Fagstoff

IV. Plan 1. › 3. Pensum — Muntlig prøve

2. å samtale om stoff fra leseboka, der disse forfatterne og dikterne er representert: Snorre, Holberg, Wergeland, Vinje, Asbjørnsen eller Moe, Ibsen, Bjørnson, Lic, Kielland, Garborg, Hamsun, Duun, Undset og noen få av de yngre.

Bindet bør også inneholde utdrag av engelsk, tysk, fransk, amerikansk ungdomslitteratur i omsetting, men ikke nødvendigvis svensk og dansk, som bør ha sitt eget bind.

V. Plan 2. › 2. Arbeidsplan › 8. SKOLEÅR › Lesning.

79 Ellers leser en dette året, som det 7. året, enkelt fagstoff i lesebok eller lesehefte, og en del skjønnlitteratur, også på sidemålet.

I. Mål.

3. Å utvide elevenes kjennskap til norsk diktning og norsk språk, bokmål og nynorsk, og venne dem til å lese noe svensk og dansk litteratur.

V. Kursplaner for 8. og 9. klasse. › 2. Arbeidsplan › 8. SKOLEÅR › Språklære.

En trekker opp hovedlinjene i vårt språks utvikling, og orienterer om de to offisielle målformer, dialekter og særspråk (yrkesspråk, sjargong).

IV. Arbeidsplan.

Pensum er satt til 225 sider, derav 1 / 3 på sidemålet og 10 sider dansk og svensk litteratur.

VII. Plan for 7. skoleår. › Samfunnskunnskap (1 t.).

(Aktuelle eksempler.) 5. Arbeidskontor. (Orientering om arbeid i feriene. Regler og bestemmelser på arbeidsplassen.)

De to verdenskrigene.

Lag kringkastingsprogram for FN-dag, Nordens dag o. l.

Gjennom innføring i norsk litteratur skal de få kjennskap til norsk arbeidsliv, folkeliv og kunst i gammel og ny tid.

I tilknytning til lesning av skjønnlitteraturen bør interesserte elever få anledning til å studere nærmere avsnitt i litteraturhistorien, men det er ingen nødvendig forutsetning at

IV. Plan for 4. skoleår. › i. Pensum:

12. Lovregler og politivedtekter som gjelder helligdager, barnearbeid, åtferd på campingplasser, badeplasser, i skogen og på andre friluftsområder.

VI. Plan 3. › 7. SKOLEÅR

—- Elever som er interessert i å dramatisere, kan få til oppgave å dramatisere korte eventyr, folkeviser, noveller.

IV. Plan for 4. skoleår. › i. Pensum:

12. Lovregler og politivedtekter som gjelder helligdager, barnearbeid, åtferd på campingplasser, badeplasser, i skogen og på andre friluftsområder.

IV. Plan for 4. skoleår. › 1. Pensum:

15. Om aktuelle forhold og hendinger på heimstedet som barna er opptatt av, f. eks. bygging av nytt skolehus, regulering av tettbygde strøk, brannslokking, anlegg av nye bedrifter o. 1.

I. Mdl. › Geografi:

En skal legge stor vekt på sammenhengen mellom naturforhold, bosetning og næringsliv.

IV. Plan for 4. skoleår. › Geografi:

I geografien skal elevene kunne lese og finne fram på verdenskartet, og de skal kunne huske noen sentrale fakta om hvert av de større landene. (Eks. folkeslag, religioner, viktige næringsveier, hovedstedene og de største byene, store elver, fjellkjeder, lågland, høgsletter, ørkener.) En bør utnytte den spontane interessen på dette klassesteget for reiseskildringer, fjerne land og fremmede folkeslag.

Samfunnskunnskap (2 t.).

I tillegg til pkt. 6. Priser og lønninger, levekostnadsindeks føyes pkt. 8 fra 8. skoleår: samvirke blant forbrukere, produsenter og i byggebransjen.

Videre skal de kunne huske noen sentrale kunnskaper for hvert land. (Eks. hovedsteder, store byer, industrisentrer, store elver, fjellkjeder og øyer, viktige næringsveier.)

Samfunnsfag. › VII. Plan for 7. skoleår. › Historie (2 t.).

q. Den industrielle revolusjon i hovedtrekk, med særlig vekt på den første industrialiseringen i Storbritannia og i Norge, og på virkningene på familieliv og sosialpolitikk.

Samfunnsfag. › VIII. Plan for 8. skoleår. › Historie (2 t.).

4. Den 2. verdenskrig, med særlig vekt på Norges historie.

IV. Plan for 4. skoleår. › 1. Pensum:

9. Nedgangstider for landet. Den store mannedauden. Kalmarunionen.

Samfunnsfag. › IV. Plan for 4. skoleår. › Geografi:

Kunnskap om reformasjonen ute i Europa og i de nordiske land blir gitt i kirkehistorie i 6. og 7. skoleår.

Samfunnsfag. › I. Mål.

158 hendinger og til framtredende personligheter i nordisk historie og i verdenshistorien.

VI. Plan 3. › 9. skoleår

I leseboka leser en utdrag av det mest kjente i vår litteratur, med korte litteraturhistoriske orienteringer.

IV. Plan 1. › 2. Arbeidsplan › 9. skoleår › Lesning.

Til denne lesningen knytter læreren en del litteraturhistoriske opplysninger, men det er ikke nødvendig å ha noen litteraturhistorie.

IV. Plan 1.

Grammatikkundervisningen kan ha den uttalte hensikt å støtte opplæringen i fremmedspråk; den bør drives i nært samarbeid med læreren i engelsk, og innskrenke seg til å gjøre elevene kjent med ordklasser, setningsdeler og hovedog bisetninger.

V. Kursplaner for 8. og 9. klasse. › 9. SKOLEÅR › Språklære.

Elever som følger Plan 2, skal her gjennomgå det samme som elever som følger Plan 1, men en bør ta noe mer hensyn til at grammatikk - undervisningen skal støtte opplæringen i engelsk.

IV. Plan for 4. skoleår. › 1. Pensum:

9. Nedgangstider for landet. Den store mannedauden. Kalmarunionen.

IV. Plan for 4. skoleår. › 1. Pensum:

4. Garder og bygder i sagatida (gardsnavn og bosetning)

IV. Plan for 4. skoleår. › 1. Pensum:

14. Om foreninger og organisasjoner for barn og ungdom. Innøving av elementær foreningsteknikk (eks. valg av tillitsmenn, komitéer. Avstemningsmåter. Møtereferater. Foreningslover, — ordensregler o. 1.).

En lese- og lærebok som passer for alderstrinnet, med et opplegg i likhet med J. Semjonow: «Jordens rikdommer», men med egne kapitler om økonomi og

IX. Plan for g. skoleår. › Samfunnskunnskap.

Lag en artikkel om fri-arealer for ungdommens fritids- og friluftsliv.

Samfunnsfag. › IV. Plan for 4. skoleår. › 1. Pensum:

2. Steinalderen: Livet på en steinalderbuplass. Steinalderredskaper. Jakt, fiske og fangst i steinalderen. Jeger- og fiskerfolk. De første jordbruksfolkene. Helleristninger. De første husdyra.

IX. Plan for g. skoleår. › Geografi (1 t.).

Elevene må få forståelsen av at de kunnskapene de får i dette faget, er av aller største betydning for deres livsorientering, og få følelse av samhørighet med familie, nasjon, menneskehet.

I. Indianerne i Nord-Amerika og i Sør-Amerika. › Samfunnskunnskap.

Lag spørsmål til en «sosial postkasse» for praktiske problemer om hva en kan få tilskott til.

VI. Plan 3. › 8. SKOLEÅR › Skriftlige øvinger.

En samler først øvingene om de viktigste forskjellene i rettskrivning og formverk og finner fram til enkle regler.

111. Generelle retningslinjer for undervisningen i norsk. › 6. Språklære

I forbindelse med grammatikkundervisningen skal elevene også få kjennskap til de formelle særtrekk i den offisielle målformen som ikke er deres eget hovedmål.

V. Kursplaner for 8. og 9. klasse. › 9. SKOLEÅR › Språklære.

I forbindelse med lesning på sidemålet kommer en inn på formverk og syntaks; arbeidet med disse ting skal bare tjene til å øke forståelsen av det en leser.

III. Generelle retningslinjer for undervisningen i norsk

Enkle prøver (analyse, diktat) vil her være til god hjelp.

I. Mdl.

Utenom de nevnte felles mål har samfunnsfagene hver for seg sine spesielle oppgåver å løse innenfor helheten: Historie: Undervisningen i historie har til oppgave å orientere elevene om de viktigste trekk i vårt folks liv ned gjennom tidene med tanke på den økonomiske, sosiale, kulturelle og politiske utviklingen.

I. Mdl.

Videre skal elevene få kjennskap til viktige hendinger og til framtredende personligheter i nordisk historie og i verdenshistorien.

VIII. Plan for 8. skoleår. › Historie (1 t.). › 1. Februar-revolusjonen og sosialismen.

1. Februar-revolusjonen og sosialismen. 2. Tysklands samling. Italias samling. 3. Den amerikanske borgerkrigen. Raseproblemer i U.S.A. 4. Marcus Thrane og arbeiderne. Overgangen til pengehusholdning. 5. Levevilkårene i Norge i det nittende hundreåret. Utvandringen. 6. lohan Sverdrup og parlamentarismen.

IX. Plan for g. skoleår. › Geografi (1 t.).

Økonomisk geografi, med særlig vekt på Norges plass i verdensøkonomien, og gruppearbeid om de land vi er særlig avhengige av.

VIII. Planfor 8. skoleår. › Historie (2 t.).

Tidsrommet 1905 —. 1. Stormaktalliansene og den 1. verdenskrig. 2. Den russiske revolusjon. Kommunismen. 3. Mellomkrigstida. Fascisme og nazisme. 4. Den 2. verdenskrig, med særlig vekt på Norges historie. 5. De nordiske lands, bl. a. Finlands og Islands, utvikling i den siste mannsalderen.

VI. Plan for 6. skoleår › Geografi :

— I den utstrekning en har tid til det, bør en ellers gi levende bilder fra folkeliv og kultur i de enkelte land.

I. Mål. › Generelle merknader.

Repetisjoner må legge vekt på å framheve det vesentlige, og på å vise utviklingslinjene og årsakssammenhengen.

VII. Hjelpemidler for norskundervisningen i ungdomsskolen.

3. Norsk litteratur. Dette bindet gir et kronologisk ordnet utdrag av det beste i vår litteratur fra sagatid til vår tid. Merknader, litteraturhenvisninger og arbeidsoppgaver.

IX. Plan for g. skoleår. › Geografi (1 t.).

4. Familierett, arverett, ekteskapslovgivning. 5. Skattesystemet. Statsbudsjett og kommunalbudsjett. 6. Priser og lønninger. Levekostnadsindeks. 7. Trygdeordning og velferdstiltak. Boligspørsmålet.

Samfunnsfag. › VI. Plan for 6. skoleår › i. Pensum:

2. De store oppdaginger. Fortellinger om Leiv Eiriksson, Marco Polo, Columbus, Vasco da Gama, Magelhan. Hva fikk de store oppdaginger å si for Europa? Noe om de kultursamfunn som ble trukket inn i européernes interessesfære ved oppdagingsferdene.