Undervisning og arbeidsformer emne

Der lægges den største vegt paa, at eleverne skriver i et korrekt og naturligt sprog, og at de kan fastholde en bestemt sammenhæng; man maa ikke, uden forudgaaende veiledning, give dem noget at skrive om, som de ikke kan forudsættes at have fuld rede paa før.

… Det stykke, eleven har havt som hjemmelekse, kræves læst med passende langsomhed, høit og rent, med rigtigt tonefald og rigtig betoning og med stans paa rette sted. Indholdet gjøres til gjenstand for samtale, og eleven fortæller indholdet af det læste. Det overholdes nøie, at der ikke læses for hurtig, og at der ikke paa nogen maade slurves med læsningen, og …

11. Minstekrav. › Rettleiing.

Historiske detaljer som lærestoff må en derfor innskrenke til det aller nødvendigste.

IX. Plan for 9. skoleår. › Geografi (1 t.).

Klassen bør så deles opp i mindre grupper med hver sin leder og sekretær, som skal samle inn forhåndsopplysninger om besøksstedet, slik at det blir en mental beredskap for det som skal iakttas.

IX. Plan for g. skoleår. › Geografi (1 t.).

156 Samtidsorientering er vel snarere et mål enn et eget fagområde, og fra metodisk synspunkt vil mange av kunnskapene om samtidshendingene vel så naturlig kunne integreres med moderne historie (f. eks. Tysklands-problemet) eller med geografi (hendingene i Tibet, «romfart» osv.) som med samfunnskunnskap, som i hovedsak må konsentreres om norske og nordiske forhold.

ARBEIDSMÅTER

Mellom samfunnsfag og andre fag vil det også være store muligheter for koordinering av lærestoff og arbeidsoppgaver.

ARBEIDSMÅTER

I norsk bør en velge lesestoff som i innhold grenser opp til og utdyper emner som behandles i samfunnsfag.

ARBEIDSMÅTAR

Gjennom geografistoffet knyter ein samband med andre land og forholda i andre verdsdelar.

LÆRESTOFF

Skolen bør ta initiativet til historiske ekskursjonar og museumsbesøk så ofte som det er mogeleg.

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › gruppearbeid.

- arbeide med mime og dramatisk verksemd — fabulere med ord og meiningar

C. ARBEIDSTEKNIKK › 4.5. Koordinering med andre fag

Ved felles planlegging vil det vere lettare å behandle slike emne samtidig og samordna i ulike fag.

4. ARBEIDSMÅTER › 4.2. Arbeids- og undervisningsformer

Lærebøkene bør derfor inneholde et variert utvalg av både enkle og mer krevende arbeidsoppgaver.

Del 1 › 8. VURDERING › 8.3. Karaktersetjing

Når kvar elev vel sitt pensum, må det primære utgangspunktet vere å finne fram til arbeidsstoff og arbeidsoppgåver som er avpassa til evnene og interessene hans.

MUNTLIG BRUK AV SPRÅKET

Elevene får oppleve og skaffe seg erfaringer med ulike dramatiske uttrykksmåter som mime, rollespill, dukketeater og improvisasjon, og bruke dem sammen med lyd, musikk og bevegelser.

KAPITTEL 29 SAMFUNNSFAG 7.–9. KLASSE › ANDRE RELIGIONER OG LIVSSYN

Emnet bør også samordnes med beslektede emner i kristendomskunnskap og livssynskunnskap.

Kapittel 2: Mål og hovudmoment

… i ulike situasjonar og kunne avpasse innhald og språkbruk etter situasjonen Hovudmoment Elevane skal kunne nytte vanlege munnlege framstillingsformer, til dømes forteljing (t.d. om ei oppleving eller eit saksforhold) dramatisering/rollespel -diskusjon i klassen og i mindre grupper innleiing til diskusjon møteleiing referat/resymé presentasjon -enkle foredrag intervju andre yrkesretta aktivitetar etter behov Mål 2 Skriftleg bruk av språket Elevane skal kunne …

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 5.-7. klasse › 6. klasse › Lytte og tale

- lytte til og sjølv lage eit «radioprogram», til dømes høyrespel, intervju eller reportasje, dramatisere ei forteljing og gjere opptak

Kompetansemål etter 2. årstrinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• samtale om personer og handling i eventyr og fortellinger Skriftlige tekster

Kompetansemål etter 10. årstrinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• lese og presentere et utvalg selvvalgt skjønnlitteratur og sakprosa