Undervisning og arbeidsformer emne

Først naar alle lærere i en klasse gjensidig kjender hinandens arbeide, kan hver enkelt af dem komme til bevidsthed om, hvad han selv har at udrette for eleverne, og hvad der besørges af andre.

111. Rettleiing.

… kongler, kastanjer m. m. Derfor får de lov å samle til skolen også, og det bør finnes et rom i skap eller på hylle til hvert barn. Samlingene nyttes i regning, tegning osv. Skolen skal være som en heim for barnet. Tillit og fortrolighet er en nødvendig forutsetning for at barnet føler skolen som et godt sted, og et likeså …

111. Rettleiing.

Det bør og vera samband mellom soge og song: I songtimane lærer elevane songar som høver til historiske emne, og som ein syng i sogetimane når det høver.

HISTORIE OG SAMFUNNSLÆRE › Pensum › Emne

Alle elevar skal gjera minst eitt serarbeid i samband med historie og samfunnslære II.

Arbeidsmåten i realskolen kan f. eks. være vanlig eksaminasjon, samtale om leksestoffet og de spørsmål som reiser seg i den sammenhengen, eller aktuelle spørsmål som har tilknytning til historie og samfunnslære.

Arbeidsplan.

Det vil alltid vere dei som ikkje er med i drøftingane og sjeldan eller aldri spør om noko.

IV. Plan for 4. skoleår. › i. Pensum: › 10. Samtale om aktuelt avisstoff.

10. Samtale om aktuelt avisstoff. 11. Om klubber og hobbyvirksomhet for barn i overgangsårene. 12. Lovregler og politivedtekter som gjelder helligdager, barnearbeid, åtferd på campingplasser, badeplasser, i skogen og på andre friluftsområder.

I. Mål. › 11. Samfunnsfagene og andre fag.

En bør sørge for å integrere lærestoffet i samfunnsfagene på de områdene hvor dette faller naturlig.

LÆRESTOFF › 6. Sidemålet

Det vil ofte være naturlig å samordne norskundervisningen med emner fra samfunns og naturfagene.

ARBEIDSMÅTER

Også i forming vil det være lettest å samordne stoffet og aktivitetene på barnetrinnet.

ARBEIDSMÅTER

Når leseferdigheten blir stor nok til det, vil det være en selvfølge at mye av lesestoffet dreier seg om slike emner som hører heimstadlæren til.

GENERELL INFORMASJON › 3. EMNEPLAN

Det er viktip å finne undervisningsstoff son. interesseiressig er tilpasset både elevenes nivå og den studieretning de har valgt.

I OG PÅ HAVET

Det vil være viktig å samordne undervisningen i orienteringsfaget med opplegg i andre fag, der det faller naturlig.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste for VKI › 3.2.1. Metode (K)

Ikkje minst gjeld dette dersom ein f.eks. vel å gjennomføre ei spørjeundersøking som prosjektarbeid.

2. MÅL › 3. EMNEPLAN

Samtidig må ein hugse på at norsk er eit allmennfag, der elevane bør få oppleve språket og litteraturen knytte til andre felt i samfunns- og kulturlivet enn det feltet deira studieretning omfattar.

INTERNASJONAL POLITIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR

Elevane skal levere eit produkt, skriftleg eller munnleg.

KAPITTEL 28 ORIENTERINGSFAG 1.–6. KLASSE › KOMMUNIKASJON, DRAMA, BILDE OG MEDIER › 4.-6. klasse

Drama: Gi opplevelser dramatisk uttrykksform. Dramaturgiske prinsipper. Analysere drama. Dukketeater, mime, dramatisering. Improvisasjon, rollespill. Bildeanalyse, bildekommunikasjon: Hva forteller bildene? Åpent og skjult budskap. Virkemidler, form og farge. Bildet i forhold til det som er virkelighet. Massemedier: Innhold og form i ulike medier. Dagspresse og ukepresse. Påvirkning, reklame. Lage egne aviser, enkle radioprogrammer og filmer. Informasjons- og datateknologi: Innsamling og behandling …

KAPITTEL 28 ORIENTERINGSFAG 1.–6. KLASSE › Mål › Lærestoff og progresjon

Fra 4. klasse må de to fagene samordnes.

Kapittel 2: Mål og hovudmoment

… og språkbruk etter situasjonen Hovudmoment Elevane skal kunne nytte vanlege munnlege framstillingsformer, til dømes -forteljing (t.d. om ei oppleving eller eit saksforhold) referat/resymé innleiing til diskusjon diskusjon i klassen og i mindre grupper presentasjon -instruksjon (t.d. om bruken av teknisk utstyr, maskinar og arbeidsreiskapar) andre yrkesretta aktivitetar etter behov Mål 2 Skriftleg bruk av språket Elevane skal kunne bruke skriftspråket …

INNLEIING

På småskulesteget er dei samfunnsfaglege momenta i stor grad integrerte delar av breie, tverrfaglege emne.

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 8.-10. klasse › 9. klasse › Kunnskap om språk og kultur

bruk. Få røynsle med arbeidsgangen i eit prosjektarbeid arbeide med nokre trekk ved lyrikk som til dømes språklege bilete, assosiasjonsrikdom, mangfald i tyding og andre verkemiddel, og samtale om kva som gir oss estetisk oppleving når vi les skjønnlitteratur lese nokre døme på talar av nordmenn og utlendingar, til dømes Håkon 7., Fridjtof Nansen, Abraham Lincoln, Winston Churchill og Martin …

Kompetansemål etter Vg3 — studieforberedende utdanningsprogram › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• gjennomføre arbeidet med en selwalgt fordypningsoppgave og utforme den som en muntlig, skriftlig eller sammensatt tekst med språklig, litterært eller annet norskfaglig emne

Kompetansemål etter Vg2 i studieforberedende utdanningsprogram › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• finne eksempler på hendelser som har formet et ikke-europeisk lands historie etter 1900, og reflektere over hvordan landet kunne ha utviklet seg hvis disse hendelsene ikke hadde funnet sted

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter 2. trinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• samtale om hvordan ulike kilder, inkludert kart, kan gi informasjon om samfunnsfaglige spørsmål