Læreplanatlas

Fagstoff

Mønsterplan for grunnskolen (1974)

Mennesker og naturmiljø

Mennesker og naturmiljø · Samfunnsfag

b. Samfunnsfag › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › GEOGRAFI

… Nord- Canada. Antarktis. Samar, eskimoar og naturfolk i Sibir. Dei store skogane: Taigaen i Sibir. Nord- Europa. Nord-Amerika. Skogsdrift. Steppe: Sentral-Asia. Pampas i Argentina. Prærien i Nord-Amerika. Fedrift. Korndyrking. Ørken: Sahara. Kalahari. Arabia. Australia. Naturfolk. Beduinar. Savanne: Sentral-Afrika. India. Husdyrhald. Jordbruk. Den tropiske regnskogen: Kongo. Amazonasområdet. Søraust-Asia. Plantasjar. Naturfolk. Fjellområde: Tibet. Andesfjella. Folkerikaste områda i verda: India. Kina. Japan. Java.

Grammatikkundervisning

Lokalhistorie

Befolkning og migrasjon

Befolkning og migrasjon · Samfunnsfag

b. Samfunnsfag › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › SAMFUNNSKUNNSKAP

… andre (familie, nasjon, verdssamfunn). Samanbindande faktorar (språk, kultur, tradisjon, religion, politisk syn). Oppgåver som må løysast i fellesskap. Oversyn over andre religionar og livssyn: Jødedomen. Islam. Hinduisme. Buddhisme. Humanistisk livssyn. Ateistisk livssyn. Motsetningar og konfliktar: Faktorar som skaper motsetningar (rase, religion, samfunnssyn, sosial ulikskap). Minoritetar. Immigrasjon. Flyktningar. Sosial uro. Opprør og innbyrdes krig. Krig mellom nasjonar. Militært forsvar. Totalt forsvar.

Historisk sammenheng

1900-tallet

1900-tallet · Historie · i planen: Samfunnsfag (9. klassetrinn)

b. Samfunnsfag › VEILEDENDE ÅRSPLANER › HISTORIE › 9. klassetrinn

Norge på 1900-tallet: Indre forhold. Forhold til nordiske land og til andre land. Nordisk Råd. Felles nordiske problemer og oppgaver. (Region). Samene: Utbredelse og erverv i dag. Husflid. Samiske diktere og kunstnere. Kjente personer. Samiske organisasjoner. Europa inn i 1900-årene: Nasjonalstater. Imperialisme. Den første verdenskrig. Fredsslutning. Nye stater. (Epoke). Mot den annen verdenskrig: Mellomkrigstiden. Folkeforbundet. Totalitære ideologier. Årsakene til krigen. …

Internasjonale samfunnsforhold

Internasjonale samfunnsforhold · Samfunnsfag

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

… sii'da- og verde-ordninga (sii'da: busetnad og samfunnsordning, verde: vert, gjesteven. Flyttsamar tok inn hos fastbuande samar som bl. a. fekk att kjøt. Gjensidig økonomisk fordel.) Mennesket som verdsborgar. Mellomfolkeleg forståing. Menneskerettane. Samarbeid mellom nasjonane (FN). Likskap og ulikskap (sed og skikk) . Korleis barna har det rundt omkring i verda. UNICEF og UNESCO. FN-fråsegna om barnerettane. Internasjonale barneleirar — stemner …

Økonomi og arbeidsliv

Økonomi og arbeidsliv · Samfunnsfag

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

… og tvers. Kvar landet ligg. Geografiske omgrep (fjell, dal, lågland, innsjø, elv, foss osv.). Himmelretningar Kart. Kompass. På høgfjellet og i dalsida. Natur (terreng, fjellvett, dyreliv). Klima. Næringsliv (seterdrift, jordbruk, skogbruk, turisme). Busetnad. Ved fjorden og ved havet. Natur. Klima. Sjøvett. Næringsliv (småbruk, fruktdyrking, fiske, sjøfart, bryggje og hamn) . Busetnad. I låglandet. Natur (grøda på marka) . Næringsliv. Gardsdrift, …

Økonomiske systemer og makt

Økonomiske systemer og makt · Samfunnsfag

b. Samfunnsfag › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › SAMFUNNSKUNNSKAP

… og avgifter. Sjølvmelding. Barnetrygd. Tilhøva i ulike yrkesgrupper, ulike landsdelar og ulike land. Arbeidsliv og produksjon: Frå naturalhushald til pengehushald. Produksjon. Etterspurnad. Rasjonalisering. Samyrke. Organisasjonar for arbeidstakarar og arbeidsgjevarar. Kapitalisme/sosialisme/kommunisme. Automasjon. Næringsliv og yrkesstruktur: Næringslivet på heimstaden. Yrkesstrukturen i landet vårt. Arbeidskontor. Arbeidsløyse. Arbeidskonfliktar. Streik. Lockout. Yrkesorganisasjonar. Tilhøva i ulike land. (Utviklingsland, industriland.) Vår demokratiske styreform: Stortinget. Stortingsval. Politiske parti …

Historisk årsak og virkning

Antikken

Antikken · Samfunnsfag

b. Samfunnsfag › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › SAMFUNNSKUNNSKAP

… før i tida. Mangelsjukdomar. Farar i heimen: Elektrisitet. Medikament. Brann. Årsaker til ulykker. Korleis vi får tak i lege, brannstell osv. Sed og skikk før i tida: I det gamle Hellas og Roma. I sagatida. I mellomalderen. Hos samar. Sed og skikk i andre land: Barn. Familieliv. Religion. 6. klassesteget Massemedia : Aviser. Magasin. Radio. Fjernsyn. Samiske aviser. Samisk kringkasting. …

Imperialisme

Valg av forfattere og verk

Valg av forfattere og verk · Historie · i planen: Samfunnsfag

b. Samfunnsfag › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › HISTORIE

… Germanske folkevandringar. Germanske rike. Den arabiske folkevandringa. Kyrkje og kloster : Livet i klosteret. Helgenar. Pilegrimsferder. Sjukestell. Skole. Kunst. Kyrkjebygg. Lensstyre og riddarliv: Føydalsamfunnet. Riddarborga. Riddaridealet. Krossferder. Ved Håkon Håkonssons hird. Kongsspegelen. Byar og handel: Kaupang og kjøpstad. Bryggja i Bergen. Varer. Skipsfart. Handelsvegar i Europa. 6. klassesteget Det gamle Egypt: Samfunnsliv. Styreform. Nilen si rolle. Byggverk. Kunst. Mytologi. Dei …

Samliv, familie og samfunn

Handelshistorie

Industrisamfunn

Norsk historie

Samisk historie og kultur

Samisk historie og kultur · Historie · i planen: Samfunnsfag

b. Samfunnsfag › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › HISTORIE

… jegerfolk i landet vårt. Jakt og fangst. Våpen og reiskap. Sanking. Kunst. Dei første skrivne kjeldene om samane. Meldinga om samane frå Ottar til kong Alfred av England. Kjelmøy- og Karlebotnfunna. Dei første bondesamfunn: Bråtebruk. Fastbuande bønder. Kulturvokstrar. Husdyr. Reiskap. .Handverk. Gard og bygd i sagatida: Gard og hus. Busetjing. Gardsnamn. Ætta og folket. Bygdeting. Smårike. Noreg blir eitt rike: …

Riksforsamlingen på Eidsvoll

Arbeids- og næringsliv

Arbeids- og næringsliv · Historie og Samfunnsfag

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

… i heimen Vi opplever og studerer framande miljø. Eldre tid (utgravingar, husbygging, busetnad, museum, samlingar). Ein tur i byen - på landet - på fjellet/vidda 0.1. (Leirskoleopphald, vitjing på institusjonar.) På reis med bil, båt, bane, fly. Tur- og ferieutstyr. Dei fem verdsdelane Europa. Kart (grenser osv.) Land. Topografi, klimasoner; vegetasjon (vanlege plantar og dyr) . Styreformer. Handel og industri.

Demokratiske institusjoner og politisk innflytelse

Personlig økonomi og forbruk

Religion

Rasjonalisering og automasjon