Undervisning og arbeidsformer emne

Navnlig dvæles ved partier, der har almindeligere kulturhistorisk betydning, og som, fordi forstaaelsen kræver større modenhed, ikke paa de tidligere trin har kunnet faa tilstrækkelig indgaaende behandling.

Indledningen og vanskeligere ting vedkommende kulturhistorie og statsforfatning gjennemgaaes og forklares, men kan paa dette trin ikke kræves tilegnede med samme nøiagtighed som det øvrige.

Det kan være gruppearbeid eller enkeltarbeider lagt fram som kort foredrag, skriftlig arbeid osv.

Arbeidsplan.

Ein kan samarbeide med kollegaer om oppgåver frå åndsliv, teknikk og samfunnsliv i det 19. og 20. hundreåret.

IV. Plan for 4. skoleår.

Så langt det er mulig, bør en forsøke å knytte geografien til stoffet i historie og naturfag.

X. Prøver og kunnskapskontroll.

Arbeidsoppgåver i geografi vil ofte kunne romme momenter av historisk eller kulturhistorisk innhold, og omvendt vil historiske og kulturhistoriske arbeidsoppgåver kunne romme geografiske momenter.

ARBEIDSMÅTER › 6. Sidemålet

Dette kan skje i tilknytning til samfunnsfag og ellers når anledningen er der.

ARBEIDSMÅTER

Undervisningen i norsk kan samordnes med opplegget i samfunnsfag.

ARBEIDSMÅTER

En setter da sammen lærestoff fra flere av fagene.

OG I OG PÅ HAVET

Det er viktig å samordne undervisninga i orienteringsfaget med opplegg i andre fag, der det fell naturleg.

ARBEIDSMÅTAR › grammatikk.

Om ein nyttar dei høve som finst, kan det leggjast opp årsplanar med fullstendig samordning av norsk og fleire andre fag.

Del 3 a › 2. MÅL

… Liberalisme — Konservatisme — Marxisme — sosialistiske retninger — Anarkisme — Fascisme, nazisme — Feminisme — teorier om kvinnefrigjøring — Populisme — Politiske ideer — innhold og funksjoner 2 Fordypningsemner: Når det gjelder fordypningsemner, står en svært fritt. En kan velge enten å utdype obligatoriske emner fra den politiske idéhistorien eller velge andre emner som belyses fra en idéhistorisk synsvinkel.

4. ARBEIDSMÅTER › 4.2. Arbeids- og undervisningsformer

En slik arbeidssituasjon kan gi rom for en differensiering som tar hensyn både til ulik arbeidsevne og til ulike interesser og mål.

Del 1 › FORORD › 1. MÅL OG MIDLER

11 arbeide med stoff som de kan forstå og med oppgaver som de kan greie.

KVARDAGEN FOR BARN

Heimkunnskapsstoff er teke inn på 1.3. klassesteget, elles må spørsmål om heim og familie sjåast i samanheng med fagplanen i heimkunnskap.

KAPITTEL 28 ORIENTERINGSFAG 1.–6. KLASSE › BARNS HVERDAG

Heimkunnskapsstoff er tatt inn på 1.-3. klassetrinn; ellers må spørsmål om hjem og familie ses i sammenheng med fagplanen i heimkunnskap.

KAPITTEL 29 SAMFUNNSFAG 7.–9. KLASSE › VERDEN UTENFOR EUROPA

Emnet skal gi elevene kunnskaper om verden utenfor Europa, om de ulike verdensdeler og et utvalg av land og regioner.

KAPITTEL 29 SAMFUNNSFAG 7.–9. KLASSE › Mål › Lærestoff og progresjon

Lærestoffet i samfunnsfag er ordnet i hovedemner og delemner som er sammensatt av fagstoff fra geografi, historie og samfunnskunnskap.

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 1.-4. klasse › 1. klasse/førskulen › Menneske og samfunn før oss

- bruke globus og bøker, og samtale om folk og språk i ulike delar av verda, mellom anna samane

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter 2. trinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• samtale om følelser, kropp, kjønn og seksualitet og hvordan egne og andres grenser kan uttrykkes og respekteres