Fagstoff

IV. Plan for 4. skoleår. › 1. Pensum:

2. Romerriket på Kristi tid (en samler framstillingen om framstående personer, f. eks. Cæsar, Augustus).

VI. Plan 3. › 8. SKOLEÅR › Skriftlige øvinger.

Siden kan en bruke korte gjenfortellinger, referater av noe en har lest på sidemålet, omsettinger til sidemålet, og utforming av historier på grunnlag av oppgitte ord, innledninger og replikker.

I sidemålet en enkel kombinert språkprøve: diktat, referat, gjenfortelling, brev.

VI. Plan 3. › 4. Skriftlig prøve

3. Sidemål, kombinert språkprøve, der diktat, omsetting, referat av framlagt tekst og svar på tilknyttede spørsmål, svar på framlagte brev, teksting av bilder, fortelling av historie over oppgitte ord og replikker, kan inngå som deler.

IX. Plan for g. skoleår.

9. Nordisk samarbeid, internasjonalt samarbeid. Forsvarsspørsmål. 10. Befolkningsspørsmålet. «Flukten fra landsbygda».

IV. Plan for 4. skoleår. › Geografi:

— Hva for varer kom til Europa fra de nyoppdagede landene?

IX. Plan for g. skoleår. › Historie.

«Vi lager rettssak mot FN.» (Materiale fra FN-sambandet.) Lag kringkastingsprogram for FN-dag, Nordens dag o.

Samfunnsfag. › I. Mdl.

Utenom de nevnte felles mål har samfunnsfagene hver for seg sine spesielle oppgåver å løse innenfor helheten: Historie: Undervisningen i historie har til oppgave å orientere elevene om de viktigste trekk i vårt folks liv ned gjennom tidene med tanke på den økonomiske, sosiale, kulturelle og politiske utviklingen.

Samfunnsfag. › IX. Plan for g. skoleår.

2. Noen førere for arbeider-rørsla i Norge gjennom tidene.

Samfunnsfag. › I. Indianerne i Nord-Amerika og i Sør-Amerika.

«Vi lager rettssak mot FN.» (Materiale fra FN-sambandet.) Lag kringkastingsprogram for FN-dag, Nordens dag o. 1. Skolefronten i okkupasjonstida.

Samfunnsfag. › I. Mdl.

Særlig skal en legge vekt på slike hendinger som har hatt innvirkning på utviklingen i det norske samfunnet, og en skal trekke fram den innsats som kjente kvinner og menn har gjort i kulturlivet.

IX. Plan for g. skoleår. › Samfunnskunnskap.

Dekker barnetrygda de utgiftene som foreldrene dine har med å oppfostre deg?

VIII. Planfor 8. skoleår. › Samfunnskunnskap (2 t.).

1. Familierett, arverett.

IV. Plan for 4. skoleår. › 1. Pensum:

ellers plan for heimkunnskap.) 6. Heim og familie. Hvorfor holder vi sammen i familier? Familien et samfunn i det små. — Våre nærmeste forfedre. Barnas stilling i familielivet før og nå.

V. Plan 2. › 2. Arbeidsplan › 8. SKOLEÅR › Lesning.

Der det passer, kan stoffet gi utgangspunkt for klassediskusjoner.

VI. Plan 3.

Sidemålets formverk må en ta teoretisk fra 8. skoleår, gjerne i tilknytning til en kort grammatikk og i takt med de skriftlige øvingene.

III. Generelle retningslinjer for undervisningen i norsk › 6. Språklære

Det er viktig at undervisningen i grammatikk har nær sammenheng med og bygger på det grunnlag barna har fått i grunnskolen.

I. Indianerne i Nord-Amerika og i Sør-Amerika. › Samfunnskunnskap.

Hvor mye lommepenger bør en skoleelev ha på de ulike alderssteg ?

Samfunnskunnskap (1 t.).

1. Domstoler og straffesystem. Ungdomskriminalitet.

3. å utvide elevenes kjennskap til norsk diktning og norsk språk, bokmål og nynorsk, og venne dem til å lese noe svensk og dansk litteratur,

En kan f. eks. begynne med å lese noen noveller, gjerne høyt, og sammenlikne ukebladsnoveller med klassiske noveller, slik at elevene etter hvert oppfatter forskjellen

V. Plan 2. › 3. Pensum — Muntlig prøve

Ved en avgangsprøve skal en eksaminand kunne tilfredsstille to av disse fem kravene: 1. å gjengi hovedinnholdet av og samtale om en eller flere bøker eller hefter fra et pensum med et samlet sidetall på 100 sider; bøkene og heftene kan ha litterært innhold og/eller enkelt faglig innhold.

V. Plan 2. › 2. Arbeidsplan › 9. skoleår

Ellers bør en dette skoleåret legge vekt på stoff av samfunnsorienterende art, dessuten skal en liksom i 8. skoleår legge vekt på nyere litteratur og kunst, teater, film o. 1.

IV. Plan 1. › 2. Arbeidsplan › 9. skoleår › Lesning.

Blant skuespill kan en nevne: Holberg: Jeppe på Bierget, Bjørnson: En Fallitt, En Hanske, Ibsen: Peer Gynt (3 første akter), En Folkefiende, Et Dukkehjem.

IV. Plan 1. › 2. Arbeidsplan › 8. skoleår › Lesning.

Dette stoffet bør omfatte ca. 100 sider i lesebøker og lesehefter.

VI. Plan 3. › 9. skoleår

En leser dette året i alt ca. 200 sider lesebok- og leseheftestoff.

X. Prøver og kunnskapskontroll.

Det må være et vidt spillerom til å finne fram til emner som interesserer hver enkelt elev.

Samfunnsfag. › III. Retningslinjer for undervisningen i samfunnsfag.

Det kan gi elevene en umiddelbar opplevelse av at historie ikke bare er noe som fins i bøker, men at den forteller om de livsforhold som deres egne forfedre har hatt å stri med gjennom tidene.

Samfunnsfag. › II. Samfunnsfagene og andre fag. › Generelle merknader.

Emneundervisningen er gjennomført for alle klassetrinn, men emnene er stort sett kronologisk ordnet.

III. Retningslinjer for undervisningen i samfunnsfag.

Klassen bør videre få anledning til å sette opp tidtavler og historiske oversikter.

Samfunnsfag. › VII. Plan for 7. skoleår. › Historie (2 t.).

3. Den store franske revolusjon og Napoleons-krigene. Wienkongressen.

Eks.: Gjør på verdenskartet greie for Columbus’s, Vasco da Gamas og Magelhans reiser

IV. Plan for 4. skoleår. › 1. Pensum:

14. Om foreninger og organisasjoner for barn og ungdom. Innøving av elementær foreningsteknikk (eks. valg av tillitsmenn, komitéer. Avstemningsmåter. Møtereferater. Foreningslover, — ordensregler o. 1.).

Samfunnsfag. › VIII. Planfor 8. skoleår. › Samfunnskunnskap (1 t.).

Teoretisk yrkesorientering, se side 47 4. Det demokratiske styresettet i forskjellige representative land, på historisk bakgrunn.

VIII. Plan for 8. skoleår. › Historie (2 t.).

Tidsrommet 1905 — 1. Stormakt-alliansene og den 1. verdenskrig. 2. Den russiske revolusjon. Kommunismen. 3. Mellomkrigstida. Fascisme og nazisme. 4. Den 2. verdenskrig, med særlig vekt på Norges historie. 5. De nordiske lands, bl. a. Finnlands og Islands, utvikling i den siste mannsalderen.

I denne sammenhengen bør en også ta med noe om de store fremmede religioner (jfr. punkt 13).

Samfunnskunnskap (1 t.).

4. Det demokratiske styresettet i forskjellige representative land, på historisk bakgrunn.

IX. Plan for g. skoleår. › Samfunnskunnskap.

Lag reportasje fra et valgmøte du har vært på.

VIII. Planfor 8. skoleår. › Samfunnskunnskap (2 t.). › 2. De politiske partiene og deres programmer

2. De politiske partiene og deres programmer 3. Grundigere gjennomgåing av statsmaktene, med særlig vekt på statsbudsjettet og nasjonalbudsjettet. 4. Det kommunale selvstyret. Aktuelle arbeidsoppgåver på heimstedet. 5. Skattesystemet. (Direkte og indirekte skatter.) 6. Priser og lønninger. Levekostnadsindeks, samvirke blant forbrukere og produsenter. 7. Sosialpolitikk, trygder.

I. Mål.

3. hjelpe fram en demokratisk innstilling hos elevene og gi dem innsikt i vår demokratiske samfunnsordning.

IV. Plan for 4. skoleår. › i. Pensum:

12. Lovregler og politivedtekter som gjelder helligdager, barnearbeid, åtferd på campingplasser, badeplasser, i skogen og på andre friluftsområder.

Samfunnsfag. › IV. Plan for 4. skoleår. › 1. Pensum: › 7. Om skoleplikt og om skolens ordensregler

7. Om skoleplikt og om skolens ordensregler

IV. Plan for 4. skoleår. › Geografi:

De skal også kunne si noe om det som er karakteristisk for næringslivet i de ulike deler av landet.

IX. Plan for g. skoleår. › Samfunnskunnskap.

Hvordan har utviklingen av samferdsmidlene virket på det internasjonale samarbeidet?

Samfunnsfag. › IV. Plan for 4. skoleår. › Geografi:

… kunnskaper i samfunnsfag i 5- skoleår: Barna skal ut fra sitt modenhetsnivå kunne gjøre greie for sentrale spørsmål innenfor de feltene de har gjennomgått i samfunnsfagene. Eks. fra historien; Hvorfor bygde egypterne pyramider? Hvordan oppdrog spartanerne barna sine? Hvem tror man har diktet Iliaden og Odysséen? o. 1. For hvert felt som er gjennomgått, skal en summere opp sentrale kunnskaper …

VII. Plan for 7. skoleår. › Historie (2 t.).

q. Den industrielle revolusjon i hovedtrekk, med særlig vekt på den første industrialiseringen i Storbritannia og i Norge, og på virkningene på familieliv og sosialpolitikk.✓

I. Mål.

I denne sammenheng må en bl. a. trekke opp hovedlinjene i den historiske utvikling i de fremmede verdensdeler.

Samfunnsfag. › VIII. Planfor 8. skoleår. › Historie (2 t.).

Historie (2 t.). Tidsrommet 1905 —. 1. Stormaktalliansene og den 1. verdenskrig. 2. Den russiske revolusjon. Kommunismen. 3. Mellomkrigstida. Fascisme og nazisme. 4. Den 2. verdenskrig, med særlig vekt på Norges historie. 5. De nordiske lands, bl. a. Finlands og Islands, utvikling i den siste mannsalderen.

Samfunnsfag. › VI. Plan for 6. skoleår › i. Pensum: › 6. Christian IV og Danmark —Norge.

6. Christian IV og Danmark —Norge. 7. Arbeidsliv og samfunnsklasser (ca. 1600 —1800). Framgang i næringslivet. Om bønder, husmenn, fiskere, bergverksfolk, arbeidere, kjøpmenn, embetsmenn. Emner i samfunnskunnskap : 8. Om yrkesgrupper i samfunnet (integreres med historien under punkt 7). Hvilke oppgaver har de enkelte yrkesgrupper? 9. Bøkenes og avisenes betydning i samfunnet (kan også integreres med historien under punkt 4. …

VII. Hjelpemidler for norskundervisningen i ungdomsskolen.

Dette bindet bør gi ca. 100 s. svensk og ca. 100 s. dansk lesning, vesentlig moderne litteratur om ungdom i de to land. Enkle dikt bør være med.