Undervisning og arbeidsformer emne

Norsk. › III. Litteraturhistorie

1 Iste klasse indskrænker man sig væsentlig til de biografiske oplysninger for de forfatteres vedkommende, hvis verker her gjennemgaaess Naar man i 2den klasse har faaet noget mere litteraturkjendskab at bygge paa, begynder man paa gjennemgaaelse af litteraturhistorien i sammenhæng.

MÅL.

Heimbygdskunnskapen er grunnlaget for undervisningen i naturhistorie, geografi og historie, likesom en knytter undervisningen i morsmål til den.

Det som således anføres, diskuteres i klassen under lærerens ledelse, og resultatet fastslåes.

I. Mål. › n. Minstekrav.

Å fortelle det de husker, om et emne de seiv velger uten å støtte seg til arbeidsbok eller notater.

IV. Arbeidsplan for klassene. › 4. klasse.

Med utgangspunkt i det kunnskapsstoffet barna har fått i heimstadlæren, skal undervisningen gi dem et bilde av dagliglivet i Norge i «våre besteforeldres» tid (1870 —80 —90- årene).

VII. Hjelpemidler for norskundervisningen i ungdomsskolen. › Gruppearbeid.

b) Organisasjoner hjemme og ute, f. eks. avholdslag, speiderbevegelsen, Røde Kors, FN, Unesco, Unicef.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 4. klassetrinn › Språklære:

Nye emner: — kort o-lyd — hver/hvert — stum g gn/ng og/å komma ved oppregning former av verbet, infinitiv adjektivet subjekt, predikat Alle emner knyttes til område som er høvelig for alderstrinnet.

LÆREMIDLER

En del elever vil ha behov for spesielt materiale for retnings- og bevegelsestrening.

ARBEIDSMÅTER › 2. Muntlig bruk av språket

Det kan lett føre til at elevene vil etterlikne hans svar på en oppgave i stedet for å ta den som en utfordring til egne dramatiske skaperevner.

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Språklære :

- substantivet Bruk av språket skriftleg og munnleg. Studieteknikk: samtale biletstudium (eg ser-setningar) dramatisering og mime

LÆRESTOFF

Historisk stoff frå andre verdsdelar må ein ikkje sjå berre frå europeisk synsvinkel.

ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

Gruppevis og kvar for seg må derfor elevane få arbeide med ulike utval av litteratur.

EMNEPLAN

I den øvrige delen av kurset står en mer fritt til å velge emner. Utvalget vil delvis bli bestemt av om kurset er lagt til annen eller tredje klasse. Det samme gjelder komponent III-kurset.

4. ARBEIDSMÅTER › 4.2. Arbeidsformer

De bør også få øving i å lede et ordskifte.

Del 1 › INDUSTRIFAG › 6. LÆRESTOFF OG ARBEIDSMÅTER

Lærestoffet må i vanskegrad og form avpasses slik at den enkelte elev får arbeide med stoff som er forståelig og meningsfylt.

KOMMUNIKASJON, DRAMA, BILDE OG MEDIER › Mål › Lærestoff og progresjon

Sammenligningene kan omfatte både lokalsamfunn og regioner nasjonalt og globalt.

SPRÅKLÆRE

En drøfter forståelse av massekommunikasjon hver med seg.

INDIVID, FAMILIE OG SAMFUNN

En bør drøfte med elevene de utfordringer og muligheter framtiden gir, og hvordan de kan være med og påvirke sin egen og medmenneskers framtid.

Kapittel 1: Generell informasjon

Også i valet av litteratur, ikkje minst sakprosa, kan det vere fruktbart å utnytte stoff og tema som elevane arbeider med i andre fag.

GENERELL DEL › Innledning

Både ved eksempler og praksis bør opplæringen gi erfaring med disse trinnene i forskning - som nettopp svarer til barns og unges naturlige vitebegjær: å gjøre iakttakelser, å søke og finne forklaringer, å se implikasjoner og prøve holdbarhet.

Kompetansemål etter 7. årstrinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• bearbeide digitale tekster og drøfte virkningene Språk og kultur

LÆREPLAN I NATURFAG

Å arbeide både praktisk og teoretisk i laboratorier og naturen med ulike problemstillinger er nødvendig for å få erfaring med og utvikle kunnskap om naturvitenskapens metoder og tenkemåten Dette kan bidra til utvikling av kreativitet, kritisk evne, åpenhet og aktiv deltakelse i situasjoner der naturfaglig kunnskap og ekspertise inngår.

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter 7. trinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• lytte til og videreutvikle innspill fra andre og begrunne egne standpunkter i samtaler