Muntlig emne

III. Det mundtlige foredrag.

… vænnes til at gi det mundtlige uttryk for sin tanke en klar og bestemt form. Dette bør alle lærere ha for øie, ikke bare naar elevene redegjør for sin kundskap under den almindelige eksamination; man bør ogsaa gi dem anledning til, hvor det passer, at levere en sammenhængende fremstilling eller en længere tankeutvikling. Elevenes opøvelse i mundtlig bruk av sproget

rettledning.

Til gjenfortellingen av stykket kan en også knytte en samtale om innholdet.

rettledning.

Øvingene blir utvidet litt efter litt og efter en fast plan.

Rettledning heri må gis både under elevenes tale og under deres lesning, idet disse påvirker hinannen gjensidig.

IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Elevane får stendig øving i å setja rette namn på ting eller bilete av ting eller dyr.

IV. Arbeidsplan for skuleåra.

I andre skuleåret skal dei vera nokolunde støe i å høyra skilnaden mellom sj og kj — og i å uttala desse ljodane.

… snakke greitt og tydelig, så de uten vanskelighet kan bli hørt og forstått av dem de snakker til, 2) å svare greitt og klart på spørsmål, 3) å forklare enkle problem er eller situasjoner, 4) å gjengi l fortellinger og opplevelser og å bruke sine erfaringer og kunnskaper i muntlig eller skriftlig framstilling, 5) å lese enkel prosa eller poesi …

Muntlig og skriftlig øvelse i å bruke morsmålet riktig.

Lesning.

Gruppene må få høve til drøftinger, og til å legge fram resultatene i korte foredrag eller rundebordssamtaler.

V. Plan 2. › 2. Arbeidsplan › 8. SKOLEÅR › Lesning.

I løpet av skoleåret bør hver elev ha opptrådt for klassen med en kort fortelling eller et foredrag, og så mange som mulig må ha prøvd å lede en diskusjon.

VI. Plan 3. › 7. SKOLEÅR

Når klassen i leseboka leser utdrag av en roman eller et skuespill, kan en enkeltelev eller en gruppe elever få til oppgave å lese hele verket og orientere om det for klassen.

LÆRESTOFF › 4.-6. klassetrinn

Taleopplæring: Fri fortelling. Samtaler. Fortelling ved hjelp av notater. Øving i å bruke språket i sosiale situasjoner. Leseopplæring: Innøving av leseteknikker. Sidemålslesning.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 7. klassetrinn

De må få trening i å ordlegge seg, lede en diskusjon, styre en votering og sørge for at en sak blir skikkelig belyst.

2. MÅL

… i stand til å lese og skjøne vanleg islandsk prosa å setje elevane i stand til å gi ei grei og god omsetjing til moderne norsk av slik prosa å setje elevane i stand til å oppfatte og skjøne enkel islandsk daglegtale å gi elevane kjennskap til oppbygginga av det islandske språksystemet og dei særdraga som merkjer moderne islandsk mål

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

… fjernsynsprogram. Å gjere greie for innhaldet i tekst ein har høyrt eller lese. Å gjere greie for resultatet av gruppearbeid. Enkle talar, t.d. velkomst- og takketalar. Elevforedrag. Diskusjonar, innleiing til diskusjonar, møteteknikk. Ein bør sjå dette i samanheng med samarbeid i skolen, og prøve å gje elevane det formelle grunnlaget for at dei skal kunne gjere seg gjeldande. Dei må …

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

… frå filmar, filmsløyfer, biletband, slides, radio- og fjernsynsprogram. Å gjere greie for innhaldet i tekst ein har høyrt eller lese. Å gjere greie for resultatet av gruppearbeid. Enkle talar, t.d. velkomst- og takketalar. Elevforedrag. Diskusjonar, innleiing til diskusjonar, møteteknikk. Ein bør sjå dette i samanheng med samarbeid i skolen, og prøve å gje elevane det formelle grunnlaget for at dei …

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 7. klassetrinn

Redegjøring for innholdet i hørt -eller lest tekst.

4. ARBEIDSMÅTER › 4.3. Arbeidsformer

Muntlige aktiviteter vil utgjøre en vesentlig del av opplæringen, og en må legge stor vekt på at elevene deltar aktivt.

2. MÅL › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.2. Arbeidsformer

Det sentrale er å få så mange elevar som mogeleg til å bruke språket munnleg og å utvikle evna hos kvar elev til å bruke språket.

2. MÅL › 2.1. Kommentarar til målet

Den språklege uttrykksevna skal elevane øve opp gjennom varierte øvingar, og det må leggjast vekt på at dei lærer å uttrykkje seg klart og rett, både skriftleg og munnleg.

GRUNNLEGGJANDE LESE- OG SKRIVEOPPLÆRING

- la elevane bruke språket aktivt, skapande og medvite Munnleg bruk av språket: Undervisninga tek utgangspunkt i talemålet til elevane og skal oppmuntre elevane til å fortelje om det dei ser og opplever i kvardagen, og om tidlegare hendingar.

LITTERATUR

Elevene må få kjennskap til eldre og nyere dramatikk og se profesjonelle teaterforestillinger.

MUNNLEG BRUK AV SPRÅKET

- framføre ulike typar tekstar, både eigne og andre sine

Kompetansemål › Muntlige tekster

- drøfte og vurdere skjønnlitterære tekster med utgangspunkt i egne opplevelser og med forståelse for språk og innhold

Kompetansemål etter 10. årstrinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• lytte til, avlese og gjenkjenne en del alminnelige slanguttrykk og ungdomsspråk

Kompetansemål etter 2. årstrinn › Mangfold i naturen

• fortelle om dyr og samtale om hva god dyrevelferd er

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter 4. trinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• følge opp innspill fra andre i faglige samtaler og stille oppklarende og utdypende spørsmål

Om faget › Kjerneelementer › Muntlig kommunikasjon

De skal lytte til og bygge på andres innspill i faglige samtaler.

Om faget › Kjerneelementer › Kritisk tilnærming til tekst

De skal kunne bruke og variere språklige og retoriske virkemidler hensiktsmessig i egne muntlige og skriftlige tekster.