Undervisning og arbeidsformer emne

Af den ældre, midlere og nyere Historie fortælles de vigtigste Mænds fornemste Levnetsomstændigheder og Bedrifter, samt nogle af de vigtigste Begivenheder, især i Fædrenelandets Historie, som lade sig fremsætte paa en for denne Alder tillokkende Maade.

I skolens 2den afdeling meddeles en sammenhængende undervisning i fædrelandsbistorien efter en passende lærebog, saaledes at lærerens mundtlige fortælling altid gaar forud.

I. Literaturlæsning. › 2. Landsmaal

I 1ste klasse læses en samling lettere digte og prosastykker, som foruten at byde et for dette alderstrin passende indhold tillike er skikket til at støtte den første opøvelse i at bruke landsmaalet skriftlig.

3. Skriftlige øvinger, knyttet til heimbygdskunnskap og lesning.

Det leste — såvel det almindelige bokmål som landsmål — gjennemgåes i samtaler, og innholdet gjenfortelles.

Pensum.

Plankomitéen, innst. II, s. 55, har peika på at lokalhistoriske emne høver framifrå til serarbeid. Med tanke på slike arbeid bør difor kvar skole kartleggje sitt omland og leggje ekskursjonsplanar som kan gje tildriv til vidare arbeid med emne som arkeologi, busetjing, stadnamn, gamal og ny bondekultur (byggjemåte, reiskapsbruk, driftsmåte, sæterbruk, bondekunst, fiske, fangst, båtbruk, handel, samferdsle, skogbruk, gruvedrift, gamal …

V. Kursplaner for 8. og 9. klasse. › 2. Arbeidsplan › 8. SKOLEÅR › Lesning.

Stoffet leses og kommenteres i klassen. Læreren forklarer vanskelige ord og faguttrykk. Der det passer, kan stoffet gi utgangspunkt for klassediskusjoner.

VI. Plan 3. › 9. skoleår › Muntlige øvinger.

Emner kan hentes fra lagsliv og arbeidsliv og fra andre fag, særlig geografi og historie.

111. Generelle retningslinjer for undervisningen i norsk. › 5. Skriftlige øvinger

Elevene skal etter sine individuelle forutsetninger øves opp til å gi skriftlige uttrykk for sine tanker, følelser, opplevelser og erfaringer.

ARBEIDSMÅTER › grammatikk.

106 Norsk og andre fag Gjennom hele grunnskolen bør det være nær sammenheng mellom norsk og andre fag.

ARBEIDSMÅTER › 4. Skriftlig bruk av spraket

Av hensyn til de elever som har liten fantasi, vil det ofte være hensiktsmessig å samtale om situasjonen.

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

Små setningar og forteljingar i tilknyting til heimstadlæra. Små gruppearbeid.

ARBEIDSMÅTER

De må iå øving i å arbeide på egen hånd og i grupper, og de må være aktivt med og planlegge og drøfte arbeidsgangen.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 2. klassetrinn

Emnet kan tas som en større arbeidsoppgave, eller kan eventuelt tas i 3. klasse i forbindelse med arbeidslivet.

ARBEIDSMÅTER › 4.2. Arbeidsformer og undervisningsformer

Fellesarbeidet vil måtte omfatte aktiviteter som samtale, felles analyse av tekster, gjennomgåing av skriftlige arbeider eller rapporten og kommentar til muntlig framføring.

INTERNASJONAL POLITIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR

Produktet kan utarbeidast individuelt eller i grupper. Dersom arbeidet blir lagt opp i grupper, må det organiserast slik at ikkje berre gruppa, men også kvar einskild elev får trening i sjølvstendig arbeid.

GRUNNLEGGENDE LESE- OG SKRIVEOPPLÆRING

De må tidlig venne seg til å framføre det de selv og andre har laget, for eksempel ved sang, opplesing og dramatisering.

Mål

den generelle delen.) Det er naturleg å sjå skoledagen under eitt og la elevane arbeide over ei viss tid med stoffområde, emne eller prosjekt.

SAMSPILL OG SAMARBEID MELLOM MENNESKER

Forholdene her legges til rette for at elevene kan delta i praktisk, internasjonalt arbeid gjennom å ha kontakt med barn, klasser og skoler i andre land og gjennom å arbeide med prosjekter, innsamlingsaksjoner osv.

KAPITTEL 20 NORSK › MEDIER OG EDB › Vurdering:

Fortelle og samtale om egne medieopplevelser eller finne uttrykk gjennom skriving, dramatisering og tegning.

NORSK FORDYPNING › Innledning

Opplæringen skal bygge på den kompetansen elevene har fra det obligatoriske norskfaget, fra andre fag og fra livet utenfor skolen.

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 1.-4. klasse › 3. klasse › Individ og samfunn

… for korleis dei skal te seg på turen erfare kva det vil seie å ha eit ord med i laget når avgjerder skal fattast i skulekvardagen, og at reglar kan endrast arbeide med barna sine rettar, korleis dei blir utvida med alderen, høyre om at alle menneske har visse felles rettar, arbeide med konfliktar og drøfte korleis dei kan løysast

Kompetansemål › Muntlig kommunikasjon

- lytte til og vise åpenhet for andres argumentasjon og bruke relevante og saklige argumenter i diskusjoner

Grunnleggende ferdigheter › Å kunne uttrykke seg muntlig

Å tale og å lytte er grunnleggende menneskelige aktiviteter som i dette faget blir videreutviklet gjennom systematisk opplæring i ulike muntlige sjangere og aktiviteter.

Formål

Etter hvert vil de unge få orientere seg i og tolke skjønnlitteratur og sakprosa fra fortid og samtid og fordype seg i selvvalgte emner.

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter 4. trinn › Underveisvurdering

Elevene viser og utvikler kompetanse i norsk på 3. og 4. trinn når de leser med flyt og forståelse og bruker fagspråk i samtaler om språk og tekster.

Om fagene

Faget skal også bidra til å utvikle kritisk tenkning gjennom diskusjoner om hvordan valg av metoder, perspektiver og kilder påvirker det vi ser, og hva vi forstår.