Skriving emne

… men paa ethvert Trin og navnlig henimod Afslutningen vil det være nødvendigt at vænne Disciplene til paa egen Haand at disponere og udarbeide en given …

Norsk. › I. De skriftlige opgaver.

Paa det første trin i gymnasiet bør man fortsætte arbeidet fra middelskolen med stile af fortællende og skildrende art; i Iste klasses 2det halvaar gaar …

IV. Literaturhistorie.

I almindelighet har elevene adskillig vanskelighet med at finde et heldig anlæg for sine stiler.

Lesning.

Små stiler, forberedt som i 2. skoleåret, så både innhold og form er godt gjennomarbeidet på forhånd.

I klasse I får elevene regelmessig hver uke et skriftlig arbeide, som utføres dels på skolen, dels kjemme.

VI. Plan 3. › 8. SKOLEÅR › Skriftlige øvinger.

… eller av lange faglige stykker i leseboka eller frilesningsheftene. Elevene må få instruksjon i referatteknikk. Til sammen bør det bli ca. 10 skriftlige øvinger på …

V. Plan 2. › 2. Arbeidsplan › 8. SKOLEÅR › Skriftlige øvinger.

En veksler fortsatt mellom ulike oppgavetyper, og har flere korte skriftlige skolearbeider enn lange hjemmearbeider.

ARBEIDSMÅTER › 3. Lesning

Bokstavene formes med ledige bevegelser i stort format, og assosieres stadig med lyden gjennom å sies og skrives.

ARBEIDSMÅTER › 4. Skriftlig bruk av spraket

De formelle krav vil øke opp gjennom klassetrinnene, men kravet om korrekthet må ikke på noe trinn få ødelegge skrivegleden.

GENERELL INFORMASJON › 3. EMNEPLAN

… resonnerende oppgaver (evt, med dokumentasjon) Enkle tolkinger og presiseringer Yrkespregede oppgaver: Forretningsbrev og søknader Arbeidsrapporter Fullmakter og avtaler 111. Språkkunnskap: Den teoretiske språkkunnskapen skal være …

ARBEIDSMÅTAR

Skriftvariantar og ulike skrifttypar bør elevane få kjennskap til på høgare steg, både som grunnlag for å velje ei personleg handskrift og som øving i …

ARBEIDS- OG LÆRESTOFF

… på bokstavene som faller naturlig for hver enkelt elev. Skrivebokstaver og sammenhengende skrift læres siden. Tidspunktet vil være avhengig av elevenes skrivemotoriske utvikling og av …

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

Elevane bør venjast til å observere, skildre og definere.

2. MÅL

Det kan 6g vere tale om å samanlikne to tekster etter emne og innhald og dra konklusjonar på eigne vilkår eller på vilkår som er …

4. ARBEIDSMÅTER › 4.2. Arbeidsformer › 4.2.2. Skriftlige arbeidsformer

De skriftlige øvingsformene må så langt råd er, være knyttet til stoff og situasjoner som er aktuelle for elevene.

C. Arbeidsteknikk .

Et slikt større tekstmateriale vil normalt også kunne åpne mulighet for et fritt formet essay eller bl. a. et tenkt radiokåseri.

SKRIFTLIG BRUK AV SPRÅKET › 1.-3. klasse

Kunnskap til det eleven skal bruke til: Skriveplanlegging (notat – tankering – stikkordliste), kladd – ferdigfelt på, innledning – avslutning og dialog i fortelling.

KAPITTEL 20 NORSK › SIDEMÅLET

Elevene skriver korte svar på spørsmål til tekst, tekster tegneserier o.l.

KAPITTEL 20 NORSK › SKRIFTLIG BRUK AV SPRÅKET

Den som retter og veileder, må gi råd om hva som er formålstjenlig for at budskapet i teksten skal nå fram.

KAPITTEL 20 NORSK › LITTERATUR

De må vurdere ulike måter å bygge opp tekster på, og selv eksperimentere med form og uttrykksmidler.

Kapittel 2: Mål og hovudmoment › mål

… av språket Elevane skal kunne bruke skriftspråket, hovudmål og sidemål, med større krav til innhald, oppbygging og språkføring enn i modul 3 Hovudmoment Elevane skal …

LÆREPLAN I NORSK › Kompetansemål etter 7. årstrinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• bruke estetiske virkemidler i egen tekstproduksjon

Læreplan i norsk › Grunnleggende ferdigheter › Å kunne uttrykke seg skriftlig

Skriftligheten i samfunnet er økende, ikke minst gjennom utviklingen av digitale kommunikasjonsformer, og kravet til å mestre skriftlig framstilling i ulike sjangere har blitt større.