Undervisning og arbeidsformer emne

II. Skriftlige øvelser i landsmaal.

Dette gjælder ogsaa den utstrækning hvori de skriftlige øvelser maa drives hvis man skal naa det maal loven opstiller.

I. Mål. › Innleiing.

Ein må difor ta med emne som klarar opp ymse sider av livet såleis som det var og er i sitt rike mangfelde på heimstaden og elles alt med eit slikt innhald og ei slik form at borna lett skjønar det og er glade i å lesa det.

II. Minstekrav. 1 › Innleiing.

Dramatisering. Frå fyrste til siste skuleåret skal ein nytta ut leikemomentet. Borna skal t. d. få lov til å leika seg gjennom innhaldet i eit lesebokstykke som høver for det.

IV. Arbeidsplan for klassene. › 2. klasse.

61 Lesestykker som gir høve til leik, bør en nytte ut på denne måten.

IV. Gamalnorsk. › Litteraturlesing

Til vanleg repeterer ein berre dei luter av pensum som vert rekna for å vera sers vanskelege.

111. Generelle retningslinjer for undervisningen i norsk. › 4. Frie muntlige øvinger

Når det høver, bør læreren forsøke å la emner elevene har lest om eller hørt om i skolekringkastinga, eller spørsmål de er opptatt av, bli gjenstand for diskusjon i klassen.

III. Retningslinjer for undervisningen i samfunnsfag.

Emner elevene har arbeidet med, eller aktuelle spørsmål de er opptatt av, kan bli gjenstand for diskusjon eller samtale.

LÆRESTOFF

Her bør han ta hensyn til mulighetene for koordinering av lærestoffet i samfunnsfagene med andre fag.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 6. klassetrinn › Lesning:

Lesestoff: Lesning av variert litteratur. Større kjennskap til forfattere og bakgrunn. Avislesning. Selvlagede artikler og kronikker. Leseøving som tidligere skoleår. Større krav til kritisk holdning. Etisk, estetisk vurdering. Sannsynlighets vurdering. Holde innledning til diskusjon. Holde forberedte diskusjonsinnlegg. Øve saklig debatt (dialogformen).

ARBEIDSMÅTER

Emner fra kunsthistorie bør kunne koordineres med den tilsvarende undervisning i historie.

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Språklære:

Dessutan nye arbeidsmåtar: — rundebordskonferanse intervju planleggje, leie, vere med i festprogram eller framføring ved gruppearbeid sak- og biletstudium, ekskursjonar samle opplysningar, finne fakta, notere reiseskildringar, dagbok finne og notere nøkkelord til ei forteljing, fortelje på nytt med hjelp av nøkkelorda lese og lage avsnittsoverskrifter slå opp i bøker i klassebibliotek (innhaldsliste og register) enkel rubrisering utviding av ordforråd: samle …

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Språklære:

- dramatisering og mime — forteljing og fabulering,

I. Munnleg bruk av språket › 1. Sidemålskunnskap

Grundig innøving av formverk og setningslære. Behandling av og øving i språktrekka skjer no meir ved skriftlege oppgåver som lét detaljar gå inn som eit leidd i heilskapen. Lengre og meir krevjande oppgåver enn på det 1. årssteget. Vanskegraden aukar jamt.

I. Munnleg bruk av språket

Ulike forhold i klassen vil avgjere kva ein skal gjere, og korleis ein skal gå fram.

C. STUDIETEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.2. Undervisningsformer

Litterære verk kan ein gjerne lese ved langlekse (prosjektarbeid).

MUNNLEG BRUK AV SPRÅKET

Elevane får oppleve og skaffe seg røynsler med ulike dramatiske uttrykksmåtar som mime, rollespel, dokketeater og improvisasjon, og bruke dei saman med lyd, musikk og rørsler.

NORSK FORDYPNING › Arbeidsmåter

Fordypningsområder kan være drama og kulturarv, drama og kommunikasjon, drama og holdningsskapende arbeid, drama og skapende arbeid og drama som en måte å lære på.

Kompetansemål › Språk og kultur

- samtale om utviklingen av samisk språk og kultur i lys av norsk språk- og fornorskingspolitikk

Hovudområdet omfattar stad- og romdimensjonen i samfunnet. Hovudområdet gjev oversikt over lokalisering og utbreiing av naturlege og menneskeskapte forhold på jorda. Kartlegging og diskusjon av endringsprosessar står sentralt. Geografi handlar òg om å gjere greie for og forklare likskapar og skilnader mellom land og by, mellom nasjonar og mellom regionar.

Om faget › Tverrfaglige temaer › Bærekraftig utvikling

I samfunnsfag skal elevene reflektere over og drøfte dilemmaer og spenningsforhold knyttet til de ulike dimensjonene ved bærekraftig utvikling og se at handlinger på både individ- og samfunnsnivå har betydning.