klasserådsarbeid /elevrådsarbeid, undervisning om tobakk, alkohol og narkotika.

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

… juleskikkar. Jul heime og ute. Jul i andre land. Faste (fastelavnsris, skikkar i andre land). Påske (symbol, dekorasjonar). 1. mai. 17. mai (flagget, «Ja, vi elsker», barnetog). Pinse. Jonsok. Olsok. Naturen: Livet i naturen skifter med årstidene. Haust (tre, frukt, bær, grønsaker). Vinter (vanlege skogsdyr, småfuglar, miljø vett) . Vår (snøsmelting, spiring, vårplantar, flytt fuglar) . Sommar (husdyr, badeliv, naturvern).

b. Samfunnsfag › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › GEOGRAFI

Havet og den rolle det spelar: Havstraumar, tidvatn, saltinnhald. Næringsstoffa i havet. Fiske, samferdsel.

b. Samfunnsfag › LÆRESTOFF › SAMFUNNSKUNNSKAP

I denne samanhengen må skolen gje opplysning om dei politiske partia og det grunnsyn dei har på viktige spørsmål.

Lag og organisasjoner: Lag og foreninger på hjemstedet. Møteteknikk og valg. Skoledemokrati. Elevråd. Enkelte nasjonale og internasjonale organisasjoner.

LÆRESTOFF › Heimstadlære

Det gjeld skolehage og plantestell, trafikkopplæring, konsumentundervisning, naturvern, tannvern, ernæringsundervisning, leirskole og ekskursjonar, klasserådsarbeid /elevrådsarbeid, undervisning om tobakk, alkohol og narkotika.

b. Samfunnsfag › VEILEDENDE ÅRSPLANER › SAMFUNNSKUNNSKAP › 5. klassetrinn

Klærne våre: Råstoffet. Tilvirking. Priser. Bruk. Stell og reparasjoner. Stell og oppbevaring av samiske skinnklær. Sennegras.

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

… klassen). Samiske juleskikkar. Jul heime og ute. Jul i andre land. Faste (fastelavnsris, skikkar i andre land). Påske (symbol, dekorasjonar). 1. mai. 17. mai (flagget, «Ja, vi elsker», barnetog). Pinse. Jonsok. Olsok. Naturen: Livet i naturen skifter med årstidene. Haust (tre, frukt, bær, grønsaker). Vinter (vanlege skogsdyr, småfuglar, miljøvett) . Vår (snøsmelting, spiring, vårplantar, flyttfuglar) . Sommar (husdyr, badeliv, naturvern).

d. Orienteringsfaget 1.-6. klassetrinn › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 3. klassetrinn

… vårt. Norge på kryss og tvers : Oversikt over landets beliggenhet. Geografiske begreper (fjell, dal, lågland, innsjø, elv, foss osv.). Himmelretninger. Kart. Kompass. På høgfjellet og i dalsiden Natur (terreng, fjellvett, dyreliv). Klima. Næringsliv (seterdrift, jordbruk, skogbruk, turisttrafikk). Bosetting. Ved fjorden og ved havet. Natur. Klima. Sjøvett. Næringsliv (småbruk, fruktdyrkning, fiske, sjøfart, brygge og havn). Bosetting. I låglandet. Natur (markens …

Norsk m/skriftforming › ARBEIDS- OG LÆRESTOFF

Når grunnformene er godt innlært, vil de fleste elevene ha interesse av å få kjennskap til andre skrifttyper og til skriftens historie for å ha bedre grunnlag for å vurdere og utvikle sin egen skrift.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER

Her vil undervisning om bokstavenes og skriftens utvikling gjennom tidene være

b. Samfunnsfag › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › HISTORIE

klassesteget Noreg på 1900-talet: Indre forhold. Tilhøvet til nordiske land og til andre land. Nordisk råd. Felles nordiske problem og oppgåver. (Region.)

b. Samfunnsfag › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › SAMFUNNSKUNNSKAP

… Pressgrupper. Familieøkonomi: Inntekter. Familiebudsjett. Sparing. Trygding. Skattar og avgifter. Sjølvmelding. Barnetrygd. Tilhøva i ulike yrkesgrupper, ulike landsdelar og ulike land. Arbeidsliv og produksjon: Frå naturalhushald til pengehushald. Produksjon. Etterspurnad. Rasjonalisering. Samyrke. Organisasjonar for arbeidstakarar og arbeidsgjevarar. Kapitalisme/sosialisme/kommunisme. Automasjon. Næringsliv og yrkesstruktur: Næringslivet på heimstaden. Yrkesstrukturen i landet vårt. Arbeidskontor. Arbeidsløyse. Arbeidskonfliktar. Streik. Lockout. Yrkesorganisasjonar. Tilhøva i ulike land. (Utviklingsland, industriland.) …

b. Samfunnsfag › VEILEDENDE ÅRSPLANER › GEOGRAFI › 6. klassetrinn

De store skogene: Taigaen i Sibir. Nord- Europa. Nord-Amerika. Skogsdrift.

b. Samfunnsfag › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › GEOGRAFI

… 6. klassesteget Topografisk oversikt over verdsdelane. I arktiske strøk: Sibir. Grønland. Nord- Canada. Antarktis. Samar, eskimoar og naturfolk i Sibir. Dei store skogane: Taigaen i Sibir. Nord- Europa. Nord-Amerika. Skogsdrift. Steppe: Sentral-Asia. Pampas i Argentina. Prærien i Nord-Amerika. Fedrift. Korndyrking. Ørken: Sahara. Kalahari. Arabia. Australia. Naturfolk. Beduinar. Savanne: Sentral- Afrika. India. Husdyrhald. Jordbruk. Den tropiske regnskogen: Kongo. Amazonasområdet. Søraust-Asia. Plantasjar. …

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

I mange høve er det rett nok naudsynt med kunnskap av ymse slag for å få full glede av eit diktverk. Det kan vere litteraturhistorisk kunnskap eller kunnskap om den tida, det landet, det emnet e.l.

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Lesing:

Lesestoff: Lesing av ymse slag litteratur. Større kjennskap til forfattarar og bakgrunn. Avislesing.

d. Orienteringsfaget 1.-6. klassetrinn › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 5. klassetrinn

Fra svartedauden til egen grunnlov (kort historisk oversikt) :

Det gamle India: Byene ved Indus. Buddha og buddhismen. Kong Asoka.

b. Samfunnsfag › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › HISTORIE

Dei første skrivne kjeldene om samane. Meldinga om samane frå Ottar til kong Alfred av England. Kjelmøy- og Karlebotnfunna.

b. Samfunnsfag › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › HISTORIE

(Lengdesnitt.) Utvikling i industrien: Den industrielle revolusjonen. Maskinar og produkt. Industrien i Noreg. Nye kraftkjelder. Forbrukarsamfunnet. Moderne produkt. (Lengdesnitt.) Sosialarbeid før og no: Gamle.

b. Samfunnsfag › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › HISTORIE

(Lengdesnitt.) Finnmark på 1700- og 1800-talet: Samane blir kristna. Seminarium Lapponicum. Læstadianismen. Norsk busetjing i Finnmark. Finsk innvandring. Pomorhandelen. Mark- nader. Grensereguleringar. Lappekodisillen.

b. Samfunnsfag › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › HISTORIE

(Lengdenistt.) Arbeidsoppgåvene til musea: Bymuseum og bygdemuseum. Fylkesmuseum. Spesialmuseum. Tradisjonar. Oppgåvene til musea. (Lengdesnitt.) 8.

Museenes arbeidsoppgaver: Bymuseer og bygdemuseer. Fylkesmuseer. Spesialmuseer. Tradisjoner. Museenes oppgaver. (Lengdesnitt).

a. Heimstadlære › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 1. klassetrinn

… navnene på dem. Klasserommet. Pynte i klasserommet. Skolemateriell. Skolebygningen (e). Skolegård. Besøk i andre klasser, i spesialrom, hos skolestyrer, helsesøster, tannlege og andre. Ordensregler. Høflighet. Holde orden i egen skoleveske, egne bøker, egne klær. Legge bind på bøkene. Elevenes nye dagsrytme: Morgenstell og frokost. Bordskikk. Lek og plikter. Kveldsstell og leggetid. Kroppen vår: Kroppsdeler. Sanser. Helseregler. Riktig og gal kost.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

Det første møtet med litteraturen bør skje i biletbøker og ved forteljing og opplesing.

d. Orienteringsfaget 1.-6. klassetrinn › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 5. klassetrinn

… samling. Viking — bonde. Norrøn mytologi, helleristninger, runer, kunsthandverk. Kristendommen. Klima og vegetasjon Handel. Garder og byer. Samene. Avstamning. Språk. Samenes utbredelse i oldtiden. Samiske stedsnavn i Sør-Norge. Samenes gamle gudetro. Gravskikker. Skattlegging av samene. Finneferder. Birkarler. Næringsliv og bosettingsmønster. Samfunnsliv og familieliv. Klesdrakt. Eventyr og sagn. Folkesang. Spesielt om Norge. Fra svartedauden til egen grunnlov (kort historisk oversikt) :

b. Samfunnsfag › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › HISTORIE

(Region.) Sovjetunionen: Tsarstyret. Ekspansjon og utvikling. Revolusjonar i 1905 og 1917. Det kommunistiske styret. Sovjetunionen og dei austeuropeiske statane. (Region.) Kampen for menneskerettane: Magna Carta.

b. Samfunnsfag › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › HISTORIE

Romarriket: Frå bystat til verdsrike. Bygningskunst. Handel. Statsmenn.

Ung: Foreldre og barn før og nå. Behov og forbruk hos de unge. Ungdomskultur. Ungdomsproblemer. Generasjonsmotsetninger. Generasjonsmotsetninger i samiske hjem forårsaket av fornorskingen av de

b. Samfunnsfag › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › SAMFUNNSKUNNSKAP

klassesteget Den einskilde og dei andre: Ein høyrer saman med andre (familie, nasjon, verdssamfunn). Samanbindande faktorar (språk, kultur, tradisjon, religion, politisk syn). Oppgåver som må løysast i fellesskap.

b. Samfunnsfag › MÅL › SAMFUNNSKUNNSKAP

Elevane skal orienterast om kva utdanning dei kan fa, om arbeidslivet, det politiske liv og andre sider ved samfunnet.

b. Samfunnsfag › VEILEDENDE ÅRSPLANER › HISTORIE › 6. klassetrinn

… gamle India: Byene ved Indus. Buddha og buddhismen. Kong Asoka. Det gamle Kina : Bosettingen ved Hwangho. Den kinesiske mur. Oppfinnelser. Kong Fu-tse. Inn i en ny tid: Oppdagelser. Renessanse. Reformasjon. Framstøt for vitenskap og teknikk på 1500--og 1600-tallet: Boktrykkerkunsten. Oppdagelser i fysikk, kjemi, medisin etc. Det nye verdensbildet. Meksikanske kulturer: Mayafolket. Aztekerne. Mytologi. Bygningskunst. Håndverk. Inkaindianerne: Samfunnsliv. Styreform. Håndverk. …

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 5. Språklære

Språklæra skal omfatte vanlege grammatiske emne som analyse, ordklassar, setningslære, rettskriving, teiknsetjing, ordlære og hovuddrag i norsk språkutvikling.

b. Samfunnsfag › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › HISTORIE

… Sosialt arbeid. Institusjonar. Hjelp til u-landa. (Lengdesnitt.) Dei rike og dei fattige nasjonane: Slavehandel. Råstoff og fordeling. Koloniar og moderland. Samhandel. Arbeidskraft. Kapital. Industriland og utviklingsland. Hjelpetiltak. Framtidsutsikter. (Lengdesnitt.) Sambandsstatane: Innvandring. Dei første koloniane. Indianarane. Den amerikanske borgarkrigen. Sjølvstendefråsegna. Problema til dei farga. USA og verda elles. (Region.) Sovjetunionen: Tsarstyret. Ekspansjon og utvikling. Revolusjonar i 1905 og 1917. Det kommunistiske …

b. Samfunnsfag › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › SAMFUNNSKUNNSKAP

… avgifter. Sjølvmelding. Barnetrygd. Tilhøva i ulike yrkesgrupper, ulike landsdelar og ulike land. Arbeidsliv og produksjon: Frå naturalhushald til pengehushald. Produksjon. Etterspurnad. Rasjonalisering. Samyrke. Organisasjonar for arbeidstakarar og arbeidsgjevarar. Kapitalisme/sosialisme/kommunisme. Automasjon. Næringsliv og yrkesstruktur: Næringslivet på heimstaden. Yrkesstrukturen i landet vårt. Arbeidskontor. Arbeidsløyse. Arbeidskonfliktar. Streik. Lockout. Yrkesorganisasjonar. Tilhøva i ulike land. (Utviklingsland, industriland.) Vår demokratiske styreform: Stortinget. Stortingsval. Politiske parti og …