Fagstoff

det skal leses 10 sider dansk og 10 sider svensk på originalspråkene.

b) Pensum er satt til 225 sider, derav 1/3 på sidemålet og 10 sider dansk og svensk litteratur.

IV. Plan for 4. skoleår. › Geografi:

Den topografiske oversikten for hvert land må være det sentrale, men for hvert land må en forsøke å få fram det særmerkte i naturforhold, levevilkår, næringsliv, språk og kultur, og samtidig det som er felles for kultur og livssyn i Europa.

I. Mdl. › Geografi:

En skal også gjennomgå grunndragene i den fysiske geografien, med særlig vekt på de forhold som har innvirkning på klima, næringsliv og livsvilkår i de ulike land.

I. Mdl. › Geografi:

Undervisningen i geografi har til oppgave å gi elevene kunnskaper om naturforhold, næringsliv og kultur i Norge og i de andre nordiske land.

geografi med vekt på nærings- og produksjonsliv, og anvendt geografi, dvs. befolkningsforskyvninger, regional planlegging, kommunikasjonsproblemer o. l.

IX. Plan for g. skoleår. › Samfunnskunnskap.

Lag en grafisk framstilling av medlemstall og økonomi i et lag eller en klubb du er med i.

I. Mdl. › Geografi:

En skal legge stor vekt på sammenhengen mellom naturforhold, bosetning og næringsliv.

IV. Plan for 4. skoleår. › 1. Pensum:

2. Steinalderen: Livet på en steinalderbuplass. Steinalderredskaper. Jakt, fiske og fangst i steinalderen. Jeger- og fiskerfolk. De første jordbruksfolkene. Helleristninger. De første husdyra.

IV. Plan for 4. skoleår. › 1. Pensum:

4. Den yngre jernalder: Utvinning av jern. Betydningen av bedre redskaper. Bosetning i nye deler av landet. — Småriketida 600 — 850 e. Kr.

IV. Plan for 4. skoleår. › 1. Pensum:

3. Bronsealderen ; Livet på en bronsealderbuplass. Hvordan bygde de husene? Klær, smykker. Bronsealderredskaper. Jordbruk. Skip. Handel. Bronsealdergraver.

VI. Plan 3. › 8. SKOLEÅR › Språklære

Læreren gjør oppmerksom på forskjellene mellom talespråk og skriftspråk, dialekt og riksspråk, nynorsk og bokmål.

b) Pensum er satt til 225 sider, derav 1/3 på sidemålet og 10 sider dansk og svensk litteratur.

VI. Plan 3. › 9. skoleår

Ca. 30 sider skal være på sidemålet, og ca. 15 sider skal være dikt, 3.

V. Kursplaner for 8. og 9. klasse. › 2. Arbeidsplan › 8. SKOLEÅR › Språklære.

I forbindelse med lesning på sidemålet kommer en inn på formverk og syntaks; arbeidet med disse ting skal tjene til å øke forståelsen av det en leser.

V. Plan 2. › 2. Arbeidsplan › 9. skoleår › Språklære.

I forbindelse med lesning på sidemålet kommer en inn på formverk og syntaks; arbeidet med disse ting skal tjene til å øke forståelsen av det en leser.

IV. Plan 1. › 2. Arbeidsplan › 8. skoleår › Lesning.

Ellers leser en dette året, som det 7. året, enkelt fagstoff i lesebok eller lesehefte, og en del skjønnlitteratur, også på sidemålet.

I. Mål

Norsklæreren kan sørge for utenatlæring av sanger som innstuderes i musikktimene, og formingsfaglæreren kan la elevene illustrere stykker som leses i norsktimene.

V. Kursplaner for 8. og 9. klasse. › 2. Arbeidsplan › 8. SKOLEÅR › Språklære.

En trekker opp hovedlinjene i vårt språks utvikling, og orienterer om de to offisielle målformer, dialekter og særspråk (yrkesspråk, sjargong).

pensum i begge fagene.

JUSTERT PLAN FOR 8. SKOLEÅR Historie (i t.). Verdens og Nordens historie i tidsrommet 1850 — 1905. 1. U.S.A. Borgerkrig, industrialisering, imperialisme. 2. Kampen for politisk og nasjonal frihet i siste halvdel av det 19. h.å. 3. Kampen for utvidete politiske rettigheter og nasjonal uavhengighet i Norge, Marcus Thrane, Johan Sverdrup, Chr. Michelsen. Unionsoppløsningen. 4. Levevilkårene i Norge i det …

IV. Plan 1. › 2. Arbeidsplan › 8. skoleår › Språklære.

Når en begynner å lese stykker på sidemålet, vil det være naturlig at læreren orienterer om formverket og sidemålet.

Mens en del av klassen arbeider med stillelesing, kan andre få stensilerte ark med øvelser i tegnsetting, ortografi, analyse osv.

VI. Plan 3.

Elever på almen, teoretisk linje vil få opplæring i to fremmedspråk, og norsklæreren må ha særlig samarbeid med tysklæreren om arbeidet med grammatikken.

VII. Hjelpemidler for norskundervisningen i ungdomsskolen. › Språklære.

f) Sidemålet, kort oversikt over rettskrivning og formverk, med øvinger.

VI. Plan 3. › 8. SKOLEÅR › Skriftlige øvinger.

Skriftlige øvinger i sidemålet med tanke på å øve inn rettskrivning og formverk må ta til etter jul dette året.

IX. Plan for g. skoleår. › Samfunnskunnskap.

Referer og diskuter et opptak i kringkastingsserien «Storting og styringsverk».

XI. Om lærebøker og undervisningsmidler i samfunnsfag.

5. Plansjer for undervisningen i samfunnskunnskap (f. eks. skjematisk framstilling av kommuneadministrasjonen, statsadministrasjonen, domstolene osv.) 6.

IX. Plan for g. skoleår. › Geografi (1 t.).

4. Familierett, arverett, ekteskapslovgivning. 5. Skattesystemet. Statsbudsjett og kommunalbudsjett. 6. Priser og lønninger. Levekostnadsindeks. 7. Trygdeordning og velferdstiltak. Boligspørsmålet.

XI. Om lærebøker og undervisningsmidler i samfunnsfag.

5. Plansjer for undervisningen i samfunnskunnskap (f. eks. skjematisk framstilling av kommuneadministrasjonen, statsadministrasjonen, domstolene m. m.).

VI. Plan 3. › 7. SKOLEÅR

—- Elever som er interessert i å dramatisere, kan få til oppgave å dramatisere korte eventyr, folkeviser, noveller.

V. Plan 2. › 2. Arbeidsplan › 7. skoleår › Lesning.

En bør lese en del stykker høyt, f. eks. eventyr og fortellinger med mange replikker; høytlesningen må være forberedt.

VI. Plan 3. › 7. SKOLEÅR

Når klassen i leseboka leser utdrag av en roman eller et skuespill, kan en enkeltelev eller en gruppe elever få til oppgave å lese hele verket og orientere om det for klassen.

VI. Plan 3. › 8. SKOLEÅR

Enkeltelever eller grupper leser andre klassiske verk som passer, og redegjør for klassen om innhold og personer.

I. Mdl.

Særlig skal en legge vekt på slike hendinger som har hatt innvirkning på utviklingen i det norske samfunnet, og en skal trekke fram den innsats som kjente kvinner og menn har gjort i kulturlivet.

III. Retningslinjer for undervisningen i samfunnsfag.

Repetisjonen må legge vekt på å framheve det vesentlige, og på å vise utviklingslinjene og årsakssammenhengen.

IV. Plan for 4. skoleår. › i. Pensum:

2. De store oppdaginger. Fortellinger om Leiv Eiriksson, Marco Polo, Columbus, Vasco da Gama, Magellan. Hva fikk de store oppdaginger å si for Europa? Noe om de kultursamfunn som ble trukket inn i européernes interessesfære ved oppdagingsferdene.

I tilknytning til lesning av skjønnlitteraturen bør interesserte elever få anledning til å studere nærmere avsnitt i litteraturhistorien

II. Samfunnsfagene og andre fag.

Videre vil det ha tilknytning til geografistoffet når det gjelder slike emner som næringsmidler, handel, import og eksport.

II. Samfunnsfagene og andre fag.

Særlig vil det ha nær tilknytning til samfunnskunnskap når det gjelder slike områder som privat og offentlig økonomi, private rettsforhold, prisdannelse, budsjett-oppstilling, sparing o. likn.

III. Retningslinjer for undervisningen i samfunnsfag.

Det er om å gjøre at en konkretiserer undervisningen i samfunnskunnskap, f. eks. ved å vise konsekvensene av et stortingsvedtak for hver enkelt av elevene.

IX. Plan for g. skoleår. › Samfunnskunnskap.

Drøft grensene for kommunen din. Er det behov for utviding eller sammenslåing ?

XI. Om lærebøker og undervisningsmidler i samfunnsfag.

5. Plansjer for undervisningen i samfunnskunnskap (f. eks. skjematisk framstilling av kommuneadministrasjonen, statsadministrasjonen, domstolene osv.) 6.

VII. Plan for 7. skoleår. › Historie (2 t.).

q. Den industrielle revolusjon i hovedtrekk, med særlig vekt på den første industrialiseringen i Storbritannia og i Norge, og på virkningene på familieliv og sosialpolitikk.

V. Plan 2. › 2. Arbeidsplan › 7. skoleår › Skriftlige øvinger.

Elevene skal fortrinnsvis holde seg til aktuelle emner eller bygge på lesning av enkel faglitteratur.

I. Mdl. › Geografi:

En skal også gjennomgå grunndragene i den fysiske geografien, med særlig vekt på de forhold som har innvirkning på klima, næringsliv og livsvilkår i de ulike land.

pensum i begge fagene.

JUSTERT PLAN FOR 8. SKOLEÅR Historie (i t.). Verdens og Nordens historie i tidsrommet 1850 — 1905. 1. U.S.A. Borgerkrig, industrialisering, imperialisme. 2. Kampen for politisk og nasjonal frihet i siste halvdel av det 19. h.å. 3. Kampen for utvidete politiske rettigheter og nasjonal uavhengighet i Norge, Marcus Thrane, Johan Sverdrup, Chr. Michelsen. Unionsoppløsningen. 4. Levevilkårene i Norge i det …

VIII. Planfor 8. skoleår. › Historie (1 t.).

3. Kampen for utvidede politiske rettigheter og nasjonal uavhengighet i Norge, Marcus Thrane, Johan Sverdrup, Chr. Michelsen. Unionsoppløsningen.

VI. Hjelpemidler for norskundervisningen i ungdomsskolen.

Bindet bør også inneholde utdrag av engelsk, tysk, fransk og amerikansk ungdomslitteratur i omsetting, men ikke nødvendigvis svensk og dansk, som bør ha sitt eget bind.

Samfunnsfag. › VIII. Planfor 8. skoleår. › Historie (1 t.).

3. Kampen for utvidede politiske rettigheter og nasjonal uavhengighet i Norge, Marcus Thrane, Johan Sverdrup, Chr. Michelsen. Unionsoppløsningen.

V. Kursplaner for 8. og 9. klasse. › 2. Arbeidsplan › 8. SKOLEÅR › Lesning.

I leseboka leser klassen utdrag av de mest kjente verker i vår litteratur og noen dikt, gjerne i kronologisk rekkefølge. Til denne lesningen knytter læreren en del litteraturhistoriske opplysninger, men det er ikke nødvendig å ha noen litteraturhistorie.