Fagstoff

a. Heimstadlære › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

… einer, bjørk, selje, osp. Fuglar og pattedyr som finst på staden. Vernefarge. Vinterdvale. Tømmerdrift: Blinking, felling, merking, transport. Reiskapar og maskinar. Skogplanting. Kva vi bruker tømmeret til. Ein tømmerstokk fortel. Vår i skogen: Farleg is, isfiske. Snøsmelting og spiring. Skogbotnen. Dyreliv ved bekk og tjern. Frå egg til frosk. Flyttfuglar. Insekt. Korleis vi kan verne om skogen. Klassen på skogtur.

b. Samfunnsfag › LÆRESTOFF › GEOGRAFI › 4.-6. klassetrinn

En må prøve å få fram sammenhengen mellom natur og kultur, menneskenes liv og virke, familiens rolle, de voksnes arbeid og barnas stilling og muligheter i ulike deler av verden.

d. Orienteringsfaget 1.-6. klassetrinn › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 6. klassetrinn

212 Internasjonale barne- og ungdomsorganisasjoner. Samfunnet og minoritetene. Samene i minoritet og majoritet. Menneskets forhold til alt som lever og utnytting av naturressursene. Sentrale kostholdsproblemer i verden. Underskott/overflod. Befolkningstilveksten i verden. FN's organisasjoner FAO og WHO. Forurensninger i luft og vann. Friluftsloven. Framtidsperspektiver. Aktuelt stoff.

d. Orienteringsfaget 1.-6. klassetrinn › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 3. klassetrinn

… : Oversikt over landets beliggenhet. Geografiske begreper (fjell, dal, lågland, innsjø, elv, foss osv.). Himmelretninger. Kart. Kompass. På høgfjellet og i dalsiden Natur (terreng, fjellvett, dyreliv). Klima. Næringsliv (seterdrift, jordbruk, skogbruk, turisttrafikk). Bosetting. Ved fjorden og ved havet. Natur. Klima. Sjøvett. Næringsliv (småbruk, fruktdyrkning, fiske, sjøfart, brygge og havn). Bosetting. I låglandet. Natur (markens grøde). Næringsliv. Gardsdrift, hagebruk m.v. Bosetting. …

b. Samfunnsfag › MÅL › GEOGRAFI

Orientering om næringsliv, produksjon og handel i ulike deler av verden skal vise elevene hvordan landene er avhengige av hverandre, og hvordan en fornuftig utnytting av naturressursene og en jevnere fordeling av de materielle goder kan bedre levevilkårene for mange mennesker.

b. Samfunnsfag › VEILEDENDE ÅRSPLANER › GEOGRAFI › 6. klassetrinn

Steppen: Sentral- Asia. Pampaene i Argentina. Prærien i Nord-Amerika. Fedrift. Korndyrking.

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

Noko av føremålet med å følgje årsrytmen til reinen må vere å få fram korleis dyra er avhengige av og tilpassar seg naturtilhøva og korleis mennesket er avhengig av dyra.

LÆRESTOFF › Heimstadlære › 12. Aktuelt stoff.

(Aktuelle ting som blir omtala i radio, fjernsyn, aviser.) Årvisst og tilbakevendande stoff: Sport (OL, VM, NM), val heime og ute, miljøvett (fjell-, sjø-, trafikk-, naturvett), helg og høgtid (jul, påske, pinse, 1. mai, 17. mai), feriar, samarbeidsoppgaver skole - heim.

d. Orienteringsfaget 1.-6. klassetrinn › LÆRESTOFF

Menneskets liv og arbeid i hjem og samfunn, før og nå, lokalt, nasjonalt og globalt. Liv og livsgrunnlag i naturen som omgir oss, de viktigste stoffene, naturlovene og menneskets utnyttelse av naturressursene.

India og Søraust-Asia: Gamle kulturar. Europeiske handelsinteresser. Kolonistyre. Gandhis frigjeringsrørsle. Ikkjevald som kampmiddel. Avviklinga av kolonistyret. (Region.)

Kolonisering. Moderland og kolonier.

India og Søraust-Asia: Gamle kulturar. Europeiske handelsinteresser. Kolonistyre. Gandhis frigjeringsrørsle. Ikkjevald som kampmiddel. Avviklinga av kolonistyret. (Region.)

Midt-Austen: Den arabiske verda. Kolonitida. Sjølvstendige statar. Israel blir grunnlagt. Motsetningar. Fredsarbeid. (Region.)

d. Orienteringsfaget 1.-6. klassetrinn › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 6. klassetrinn

De fem verdensdeler Europa. Kart (grenser osv.). Land. Topografi, klimasoner, vegetasjon (vanlige planter og dyr). Styreformer. Handel og industri. Historie (enkelt). Historiske personer (f. eks. dronning Elisabet 1., Ludvig 14.).

b. Samfunnsfag › LÆRESTOFF › HISTORIE

Stoff om fremmede kulturer og utviklingen i andre deler av verden må trekkes inn, selv om dette ikke har hatt noen direkte innvirking på utviklingen i vårt land.

b. Samfunnsfag › VEILEDENDE ÅRSPLANER › SAMFUNNSKUNNSKAP › 4. klassetrinn

Hjemme: Orden. Oppførsel. Bordskikk. Plikter i hjemmet. Ukepenger. Økonomi. Samiske skikker.

b. Samfunnsfag › VEILEDENDE ÅRSPLANER › HISTORIE › 4. klassetrinn

Gard og bygd i sagatiden : Gard og hus. Bosetting. Gardsnavn. Ætta og folket. Bygdeting. Småriker.

d. Orienteringsfaget 1.-6. klassetrinn › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 2. klassetrinn

Hjem og familie. Da våre besteforeldre var små (klær, hus, innbo, skikk og bruk). Plikter i hjemmet. Ukepenger. Økonomi. Passe små barn. Besøk hos gamle, syke, ensomme.

d. Orienteringsfaget 1.-6. klassetrinn › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 5. klassetrinn

… James Watt Guglielmo Marconi Alexander Bell Marie og Pierre Curie Alexander Fleming Niels Bohr o.a. Menneskekroppen . Tidligere forestillinger om menneskekroppen. Legevitenskap — forskning. Hva en nå vet om: åndedrett, blodomløp, fordøyelse, kjertler, kjønnsorganer, fosterutvikling, fødsel. Verdien av mosjon. Kroppshygiene. Tannpleie. Næringsstoffene, fordøyelse - oppsuging. Ernæringslære. Sykdommer — smitte. Mangelsykdommer (u-land). Botemidler - moderne behandlingsmåter. WHO. Organisasjonens arbeid. Aktuelt stoff.

Meksikanske kulturer: Mayafolket. Aztekerne. Mytologi. Bygningskunst. Håndverk.

b. Samfunnsfag › VEILEDENDE ÅRSPLANER › HISTORIE › 4. klassetrinn

Jegerfolk og nomadesamfunn : De første jegerfolk i landet vårt. Jakt og fangst. Våpen og redskap. Sanking. Kunst.

Samene: Avstamning. Språk. Samenes utbredelse i Norge i oldtiden. Samiske stedsnavn i det sørlige Norge. Samenes gamle gudetro. Gravskikker. Skattlegging av samene. Finneferder. Birkarler. Næringsliv

b. Samfunnsfag › LÆRESTOFF › HISTORIE

Ein kan dra inn folkeauken og forandringane i folkesetnadsstrukturen og særlege forhold i råstofftilførsel og produksjon, industrireising, handel 0.1.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 5. Språklære

Språklæra skal omfatte vanlege grammatiske emne som analyse, ordklassar, setningslære, rettskriving, teiknsetjing, ordlære og hovuddrag i norsk språkutvikling.

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

Litt om ulike yrke. Organisasjonar for arbeidstakarar. Organisasjonar for arbeidsgjevarar.

d. Orienteringsfaget 1.-6. klassetrinn › LÆREMIDLER

Arbeidsliv, Råemner, iakttakelse av produksjon, arbeidsoperasjoner, varekunst, kultur. prøver, trafikk.

d. Orienteringsfaget 1.-6. klassetrinn › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 5. klassetrinn

… Bøker, aviser, radio, fjernsyn, lydband, film, telefon, telegraf, satellitt, EDB. Betyr alle framskritt et gode for vår verden ? Skole — utdanning. Skolen i dag (internasjonalt sett). Universitet. Håndverksutdanning. (Laugsvesen. ) Ridderskoler. Barneskoler. (Omgangsskoler.) Katedralskoler. Klosterskoler. Kunst. Bildende kunst. Teater. Musikk. Litteratur. (Sentrale personer gjennom tidene.) Handel og kommunikasjon. De store oppdagelser (Marco Polo 0.a.). Nye handelsveier. (Krydderveien fra India.) …

b. Samfunnsfag › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › HISTORIE

(Lengdesnitt.) Sosialarbeid før og no: Gamle. Sjuke. Foreldrelause. Funksjonshemma. Krigsskadde. Flyktningar. Sosialt arbeid. Institusjonar. Hjelp til u-landa. (Lengdesnitt.) Dei rike og dei fattige nasjonane: Slavehandel.

b. Samfunnsfag › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › GEOGRAFI

I byane: Samferdsel. Handel. Transport. Hovudstaden. Institusjonar. Landsstyre. Storbyen.

Samfunnet og kunsten: Stil og styreform. Renessanse. Barokk. Rokokko. Empire. Edv. Munch og ekspresjonismen. Funksjonalisme og vår tids stil. (Lengdesnitt).

b. Samfunnsfag › ARBEIDSMÅTER

… om de store verdensreligioner skal gis i samfunnsfag. Det kan bli tale om kort innføring i grunnleggende synsmåter i hinduismen, buddhismen, taoismen, konfusianismen, islam og jødedommen. Det bør også gis orientering om ateistisk og humanetisk livssyn og om religionsfrihet — livssynsfrihet i forhold til lovgivningen i Norge. Tilsvarende punkter i menneskerettighetserklæringene kan det passe å ta opp i denne forbindelse.

b. Samfunnsfag › LÆRESTOFF › SAMFUNNSKUNNSKAP › 4.-6. klassetrinn

Gjennom lærestoffet skal elevene orienteres om samfunnets oppgaver og de problemer mennesker i andre land og under andre forhold har å kjempe med.

Sosialarbeid før og nå: Gamle. Syke. Foreldreløse. Funksjonshemmede. Krigsskadede. Flyktninger. Sosialt arbeid. Institusjoner. Hjelp til utviklingslandene. (Lengdesnitt).

WHO. Hjelp til utviklingslandene.

Vern og fornminne: Gravminne. Hustufter. Veganlegg. Bygningar. Føresegner om freding. Restaurering. Internasjonale oppgåver. UNESO’s arbeid. (Lengdenistt.)

b. Samfunnsfag › MÅL › SAMFUNNSKUNNSKAP

Undervisningen i samfunnskunnskap har til oppgave å gi elevene orientering om ulike grupper og samfunn, om samarbeid og konflikter i hjem og skole, i nærsamfunnet, på det nasjonale plan og i verdenssamfunnet, og om elevenes rettigheter og plikter.

Heime: Orden. Åtferd. Bordskikk. Plikter i heimen. Vekepengar. Økonomi. Samiske skikkar.

Norsk m/skriftforming › VURDERING

Vurderinga må også omfatte kunnskapar i norsk, t.d. i språklære, rettskriving, teiknsetjing og setningsbygnad, og kjennskap til sidemålet.

Norsk m/skriftforming › MÅL

- å utvide kjennskapen til norsk språk, nynorsk og bokmål, og lære elevane å bli glade i morsmålet, — å ta vare på og styrkje leselysta og utvikle evna til å oppfatte og oppleve dei estetiske og etiske verdiar i diktinga, slik at elevane blir glade i god litteratur, — å øve elevane i å oppfatte dansk og svensk i …

b. Samfunnsfag › LÆRESTOFF › SAMFUNNSKUNNSKAP

Dei kan vitje arbeidsplassar, institusjonar og offentlege kontor, vere til stades i kommunestyremøte, under ei rettssak 0.1.

b. Samfunnsfag › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › SAMFUNNSKUNNSKAP

Lag og organisasjonar: Lag og foreiningar på heimstaden. Møteteknikk og val. Skoledemokrati. Elevråd. Ein del nasjonale og internasjonale organisasjonar.

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

… klima. Skolevegen. Trafikktryggleik til og frå skolen. Oppførsel på skoleveg /med skoleskyss. Trafikkpatrulje. Helg og høgtid. Advent (symbol, juleførebuing) . Jul (lage julepynt, dekorasjonar, julegåver, julekort, fest i klassen). Samiske juleskikkar. Jul heime og ute. Jul i andre land. Faste (fastelavnsris, skikkar i andre land). Påske (symbol, dekorasjonar). 1. mai. 17. mai (flagget, «Ja, vi elsker», barnetog). Pinse. Jonsok. Olsok. …

b. Samfunnsfag › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › SAMFUNNSKUNNSKAP

Dei unge og samfunnsnormene : Trafikkultur. Kvardagsjus. Aktuelle lovreglar. Ungdomskriminalitet. Alkohol og narkotika.

a. Heimstadlære › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

I sommarferien: Turliv. Sjøvett. Naturvett. Privat område/ felles område. Turistar.

a. Heimstadlære › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

… einer, bjørk, selje, osp. Fuglar og pattedyr som finst på staden. Vernefarge. Vinterdvale. Tømmerdrift: Blinking, felling, merking, transport. Reiskapar og maskinar. Skogplanting. Kva vi bruker tømmeret til. Ein tømmerstokk fortel. Vår i skogen: Farleg is, isfiske. Snøsmelting og spiring. Skogbotnen. Dyreliv ved bekk og tjern. Frå egg til frosk. Flyttfuglar. Insekt. Korleis vi kan verne om skogen. Klassen på skogtur.

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

… alle framstega eit gode for verda vår? Skole - utdanning. Skolen i dag (internasjonalt sett). Universitet. Handverksutdanning. (Laugsskipnad.) Riddarskolar. Barneskolar. (Omgangsskolar.) Katedralskolar. Klosterskolar. Kunst. Biletkunst. Teater. Musikk. Litteratur. (Sentrale personar gjennom tidene.) Handel og kommunikasjon. Dei store oppdagingane (Marco Polo 0.a.). Nye handelsvegar. (Kryddervegen frå India.) Nye varer for europearane. Varekunnskap. (Sentrale og aktuelle personar.) Teknikk og vitskap. Viktige oppfinningar/oppdagingar …

b. Samfunnsfag › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › HISTORIE

… 4. og Danmark-Noreg. Nye byar. Lensstyre. Danmark-Noreg og Sverige. Noregs næringsliv på 1600-talet: Jordbruk. Fiske. Bergverksdrift. Tømmer- og trelasthandel. Industri. Nye yrkesgrupper. Skipsfart. Samane: Avstamming. Språk. Utbreiinga til samane i Noreg i oldtida. Samiske stadnamn i Sør-Noreg. Den gamle gudstrua til samane. Gravskikkar. Skattlegginga av samane. Finneferder. Birkarlar. Næringsliv og busetnadsmønster. Samfunnsliv og familieliv. Kledebunad. Eventyr og segner. Folkesong. 7. …

b. Samfunnsfag › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › HISTORIE

… nødsår. Union med Sverige. Politiske brytingar. Sosiale forhold. Kulturliv. Utvikling mot sjølvstende. (Epoke.) Utvikling i jordbruket: Naturhushald. Teigblanding og utskifting. Betre reiskapar. Husmenn. Industrielt jordbruk. Forsking. (Lengdesnitt.) Utvikling i industrien: Den industrielle revolusjonen. Maskinar og produkt. Industrien i Noreg. Nye kraftkjelder. Forbrukarsamfunnet. Moderne produkt. (Lengdesnitt.) Sosialarbeid før og no: Gamle. Sjuke. Foreldrelause. Funksjonshemma. Krigsskadde. Flyktningar. Sosialt arbeid. Institusjonar. Hjelp til …

Norsk m/skriftforming › LÆRESTOFF › 6. Sidemålet

Elevene skal lære å bruke sitt morsmål greit og naturlig. De må fa. kjennskap til sidemålet, og de bør venne seg til å forstå forskjellige dialekter.

b. Samfunnsfag › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › HISTORIE

(Epoke.) Frå einevelde til folkestyre: Eineveldet i Frankrike. Den store franske revolusjonen. Den amerikanske fridomskampen. Eidsvollsforsamlinga. Parlamentarismen. Demokratisk styreform. Val. (Lengdesnitt.) Verda blir mindre: Samferdsel før og no.