Undervisning og arbeidsformer emne

MÅL › 1. Frå 181k til vår tid.

Han bør difor allstødt fyrebu seg vel til sogetimane, so han kann fortel ja klårt, livfullt og fengslande.

11. Minstekrav. › Rettleiing.

Historia og andre fag. Der det tjener til å kaste lys over det emne en arbeider med i historie, tar en med stoff også fra andre fag.

IV. Gamalnorsk. › Litteraturlesing

Til dette kjem òg dei røynsler som den einskilde læraren kan ha gjort om sine eigne evner til å gjera ymse slag stoff levande, så det vekkjer interessa mellom elevane.

II. Samfunnsfagene og andre fag.

Særlig vil det ha nær tilknytning til samfunnskunnskap når det gjelder slike områder som privat og offentlig økonomi, private rettsforhold, prisdannelse, budsjett-oppstilling, sparing o. likn.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 3. klassetrinn

… Hva er klærne våre laget av? (ull, bomull, nylon osv.). Riktige klær i all slags vær. Helg og høytid. Jul andre steder i landet og i andre land. Julespill, juleleker (lage juleselskap). Naturen Planteriket. Nytte av planter og trær. Skolehage og plantestell. Frø og frukt. Dyre- fugle- og plantelivets avhengighet av hverandre. Miljøvern. Tid og vær. Fordampning/fortetning. Termometer. Samfunnet Arbeidsliv …

ARBEIDSMÅTER

Mulighetene for slik koordinering er størst på barnetrinnet.

LÆREMIDLER

I størst mulig utstrekning bør fortellingen og samtalen være knyttet til visuelle hjelpemidler, den originale gjenstand, modeller, tegninger, bilder eller film.

ARBEIDSMÅTAR

Samtale, forteljing og dramatisering i heimstadlære kan ikkje skiljast frå undervisninga i norsk.

ARBEIDSMÅTAR › grammatikk.

På dei lågaste klassestega bør bl. a. heimstadlære, kristendomskunnskap og norsk vere nært knytte til kvarandre.

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

Barn andre stader: I vårt og i andre land. Andre leikar. Andre skikkar. Biletbøker. Songar og forteljingar.

C. ARBEIDSTEKNIKK › 4.4. Organisasjonsformer

Ein del av differensieringstiltaka, t.d. ulike former for lesing og skriftleg arbeid, kan ein gjere i klasserommet.

C. STUDIETEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.4. Koordinering med andre fag

Ein del emne i samfunnsfag vil kunne utdjupe litteraturlesinga og gi elevane betre innsikt i og større forståing av dei problema litteraturen tek opp.

B. TILVALSSTOFF › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.2. Arbeidsformer › 4.2.5. Arbeid med litteratur

Dei litterære verka bør veljast i samarbeid med elevane, og det vil vere ein fordel om dei ymse arbeidsgruppene dekkjer eit størst mogleg område.

Mål

Det er på dette konkretiseringsnivået ein mest naturleg kan velje bort og velje til fagemne og fagstoff.

FRED OG INTERNASJONAL FORSTÅING

Arbeidet med emnet må vere med på å gje elevane eit globalt perspektiv, lære dei å forstå korleis landa er gjensidig avhengige av kvarandre, og kvifor internasjonalt samarbeid er nødvendig.

GRUNNLEGGENDE LESE- OG SKRIVEOPPLÆRING

Samtale og dramatisering tar utgangspunkt i aktuelle situasjoner og sammenhenger.

KAPITTEL 20 NORSK › SKRIFTLIG BRUK AV SPRÅKET

… søknader, formelle brev, blanketter, annonser, meldinger o.l. Det må gå fram hvem som er mottaker av innholdet, og hva formålet er. Dette skrivearbeidet bør, så langt det er råd, inngå i konkrete og meningsfylte sammenhenger. Ofte kan det knyttes til andre fag. Elevtekster er også nyttig arbeidsstoff i språklæren, der elevene skal klargjøre og vurdere form og virkemidler i språket.

KAPITTEL 20 NORSK › LITTERATUR › 4.-6. klasse

Aktiviteter som i 1.-3. klasse. Litteratur skal gjennomsyre hele faget. Tekster: Mye av det samme som i 1.-3. klasse. Mytisk og folkloristisk litteratur (eventyr, sagn, sagaer og folkeviser). Gudedikt, heltedikt, Snorre. Det beste fra den klassiske leseboklitteraturen. Avpassede utsnitt fra voksenlitteraturen (også fra lokallitteraturen). Mer moderne teksttyper – ungdomslitteratur, poptekster, rocketekster, seriemagasin/ukeblad, reklame. Sakprosagenrer (se skriftlig bruk av språket). Elevtekster. …

LÆREPLAN I MATEMATIKK

Opplæringa vekslar mellom utforskande, leikande, kreative og problemløysande aktivitetar og ferdigheitstrening.

Kompetansemål etter 4. årstrinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• lese barnelitteratur og fagtekster for barn med flyt, sammenheng og forståelse for innhol- det og beskrive egne litteraturvalg skrive med sammenhengende og funksjonell håndskrift skrive fortellinger, dikt, brev og sakpreget tekst ordne tekster med overskrift, innledning og avslutning

LÆREPLAN I FORDYPNING I NORSK

Hovedområdet dreier seg om å forstå, vurdere og reflektere over et bredt register av tekster, som inkluderer skjønnlitteratur og sakprosa, og seiv lage og fremføre ulike typer tekster.