Muntlig emne

III. Det mundtlige foredrag.

Saadanne bør da helst være en frivillig sak, likesom de jo heller ikke ellers bør faa en saa bred plads at de optar tiden til fortrængsel for de andre sider av undervisningen.

rettledning.

c. Straks barna kommer på skolen, begynner taleøvingene.

I all oplæringen legger en vekt på at elevene støtt blir mer og mer dyktige til å bruke morsmålet muntlig.

111. Rettleiing.

Å fortelja om historiske stader og minnesmerke som ein har sett, lesi eller høyrt om.

IV. Arbeidsplan for skuleåra.

I andre skuleåret skal dei vera nokolunde støe i å høyra skilnaden mellom sj og kj — og i å uttala desse ljodane. Like eins må dei få øving i å uttala s og r tydeleg og reint.

IV. Arbeidsplan for skuleåra.

2. Munnleg forteljing; Borna fortel om ting og hendingar dei har sett eller opplevt eller høyrt om. Dei andre borna rettar eller fyller ut.

VI. Plan 3. › 7. SKOLEÅR

I samtaletimer rettes elevenes oppmerksomhet mot hovedlinjer i boka og mot de ulike personers særdrag, og elevene stimuleres til å diskutere personer, handlinger og løsninger på vansker.

IV. Plan 1. › 2. Arbeidsplan › 7. skoleår › Lesning.

— I enkelte tilfelle kan elevene få i hjemmelekse å forberede muntlige sammendrag av det de har lest.

Det mest nærliggende for norskopplæringen må likevel være å lære elevene å tale morsmålet greit og naturlig uten for mange feil i uttale og grammatikk.

ARBEIDSMÅTER › 2. Muntlig bruk av språket

Elever med talefeil bør tidligst mulig få hjelp av logoped.

ARBEIDSMÅTER › 3. Lesning

Det kan være lettest å få tak i en konsonants kvalitet og egenart når eleven lytter til den som siste lyd i ordet.

ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

Ein bør og dra inn lyd- og biletmateriale.

LÆRESTOFF › 1.-3. klassetrinn

Sansetrening. Retningsøving. Muntlig fortelling. Utvidelse av ordforråd. Spørsmål og samtale. Lyder og lydtegn. Sammentrekning. Gjenkjennelse av ord og setninger. Bruk av språket i sosiale situasjoner.

ARBEIDSMÅTAR › 1. Høyre og sjå

Gjennom heile skoletida bør ein oppmuntre elevane til å høyre og sjå, slik at dei kan ta imot det dei ulike kjeldene fortel.

2. MÅL › 3. EMNE PLAN

Videre bør undervisningen sikte mot å gi elevene så godt herredømme over muntlig form og uttrykksmåte som den enkelte elev har forutsetninger for.

A. SPRÅKLEGE HOVUDPUNKT

… kjernestoffet er i kursiv.) Høgtlesing (og stillelesing med etterfølgjande utgreiing) Samtale (i gruppe eller klasse) Orientering, demonstrasjon, presentasjon Framlegging av t.d rapport, referat, utgreiing Diskusjon (gjerne med førebudde innlegg) Enkle foredrag Dramatisering Song Kritisk studium av massemedium (aviser, bøker, brosjyrar o.l.) Møteleiing Intervju U. Skriftleg bruk av språket Undervisninga bør ha som grunnlag å føre elevane inn i ulike språkfunksjonar, …

2. MÅL

- å kunne gje att fritt noko ein har lest, høyrt eller opplevd, som t.d. oppleving av litterære tekster

LITTERATUR

Elevene må få snakke om, lese høyt for hverandre, dramatisere, synge og på andre måter framføre det de har lest - både innenfor og utenfor klasserommet.

KAPITTEL 20 NORSK › MUNTLIG BRUK AV SPRÅKET › 1.-6. klasse

Enkel møteteknikk og diskusjonsregler knyttet til blant annet klasse- og elevrådsarbeid.

Kapittel 2: Mål og hovudmoment

… Hovudmoment Elevane skal kunne nytte vanlege munnlege framstillingsformer, til dømes -forteljing (t.d. om ei oppleving eller eit saksforhold) referat/resymé innleiing til diskusjon diskusjon i klassen og i mindre grupper presentasjon -instruksjon (t.d. om bruken av teknisk utstyr, maskinar og arbeidsreiskapar) andre yrkesretta aktivitetar etter behov Mål 2 Skriftleg bruk av språket Elevane skal kunne bruke skriftspråket i hovudmålet i ulike …

Kapittel 2: Mål og hovudmoment › mål

… drama og idrettsfag Mål 13 Munnleg bruk av språket Elevane skal utvikle og vidareføre arbeidet med munnleg bruk av språket frå modul 3 Hovudmoment Elevane skal kunne drøfte ei sak og argumentere for og mot eit standpunkt kunne nytte vanlege munnlege framstillingsformer med større krav til framføring, til dømes foredrag om eit fagleg emne presentasjon av eit større arbeid/prosjekt (t.d.

Kompetansemål › Muntlige tekster

- presentere norskfaglige emner og problematisere det framlagte stoffet

UNGDOMSTRINNET › 8.-10. årstrinn: 227 timer

I fordypning i norsk forstås grunnleggende ferdigheter slik: Å kunne uttrykke seg muntlig i norsk fordypning innebærer å ha evnen til å lytte og tale og kunne vurdere elementene i en sammensatt talesituasjon, som er en forutsetning for kommunikasjon med andre, både når det gjelder sosialt samvær, arbeidsliv og deltakelse i offentlig liv.

UNGDOMSTRINNET › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• samtale om opplevelsen av ulike typer hus og rom i nærmiljøet

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter 7. trinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• presentere faglige emner muntlig med og uten digitale ressurser

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter 10. trinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• informere, fortelle, argumentere og reflektere i ulike muntlige og skriftlige sjangre og for ulike formål tilpasset mottaker og medium

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter vg1 studieforberedende utdanningsprogram › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• greie ut om og drøfte norskfaglige eller tverrfaglige temaer muntlig