Undervisning og arbeidsformer emne

I. Literaturlæsning. › 2. Landsmaal

For den dramatiske digtnings vedkommende vil hertil knytte sig en efter elevenes standpunkt avpasset psykologisk analyse av de forskjellige karakterer.

III. Det mundtlige foredrag.

I tilknytning hertil saadanne hovedpunkter av det almindelige bokmaals grammatik som læreren finder det ønskelig at opta til gjennemgaaelse.

II. Minstekrav. 1 › Innleiing.

Elevane bør få læra nokre vers og songar utanåt — og helst slike som dei likar best, og songar som dei lærer tonane til i songtimane, så dei kan syngja dei i norsktimane og, når det høver.

ill. Rettleiing. › 1. Innleiing,

Arbeidsoppgåvene kan f. eks. være: å svare på spørsmål, å gi en kort gjengiing av stoffet ved hjelp av korte uttrykk, å dramatisere stoffet.

Mål for opplæringa i norsk i gymnaset: › Om oppgåvene i norsk stil

Det er vel uråd både for lærarar og elevar å meistra så vidt mange og ulike emne på ein fullnøyande måte, og for at ikkje det heile skal gli ut, bør norsklærarane der det høver, søkja samarbeid med andre faglærarar (i historie og samfunnslære, geografi o. fl.) både når det gjeld å velja oppgåver og å døma svara.

VII. Plan for 7. skoleår. › Samfunnskunnskap (1 t.).

3. Kort oversikt over Stortingets nåværende ordning og om stortingsvalg (integrert med punkt 7 og 8 i historie. Kan utsettes til 8. kl. dersom det er stortingsvalg året etter).

IX. Plan for g. skoleår. › Geografi (1 t.).

Hver gruppe bør gi rapport til klassen om sine observasjoner, ikke i form av en hakkende opplesning av notater, men som en livfull fortelling med tegning på tavla, demonstrasjon av fotografier, kontrollspørsmål til tilhørerne.

II. Samfunnsfagene og andre fag.

Læreren kan f. eks. hente stiloppgåver fra det stoffet som blir gjennomgått i samfunnsfagene, vise hvordan skjønnlitteraturen forteller om liv og tankegang i gamle dager, finne emner til elevforedrag og klassediskusjoner — og i det hele nytte oppgåver og arbeidsmåter som kan utvide kunnskapene i samfunnsfag samtidig som det gir øving i å bruke morsmålet.

TIMEFORDELING › 3. klasse i4-årig gymnas, 1. halvrir › Skriftlige øvinger

Stilskrivingen kan av og til erstattes med andre former for skriftlige arbeid: referatoppgaver, sammendragingsoppgaver, innlegg i klasseavis, diskusjonsinnlegg, dramatisering av prosatekst, omskriving av dikt til prosa, utarbeiding av søknader, brev, meldinger, rapporter.

ARBEIDSMÅTER › 3. Lesning

Det må være spillerom for samtale, lek, dramatisk virksomhet og andre samvirkeformer.

ARBEIDSMÅTER › 4. Skriftlig bruk av spraket

For noen kan det være til hjelp å drive med momentskildringer i skisseform.

ARBEIDSMÅTER › 4. Skriftlig bruk av spraket

De skal ut fra sine forutsetninger øves opp til å gi uttrykk for tanker, opplevelser og erfaringer.

EMNEPLAN

Val av lesnad kan og tilmåtast arbeidsmetodar som gruppe-arbeid, sjølvstendige arbeidsprosjekt, samarbeid med andre fag som grensar opp til norrønt mål osv.

Kapittel 6: LÆRESTOFF, ARBEIDSMÅTER OG HJELPEMIDLER › Arbeidsmåter

Det individuelle arbeidet må imidlertid også trekkes inn i den organiserte undervisningstid ved f. eks. at enkelte elever gis fri en del av tiden for å arbeide videre på det lærestoff en behandler i klassen, eller at de stilles friere i emnevalg.

ARBEIDSMÅTAR

Slike forteljingar må illustrerast så godt med bilete eller dramatisering at dei fangar interessa til elevane.

LÆRESTOFF

Mange typar av arbeidsoppgåver og aktivitetsformer vil vere aktuelle i dei aller fleste emne. Ein bør streke under at også det globale perspektivet har sin naturlege plass i undervisninga, alt frå 1.

LÆRESTOFF › 4.-6. klassetrinn

Gjennom slike emner skal en legge vinn på å gi elevene et vidt perspektiv og et variert syn, og utvikle deres følelse av ansvar når det gjelder grunnleggende problemer som opptar menneskeheten i våre dager.

INTERNASJONAL POLITIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR

… og bør fremje ei eller fleire av desse målsetjingane: gi faget aktualitet/breidde/djupn, knyta faget til lokalmiljøet, f.eks. arbeidslivet. Elevane skal levere eit produkt, skriftleg eller munnleg. Produktet kan utarbeidast individuelt eller i grupper. Dersom arbeidet blir lagt opp i grupper, må det organiserast slik at ikkje berre gruppa, men også kvar einskild elev får trening i sjølvstendig arbeid. Både arbeidsprosessen …

2. MÅL › 2.1. Kommentar til målet › 2.1.1. Felles for begge linjene

Ein må også ta omsyn til at ein del av sakprosatekstane bør vere knytte til andre fag i læreplanen.

2. MÅL

Gjennom arbeidet med samfunnsfag skal elevene -. tilegne seg kunnskap om menneskenes geografiske miljø i Norge og i verden som helhet, og få forståelse av samspillet mellom natur og samfunn

Mål

Elevane må få kjennskap til utvalde land i Europa og til eit utval av ulike land og regionar i verda.

UTFORSKING AV OMGIVELSENE

De må bli vant til å skaffe opplysninger gjennom ekskursjoner, intervjuer og eksperimenter, og de må få arbeide med opplysninger, tolke dem og finne passende måter å legge fram resultater på: muntlig, skriftlig, gjennom grafisk framstilling, tegning, dramatise- ring, utstillinger, modeller o.a.

MENNESKE OG SAMFUNN FØR OSS

Ved hjelp av forteljing og elevane sin fantasi og evne til innleving skal ein skape forståing for korleis folk har tenkt og handla under andre tilhøve enn dei elevane kjenner i dag.

KAPITTEL 20 NORSK › Læremidler

Det er en forutsetning for undervisningen at det finnes et variert og ajourført utvalg av trykte læremidler som tar vare på helheten i faget og letter arbeidet med tilpasset opplæring.

Kapittel 1:

Faget skal gi grunnleggende kunnskaper og samtidig være åpent for diskusjon og vurdering av den løpende samfunnsdebatten.

Kapittel 1: Generell informasjon

Faget må i størst mogleg grad framstå som ein heilskap for elevane, og det må også vere knytt til studieretninga som elevane går på.

Føremål

Geografi skal og skape forståing for kvifor ressursane er viktige for den globale produksjonen, arbeidsdelinga og busetnaden.

Kompetansemål etter 10. årstrinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• bruke relevante faglige begreper i presentasjon av et arbeid med selvvalgt musikk Komponere

Formål

Ved bruk av varierte metoder og ulike læringsarenaer skal opplæringen i faget stimulere til nysgjerrighet, kreativitet og samarbeid.

Om faget › Grunnleggende ferdigheter › Muntlige ferdigheter

Utviklingen av muntlige ferdigheter i norsk går fra tidlig samhandling i lek og faglige aktiviteter til å bruke det muntlige språket stadig mer presist og nyansert i ulike norskfaglige samtaler og presentasjoner.

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter historie og filosofi 1 › Underveisvurdering

Læreren skal legge til rette for elevmedvirkning og stimulere til lærelyst gjennom varierte arbeidsmåter og ved å la elevene utforske ved å stille spørsmål, drøfte påstander ved bruk av kilder og resonnement, og ved å trekke konklusjoner, som kan være åpne.

Om fagene

Faget gir elevene trening i åpen dialog, filosofisk refleksjon og historisk bevissthet, slik at de kan møte nåtidens og framtidens utfordringer med en undersøkende og nysgjerrig holdning.