Undervisning og arbeidsformer emne

I. Literaturlæsning.

Ved valget av den poetiske som av den prosaiske læsning maa der paa hvert trin tages hensyn til elevenes modenhet og utvikling.

III. Rettleiing. › Arbeidsmåten.

Lærerens muntlige fortelling og skildring er meget viktig på alle klassetrin. Læreren må derfor alltid forberede seg godt så han kan fortelle og skildre klart, livfullt og fengslende, og slik at det høver best mulig for de ymse klassetrin.

IV. Arbeidsplan for klassene. › 5. klasse.

Gruppestil. Klassen eller grupper av klassen lager samle-hefter om emner som interesserer.

IV. Plan for 4. skoleår. › i. Pensum:

151 13- Samtale om de store verdensreligioner.

VI. Plan 3. › 9. skoleår

… 10 sider dansk og 10 sider svensk litteratur på originalspråkene, og repeterer de nordiske nasjonalsanger. En leser dette året i alt ca. 200 sider lesebok- og leseheftestoff. Særoppgaver. Hver enkelt elev får dette året en særoppgave innenfor dette området. Enkeltelever eller grupper leser og redegjør for kjente romaner eller skuespill, eller for frilesningshefter som interesserer dem. Dramatisering. Opplesning av dikt.

ARBEIDSMÅTER › grammatikk.

Gjennomgåingen av resultatene kan falle i en språklig og en faglig del.

LÆRESTOFF

Stoff om fremmede kulturer og utviklingen i andre deler av verden må trekkes inn, selv om dette ikke har hatt noen direkte innvirking på utviklingen i vårt land.

ARBEIDSMÅTER › 4. Skriftlig bruk av spraket

… på tavla, elevene kommer med sine assosiasjoner, og det samtales om dem. En ønsker på denne måten å skape et behov for å skrive. Gruppes tiler. Dialog- og intervjustil. Skriftlig dramatisering. Gjenfortelling i tilknytning til et stoff eleven arbeider med. Fristil. Øvinger med sikte på å utvide ordforrådet. Referat bl. a. fra radio- og fjernsynsprogrammer. Utdrag av tekst med ordbegrensning. …

B. Litterære hovedpunkter.

- 2* - oppgavetyper under b kan klassen eller enkeltelever ta cpp til bearbeiding i årskurset, utsette til senere årskurs eller helt sløyfe.

ARBEIDSMÅTAR › 4. Skriftleg bruk av språket

… orda på tavla, elevane kjem med sine assosiasjonar, og ein samtalar om dei. På denne måten prøver ein å skape eit behov for å skrive. Gruppestilar. Dialog- og intervjustil. Skriftleg dramatisering. Attforteljing i tilknyting til eit stoff eleven arbeider med. Fristil. Øvingar med sikte på å utvide ordforrådet. Referat bl. a. frå radio- og fjernsynsprogram. Utdrag av tekst med ordavgrensing. …

ARBEIDSMÅTAR

På lågare steg gjeld det songar og musikkstykke med eit bestemt tema, eller stykke som er knytte til eit bestemt land.

ARBEIDSMÅTER

Andre elever kan ha visse motoriske utviklingshemninger, og læreren må da gi ekstra oppmuntring og hjelp under skriveøvingen.

4. ARBEIDSMÅTER

I den utstrekning det er mulig, må elevene få ta del i planleggingen av arbeidet, dvs. de må stimuleres til å vurdere hva slags lærestoff og hvilke arbeidsområder en bør velge for å nå målet.

ARBEIDSMÅTER › 4.2. Arbeidsformer

Disse arbeidsformene bør mest mulig knyttes til elevaktiviteter, som spørsmål til og fra elevene, samtale om stoffet (i klasse eller gruppe), elevforedrag eller ut-

B. TILVALSSTOFF › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.3. Undervisningsformer

… ulike undervisningsformer ut frå kvar elevs føresetnader, ønske og emneområde, så vel som ut frå dei ressursar skolen har. Ein bør variere mellom klasseundervisning og gruppeundervisning. Ved meir differensierte arbeidsformer bør gruppearbeidsforma veljast. Arbeidssituasjonen på skolen bør i så stor mon som mogleg gjerast lik den elevane vil møte seinare i livet, anten det gjeld framtidige yrkesfunksjonar eller vidare studium.

EUROPA OG ANDRE VERDENSDELER

Arbeidet med emnet skal gi elevene kjennskap til et utvalg av land i Europa og i andre verdensdeler.

KOMMUNIKASJON, DRAMA, BILDE OG MEDIER › Mål › Lærestoff og progresjon

Elevene må få kjennskap til utvalgte land i Europa og til et utvalg av ulike land og regioner i verden.

Kapittel 1: Generell informasjon

Fagintegrering og tverrfagleg samarbeid vil i mange høve vere naturlege arbeidsformer i norskfaget.

MÅL OG HOVUDMOMENT › Mål for ungdomssteget, 8.-10. klasse › Lytte og tale

Dei skal kunne delta i meiningssøkjande, utprøvande og etterprøvande samtale, diskusjonar og møte, og slik kunne utvikle seg til aktive og konstruktive samfunnsborgarar.

LÆREPLAN I FORDYPNING I NORSK

Fordypning i norsk skal bidra til bade lesing og tekstproduksjon og være en arena for muntlig og skriftlig kommunikasjon gjennom bruk av ulike medier.