Muntlig emne

… Kalmarunionen. 10. Kristiern den Anden. 11. Kristian den Fjerde og Gustav Adolf. 12. Tordenskjold og Karl den Tolvte. 13. Slaget 2 April 1801. 14. Norge i 1814. Disse Fortællinger bør vistnok meddeles mundtlig, da det alene paa denne Maade er muligt at give dem den Form og det Omfang, som passer for Tilfældet; derimod vil der intet være til Hinder …

Norsk. › I. De skriftlige opgaver.

Under lærerens veiledning kan dette faa form af en ordnet diskussion, og eleverne faa anledning til paa stedet at finde det mundtlige udtryk for sin tanke, medens samtidig emnet bliver klargjort og den skriftlige udarbeidelse forberedt.

I. Literaturlæsning. › 2. Landsmaal

Maalet maa her være ikke alene en naturlig og forstaaelsesfuld, men ogsaa en smuk læsning, som lar læsestykkets skiftende indhold komme til sin ret i stemmens modulation og i foredragets bevægelse.

I. Mål.

4. å gjengi 1 fortellinger og opplevelser og å bruke sine erfaringer og kunnskaper i muntlig eller skriftlig framstilling, 5.

IV. Arbeidsplan for klassene. › 5. klasse.

Utfyllende lesing: Barna leser bøker på egen hand øving i høgtlesing av et avsnitt av en bok som interesserer og i å fortelle resten av innholdet.

Arbeidsplan.

Når ein nyttar slike frie foredrag, bør dei helst gje grunnlag for samtale i klassen.

I. Mål. › Generelle merknader.

Likedan bør elevforedrag, gruppe- og klassediskusjoner bli tildelt mer tid.

I. Mål. › Generelle merknader.

— Elevene bør ellers få øving i å holde små foredrag (3 —4 min.) uten manuskript, delta i gruppediskusjoner, klassediskusjoner gi referater.

Del 1 › FORORD › 3. SKOLESAMFUNNET

… Blant desse vilkåra er først og fremst demokratiske dugleikar og holdningar. Med det tenkjer ein bl.a. på kjennskap til og respekt for demokratiske reglar, respekt for meiningane til andre, evne og vilje til samarbeid og kompromiss og evne til å leggje fram meiningane sine. Det er også elles eit formål med dei nye organa og dei nye oppgåvene dei skal

A. SPRÅKLEGE HOVUDPUNKT

Læraren må prøve å innby til munnlege aktivitetar når det er naturleg, til samtalar i samband med det faglege arbeidet, drøfting i tilknyting til skriftlege arbeid, diskusjon, gruppearbeid, foredrag osv., og drøfting av aktuelle hendingar i skolemiljøet og elles.

2. MÅL

Dette kan gjerast på mange måtar, mellom anna ved av og til å nytte sidemålstekster som lekk i arbeid med analyse av kommunikasjon ved å omsetje mindre arbeid frå den eine målforma til den andre, ved fri attgjeving av tekster på lydband 0.1.

Mål

Elevane lærer språk og lærer om språk ved åta del i varierte språksituasjonar munnlege og skriftlege, formelle og uformelle, litterære og kvardagslege.

GRUNNLEGGJANDE LESE- OG SKRIVEOPPLÆRING

Ved å høyre, sjå, kjenne, tale og bruke språket aktivt får elevane nye røynsler og lærer nye omgrep.

KAPITTEL 20 NORSK › GRUNNLEGGENDE LESE- OG SKRIVEOPPLÆRING

Ved å høre, se, kjenne, tale og bruke språket aktivt får elevene nye erfaringer og lærer nye begreper.

KAPITTEL 28 ORIENTERINGSFAG 1.–6. KLASSE › UTFORSKING AV OMGIVELSENE

De må bli vant til å skaffe opplysninger gjennom ekskursjoner, intervjuer og eksperimenter, og de må få arbeide med opplysningene, tolke dem og finne passende måter å legge fram resultater på: muntlig, skriftlig, gjennom grafisk framstilling, tegning, dramatisering, utstillinger, modeller o.a.

Kapittel 2: Mål og hovudmoment › mål

film, video, fjernsyn, radio, kassettar og plater) formidlar litteratur Mål 17 Særemne Elevane skal kunne fordjupe seg i eit avgrensa emne innanfor språk, litteratur eller massemedium Hovudmoment Elevane skal ha planlagt, gjennomført og presentert (skriftleg eller munnleg) eit større arbeid.

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 1.-4. klasse › 1. klasse/førskulen › Lytte og tale

- utfalde seg gjennom allsidig leik, delta i rolleleik og bruke språket aktivt i ulike former for spel

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• gi konkret, nyansert og relevant tilbakemelding på andres muntlige presentasjoner

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter vg3 påbygging til generell studiekompetanse › Standpunktvurdering

Læreren skal sette karakter i norsk muntlig basert på kompetansen eleven har vist når eleven har kommunisert faglig innhold muntlig.

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter 7. trinn › Underveisvurdering

De viser og utvikler også kompetanse når de samtaler om og presenterer faglige emner, bruker kilder kritisk og argumenterer muntlig og skriftlig.