Skriving emne

Norsk. › I. De skriftlige opgaver.

Som minimum af øvelse maa det ansees at være, at der skrives en stil hver 3dje uge; dertil maa komme, at der i regelen to …

Man maa tilstræbe en naturlig norsk sprogføring og øve elevene i altid at vælge de ord og uttryk som er mest anskuelige og betegnende, og …

MÅL.

Dei fortel um det, læraren hjelper til med rettleidande spursmål, so han og kann få fram det som er hovudsaki i emnet. Borni segjer so …

Stil skrives hver annen uke; et par ganger i året bør man la elevene skrive en skolestil.

IV. Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

… — ft, kt — gt, gs — ks. Ordrett tale. 4, Stilskriving (arbeidsoppgåver): Fristil. Gruppestil. Referatstil (eks. fra et møte, en filmframsyning, av noe en …

IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… Ein tek opp att det ein treng av rettskrivings læra. 4. Stilskriving: Fri stil. Gruppestil. Referatstil. Telegramstil. Lysing. Søknader. Samskipnad — referat. Ordning av klassetilstellingar …

Mål for opplæringa i norsk i gymnaset: › Skriftlege øvingar

Til ein norsk skolestil i hovudmålet kan ein rekna at det normalt bør brukast opptil 4—5 timar i dei øvste klassane, i sidemålet noko mindre, …

V. Plan 2. › Skriftlige øvinger.

De skriftlige øvingene må være enkle og knytte seg til lest tekst eller til elevenes egne opplevelser.

111. Generelle retningslinjer for undervisningen i norsk. › 5. Skriftlige øvinger

Elevene skal etter sine individuelle forutsetninger øves opp til å gi skriftlige uttrykk for sine tanker, følelser, opplevelser og erfaringer.

ARBEIDSMÅTER

Da vil skrivningen foregå ved at underarmen føres i bue ut fra albuleddet, mens underarmen ved lodrett skrift parallellforskyves.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 2. klassetrinn.

… — alfabetøving, bruk av ordliste — skrive fakta (jeg vet-setninger) — enkel brevskrivning (reell) — lage fortelling på oppgitte nøkkelord — plukke ut vanskelige ord …

I. Muntlige bruk av språket

På grunnlag av et slikt tekstmateriale blir kandidaten bedt om å velge én av flere alternativt formulerte synsvinkler. Kan kan f. eks. velge en argumenterende …

GENERELL INFORMASJON › 3. EMNEPLAN

… og båndopptak) Referat (fra båndopptak og foredrag) Oversikt Personlig pregede fremstillinger a; Skildring, skisse Fortelling Oversettelse Brev, leserbrev b: Personlig fonnet essay Tolking «v litterær …

ARBEIDSMÅTER

Denne bevegelse må øves til den blir automatisk.

ARBEIDS- OG LÆRESTOFF

Sidan lærer ein skrivebokstavar og samanhangande skrift. Tidspunktet er avhengig av den skrivemotoriske utviklinga og av leseevna til elevane. I tredje skoleåret reknar ein med …

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 1. klassetrinn

- lage dikt, fortellinger og eventyr, skriftlig og muntlig lage små melodier med bruk av enkle instrumenter sette tekst til egne melodier

2. MÅL › lærestoff. › 3.2.1. Språklig opplæring

- skriving av avisinnlegg. Lage avis

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.1.1. Generelt

… forma essay, eit innlegg i ordskifte eller eit kåseri. Oppgåvene kan og vere vanlege frie stilar. Slike oppgåvetypar stiller krav til mognad, forståing og oversyn. …

2. MÅL › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.4. Samordning med andre fag

Reint praktisk kan eit slikt samarbeid gå ut på at elevane i norsktimane arbeider vidare med og betrar språkleg dei skriftlege framstillingane i kontorlære/ salslære.

SKRIFTLIG BRUK AV SPRÅKET

- gi elevene skriveferdighet til å mestre skrivesituasjoner i dagliglivet

SKRIFTLIG BRUK AV SPRÅKET › 1.-3. klasse

… (som i 4.–6. klasse). Ungdomsårer, livsvilkår, samfunnsspørsmål, historie. Humor, satire, protest. Mottaker, publikum. Kunnskap om skriveprosessen og brukssituasjonen. Komposisjon, sjangertrekk, sikkert og stilnivå og språkføring. …

KAPITTEL 20 NORSK › SKRIFTLIG BRUK AV SPRÅKET

Skrivesituasjoner: Impulser fra nærmiljøet, fra verden utenfor, fra fantasi og drøm må brukes bevisst når læreren legger til rette varierte skrivesituasjoner.

KAPITTEL 20 NORSK › SKRIFTLIG BRUK AV SPRÅKET

I tillegg til arbeidet med de skjønnlitterære genrene arbeider elevene med andre genrer som er vanlige i offentlig kommunikasjon og i dagliglivet: debattinnlegg, foredrag, referater, …

KAPITTEL 20 NORSK › SKRIFTLIG BRUK AV SPRÅKET

Gjennom variert skriving skal elevene lære å uttrykke tanker, følelser og opplevelser.

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 5.-7. klasse › 6. klasse › Lese og skrive

Eksperimentere med å kombinere tekst og bilete og med å integrere tekst og teikning ved hjelp av elektroniske hjelpemiddel.

LÆREPLAN I NORSK › Kompetansemål etter 2. årstrinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• bruke datamaskinen til tekstskaping

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter vg3 studieforberedende utdanningsprogram › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• mestre språklige formkrav på hovedmål og sidemål og skrive tekster med etterrettelig kildebruk og et presist og nyansert språk

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter vg3 påbygging til generell studiekompetanse › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• skrive fagartikler som gjør rede for og drøfter tekster i kontekst

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter 2. trinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• skrive tekster for hånd og med tastatur