Undervisning og arbeidsformer emne

III. Rettleiing.

I norsk kan elevane skriva stilar og andre arbeid med emne frå soga, og i teiknetimane kan borna teikna ting som har interesse for sogeopplæringa.

IV. Historie og geografi.

Av vanlig geografi tar en med det en har bruk for til støtte for opp- læringa i samfunnslære, historie eller andre fag.

IV. Gamalnorsk. › Litteraturhistorie

Serleg viktige avsnitt bør repeterast i siste klassen.

IV. Plan 1. › 2. Arbeidsplan

Det lar seg vanskelig gjøre å sette opp noen detaljert arbeidsplan for dette kurset; læreren må ha frihet til å arbeide med det stoff som interesserer og engasjerer, og med de deler av faget norsk som det er særlig behov for å arbeide med.

ARBEIDSMÅTER › 2. Muntlig bruk av språket

For sjenerte elever kan det være en hjelp først å få være med på programmer der de får bruke sitt talemål uten personlig å måtte stå fram for klassen.

ARBEIDSMÅTER › 3. Lesning

Til å begynne med bør læreren gi få og heller lette detaljoppgaver, og så øke mengde og vanskegrad etter hvert som leseferdigheten blir større.

ARBEIDSMÅTER

I den enhet som lærestoffet og arbeidet bør utgjøre på de laveste trinnene, må også musikk, forming og kroppsøving være vesentlige ledd.

ARBEIDSMÅTAR › 5. Språklære

Men det som må vere avgjerande for både omfang og emneval, er at undervisninga først og fremst skal styrkje evna til å bruke morsmålet.

ARBEIDSMÅTAR

På høgare klassesteg bør musikkhistorisk stoff kunne integrerast med historieundervisninga elles.

LÆRESTOFF

Elevene må få slippe til med diskusjon og aktiv meningsutveksling.

2. MÅL › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.3. Undervisningsformer

Individuelle arbeidsoppgåver gjer det mogeleg å rettleie kvar elev.

2. MÅL › 3. EMNEPLAN › 3.1.1. Felles for begge linjene

Elevane bor få forståing av at alle fag behandlar ulike sider av samfunnslivet, og at dei faglege kunnskapane dei sit inne med, kan kaste lys over emne som ein tek opp i norskfaget frå samfunns- og kulturlivet.

2. MÅL › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.4. Samordning med andre fag

Pa grunn av korrespondansen er det truleg best å ta språkopplæringa (punkt 3.2.3. i emnelista) tidleg i skoleåret.

MUNNLEG BRUK AV SPRÅKET

… improvisasjon, og bruke dei saman med lyd, musikk og rørsler. Gjennom dramatisering får elevane på mellomsteget og ungdomssteget etter kvart kjennskap til dramatisk formspråk og dramatiske uttrykksformer. Elevane bør få spele teater. Andre munnlege sjangrar: Elevane bør få arbeide med ulike formelle munnlege aktivitetar som intervju, referat, møteleiing, diskusjon og foredrag. Slike aktivitetar går naturleg inn i klasse- og elevrådsarbeidet, …

Mål

Emnet må sjåast i samanheng med tilsvarande emne i planane for kroppsøving og heimkunnskap.

VERDEN UTENFOR EUROPA

Emnet skal gi eleven kunnskaper om verden utenfor Europa, om de ulike verdensdeler og et utvalg av land og regioner.

Kompetansemål › Sammensatte tekster

- arbeide kreativt med tegning og skriving i forbindelse med lesing

Kompetansemål › Muntlige tekster

- gjennomføre enkle foredrag, presentasjoner, tolkende opplesing, rollespill og dramatisering, tilpasset ulike mottakere

Om faget › Fagets relevans og sentrale verdier

I samfunnskunnskap skal elevene få drøfte og reflektere i fellesskap og vise respekt for meningsmangfold.