Fagstoff

B. Litterære hovedpunkter.

… mad litteraturhistorien skjer i tilknytning til lesningen» Eller a 2 Middelalder cg folkediktning: En arttesapa (eller tilsvarende prcsa- stoff) Eventyr og sagn (5-10 s.) eller en folkevise Da-no felles- litteratur: En Holbergkoæedie 19. århundres 1 verk Et utvalg dikt (ca. 10 s.) 20, århundre: Et utvalg kortere tekster (ca. 150 s.) gjerne ased hovedvekt på sakprosa. Arbeidet sted litteraturhistorien skjer …

En (eller flere) roman(er) (gjerne også fra en annen epoke enn 20. årh.)

ARBEIDSMÅTAR › i 3. klasse.

Ei av dei mindre ættesogene kan tene dette føremålet.

II. Lesing.

Minst 30 sider av den intensive lesnaden skal hentast frå Snorres Edda, Heimskringla og islandsk ættesoge.

Midd.alder og folkediktning: Ett prosaverk (f.eks. en ættesaga eller stoff fra Snorre.)

I. Muntlige bruk av språket

Velger en dette, kan periode- eller genrestudiet i lit tera turlesningen erstatte» med dette opplegget» En leser da 7 sider norrøne tekster ekstra, med noe større krav til oversettelse cg opplesning.

Et utvalg dikt (ca. 10-15 s.)

I. Muntlige bruk av språket

a) (1, 2 og enten 3 eller «O En roman eller ett drama Et utvalg noveller, essays og sakprosa (ca. 20 6.) Et utvalg dikt (10 3.)

II. Lesing.

Resten kan takast frå andre kongesoger, Kongsspegelen, tætter, omsett litteratur osv.

SAMFUNNSFAG › C. Naturlandskapet › 2. Sosialpolitikk

- Skolens oppgaver Utdanningssamfunnet Aktuell skoiedebatt U. Individet i yrkeslivet Arbeidsforhold: arbeidstid, ferier, lønnssystemer, arbeider - funksjonær - overordnet, «edinnflytelse, trivsel, halse, peivjlarproblerr.et De ulike parters interesser (arbeidsgiver og arbeidstaker, myndigheter etc.) Kvinnen i arbeidslivet, likelørmsprobiesnet Yrkesetikk Forbrukernes interesser - Varefakta - Forbrukerrådet S. Saxfunnsøkonoai En kort beskrivelse av samfunnsøkonomien Produksjon og forbruk, varer og tjenester Viktige samlebegreper Penger og …

- Regjeringen: forholdet til partier og politikere, til statssjef, til nasjonalforsamlingen, til forvaltningsmyndigheter. Formell og reell myndighet. Parlamentariske og ikke-parlamentariske systemer.

Oversikt over utdanningssystemet i Norge

SAMFUNNSFAG › D. Generelt om offentlig politikk

Fra nattvekterstat til velferdsstat. Skatte- politikk, sosialpolitikk, trygdesystemer Målsetting, prioritering og planlegging hvordan og av hvem? Ekspertene og de folkevalgte politikere 7 Lov og rett A. Domstolene - domstolenes funksjoner Domstolenes sammensetning Straffesaker, sakens gang B. Normer, rettsregler, konflikter Sosiale normer, skikk og bruk, rettsregler Offentlig og privat rett Lover og sedvanerett Konflikter og konfliktløsning (mekling, forlik, domsavgjørelse)

Det mål en bør sikte mot er at elevene skal lære å lese historiske fremstillinger spørrende og kritisk, selv formulere problemstillinger og arbeide analytisk med

Den resterende tid - ca. 80 undervisningstimer - brukes på tiden før 1870 i verdenshistorie og 1905 i Nordens historie.

Oppgavene til prøven i hovedmål vil være noe vanskeligere enn til prøven i sidemål,

ARBEIDSMÅTAR › i 3. klasse.

… omsetjinga ut frå ein grammatisk analyse av samanhengen. b) - evna til å gi att teksten i ei god omsetjing med ei naturleg og god målføring. Omsetjinga kan vere til bokmål eller nynorsk. I båe høve vil ein krevje ei rett og god målføring. Stilbrot og reine språkfeilar må dra karakteren ned. Til kravet om ei god omsetjing høyrer og …

Om lag en tredel av lesestoffet skal være på sidemålet.

EMNEPLAN › 2. klasse › 1. Sosial åtferd og sosialiseringsprosessen

89 Behandling eller straff? Domstolenes sammensetning og arbeidsmåte 7. Kommunikasjon, massemedier og opinion Privat og offentlig kommunikasjon Kommunikasjonsprosessen: seleksjon hos avsender og mottaker. Feed-back. Endring og forsterkning av holdninger. To-stegs-hypotesen Nyhets formidling, propaganda, reklame Kontroll over massemedier, objektivitet

Ideologier B. Politisk deltakelse, politisk aktivitet, opinionsdannelse - Valgsystemer: representant og velger, nominasjon, valgbarhet og stemmerett, valgordninger, referendum og opplysningsrett - Velgeratferd:

SAMFUNNSFAG › D. Generelt om offentlig politikk

Skatte- politikk, sosialpolitikk, trygdesystemer Målsetting, prioritering og planlegging hvordan og av hvem?

å hjelpe elevene til å forstå vår egen tid ved å vise hvordan tidligere generasjoners tanker og virke har vært med å forme den verden

Utvalget leses dels som fordypningslesning, dels som oversiktslesning.

Også i enkelte deler av større verk vil det være behov for fordypning.

Man leser omtrent 8 sider lettere tekster med dette siktemålet, og det stilles ikke strenge kunnskapskrav når det gjelder gloser og bøyninger.

Kapittel 2: MÅL OG GRUNNPRINSIPPER

Alle som velger ågå denne skolen må, i den utstrekning de ønsker det, få adgang til å fortsette sin utdanning uavhengig av tidligere skoleprestasjoner.

Kapittel 4: ORDNINGEN AV GYMNASET

Gymnaset må være ordnet slik at det gir elevene anledning ttf å velge og til eventuelt senere å endre den fagkombinasjon de har valgt, En må regne jned at det innen alle utdanningsveier i gymnaset vil være elever som ønsker å gå over til en annen, studieretning eller å gå ut i arbeidslivet etter bare ett eiler to år.

Videre hører en innføring i de viktigste rettsregler innenfor familiejus og personrett naturlig hjemme her.

EMNEPLAN › 2. klasse › 1. Sosial åtferd og sosialiseringsprosessen

- Rase 4 Familien Kjernefamilie, storfamilie Ekteskapsformer, slektskap og familie i andre kulturer Familiens funksjoner i vårt samfunn Rollefordelingen i familien Familieproblemer: skilsmisse, generasjonsproblemer etc Familierett 5 Lagdeling Sosial rang og lagdeling Ulike kriterier for lagdeling Sosial mobilitet 6 Konflikt, avvik, kriminalitet

tekster ekstra, med noe større krav til oversettelse og opplesning. Av disse 7 sidene kan opptil 3 være på nyislandsk, resten tekster fra norrøn litteratur.

EMNEPLAN

Elevane skal no møte tekstar som er henta rett frå den norrøne litteraturen utan større tilrettelegging for skulebruk, bortsett frå ei normalisering av skrivemåten.

Del I. Perspektiver og generelle målsettinger › 1. Innledning › 2. Inntektsfordeling

- 11*4 - Det offentliges rolle som arbeidsgiver trekkes fram. Problematikken fri forhandlingsrett - offentlig medvirkning i lønnsforhandlinger tas opp, men nærmere behandling av inntektspolitikken gjøres først i forbindelse med behandlingen av den økonomiske politikken. …

EVALUERING

Målet for faget sikter mot å gi elevene kunnskap om norsk språk, innsikt i språkbruk og utvikling av egen språkferdighet. Dette må være grunnlaget for evalueringen.

- Statsdirigering eller fri konkurranse

Del I. Perspektiver og generelle målsettinger › 1. Innledning

En må i denne forbindelse se nærmere på de motiver som ligger bak beslutningsprosessen i et sentralisert system og på gevinstmotivet i et markedsorientert.

Fordypningsemnene kan enten være historiske epoker, eller tematiske lengdesnitt, eller en kombinasjon av begge.

a: Emner tas opp til enkel behandling i forbindelse med bestemte aktiviteter eller spesielt stoff (i litteraturlesningen eller i arbeidet med språkproblem)

I. Muntlige bruk av språket

En innføring i norrønt mål, som sikter mot å gi elevene forståelse for og kjennskap til norrønt som system og til noen særtrekk ved språket i forhold til «oderne norsk (bøyningsspråk, kasusapråk, kongruens forhold, ordstilling, bruk av fonaord) .

- undervisning i språkkunnskap, med innarbeiding av viktige grammatiske begrep, innøving av sentrale formalkunnskaper, innføring i elementær stilistikk og drøfting av aktuelle språkproblem.

B. Litterære hovedpunkter.

… «ed pé å avgjøre hvor nye en skal ta **d av stoff og hvor grundig en vil gå til verka. :nuieliste for 2. årskurs.» 1. Sidemålskunnskap: a: Grundigere innøving av formverk og setningslære. Behandling av og øving i de enkelte apråk trekk …

Gjennomgåing av og øving i ordklasser og setningslære

I. Muntlige bruk av språket

Språkhistorie, norrønt og dialekter; En grundigere og sammenhengende innføring i norsk språkhistorie, sos skal gi elevene kjennskap til norsk språkutvikling og til noen av de historiske og språkhistoriske forutsetningene for denne utviklingen.

Noe av dette kjennskapet bør gis i sammenheng med arbeidet med språkhistorie og med norrønt mål særlig for å skape forståelse for når dialektskiller har

2. MÅL › 2.2. Kommentarar til målet.

I arbeidet med islandsk skal elevane lære å kjenne fellestrekk i islandsk og norsk språkutvikling, og sjå den ulikskap som har vakse fram mellom dei to måla.

Del I. Perspektiver og generelle målsettinger › 1. Innledning › 2. Sentrale begreper og sammenhenger i samfunnsøkonomien

Men elevene må få rede på de momenter som fører til utenriksøkonomisk samkvem, og de virkninger dette får for landenes produksjon og inntekt.

SAMFUNNSFAG › D. Kriminologi

- Straffereaksjoner, begrunnelse for straff Internasjonal politikk 3 A. Det internasjonale samfunn Den suverene stat Suverenitet og overnasjonale organer Alliansepolitikk og kollektiv sikkerhet Det internasjonale system og små stater Nasjonalbegrep og nasjonalisme Folkeretten B. Staters atferd Utenrikspolitiske mål, kapasitet og intensjon Ideologi og utenrikspolitikk Rustningskontroll

B. Litterære hovedpunkter.

eks.: dokumentarlitteratur, kriminallitteratur, biografier, populær vi tenskapeiige skrifter, science fiction, reisebeskrivelser* Enten a 1 Mi dd, alder og folkediktning: Ett prosaverk (f. eks. en ættesaga eller stoff fra Snorre.) Noen strofer fra et Edda-kvad 1-2 folkeviser Eventyr og sagn CIC-15 s.) Da- no felles- litteratur En Holberg-kcmedie 1-2 dikt

HJELPEMIDDEL › 6.2. Andre hjelpemiddel.

Ein del islandsk litteratur i omsetjing bør det og vere. Det gjeld både den eldre sagalitteraturen og nyare islandsk poesi og prosa.

innføring i og kjennskap til sentrale deler av norsk litteraturhistorie, med utsyn til nordisk litteratur og til verdenslitteraturen for øvrig.

GENERELL INFORMASJON

Oa lag en tredel av lesestoffet skal vser& på sidemålet» Opplæring i litteraturkunnskap og litteraturhistorie knyttes så langt det er mulig til selve litteraturlesningen.