Muntlig emne

Norsk. › I. De skriftlige opgaver.

Kan man ved disse eller lignende øvelser vække eller imødekomme ælevernes lyst til at meddele sine tanker, fremmer man deres evne til at benytte sproget, saavel i mundtlig som i skriftlig fremstilling.

Norsk. › I. De skriftlige opgaver.

Under lærerens veiledning kan dette faa form af en ordnet diskussion, og eleverne faa anledning til paa stedet at finde det mundtlige udtryk for sin tanke, medens samtidig emnet bliver klargjort og den skriftlige udarbeidelse forberedt.

III. Det mundtlige foredrag.

Paa lignende maate kan man under forberedelsen av de norske stiler gi elevene anledning til mundtlig at utvikle de forskjellige sider av en opgave, eller i en ordnet diskussion at hævde de motsatte standpunkter hvorfra en saadan kan sees.

rettledning.

Under korlesningen må læreren passe nøie på at alle barna blir med, og at uttale og tonefall er riktig.

1. Taleøvinger.

Læreren forteller eventyr eller små barnefortellinger som barna gir igjen.

1. klasse. › 2. Lesning.

Både under tale- og leseøvingene må en legge stor vekt på riktig munnstilling, og på at barna taler tydelig og rent.

II. Minstekrav.

Forteljing og skriftleg ordleiing heng på naturlig måte i hop med heimstadlæra.

HISTORIE OG SAMFUNNSLÆRE › Arbeidsplan

Dersom ein kandidat som har valt alternativ B i historie og samfunnslære II, legg fram eit serarbeid som minst svarar til den maksimaltid (20 timar), ein kan til slike arbeid i avgangsklassen, kan han sleppe å bli eksaminert i den fritt valde lesnaden som høyrer med til alternativet, men i så fall må han kunne gjere greie for den framgangsmåten …

IV. Arbeidsplan.

I samtaletimer rettes elevenes oppmerksomhet mot hovedlinjer i boka og mot de ulike personers særdrag, og elevene stimuleres til å diskutere personer, hendinger og løsninger på vansker.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 7. klassetrinn

Samtaler om — referat fra filmer, filmsløyfer, bildeband, slides, radio- og fjernsynsprogrammer. Redegjøring for innholdet i hørt eller lest tekst.

ARBEIDSMÅTER › 3. Lesning

Det gjelder utviklingen av lytteevnen, av eget talespråk, evnen til å oppfatte tale, tyde bilder og trening av minnet.

ARBEIDSMÅTER

Det som opptar dem, må de få fortelle om, med ord, med form og farge eller lyd og bevegelse.

C. Litteratur › 4. ARBEIDSMÅTAR

Undervisninga bør veksle mellom klasseundervisning der heile klassen er samla om eit emne (t.d. samtale eller foredrag), og gruppearbeid der nokre elevar arbeider saman om ei oppgåve.

I. Munnleg bruk av språket

… skriftlege arbeid, diskusjon, gruppearbeid, foredrag osv., og drøfting av aktuelle hendingar i skolemiljøet og elles. Emneliste for 1. årssteget: (Døme på munnlege aktivitetar; kjernestoffet er i kursiv.) Høgtlesing (og stillelesing med etterfølgjande utgreiing) Samtale (i gruppe eller klasse) Orientering, demonstrasjon, presentasjon Framlegging av t.d rapport, referat, utgreiing Diskusjon (gjerne med førebudde innlegg) Enkle foredrag Dramatisering Song Kritisk studium av massemedium …

UTFORSKING AV OMGIVELSENE › 1.-3. klasse

Bearbeide og gjøre rede for resultater og opplevelser: Fortelle, dramatisere, tegne. Lage enkel grafisk framstilling, plansjer, modeller og andre produkter. Lage utstillinger på skolen.

MUNNLEG BRUK AV SPRÅKET

På høgare klassesteg må elevane få øving i å høyre dansk og svensk, slik at dei etter kvart forstår desse grannespråka og kan snakke med danskar og svenskar.

Kompetansemål › Muntlige tekster

- gjennomføre enkle foredrag, presentasjoner, tolkende opplesing, rollespill og dramatisering, tilpasset ulike mottakere

STUDIESPESIALISERANDE UTDANNINGSPROGRAM – PROGRAMOMRÅDE FOR REALFAG OG SPRÅK, SAMFUNNSFAG OG ØKONOMI › Å kunne uttrykkje seg munnleg

Å kunne uttrykkje seg munnleg i samfunnsfag inneber å fortelje om hendingar i fortida og samtida, å greie ut om stader og fakta og å bruke definisjonar, omgrep og faguttrykk til å forklare årsaker og verknader knytte til samfunn og kultur.

Grunnleggende ferdigheter › Å kunne bruke digitale verktøy

Bruk av digitale verktøy kan også støtte og utvikle elevenes kommunikasjonsferdigheter og presentasjoner.

Om faget › Grunnleggende ferdigheter › Muntlige ferdigheter

Muntlige ferdigheter i geografi innebærer å presentere eget arbeid med geografiske temaer og å kunne forklare og drøfte problemstillinger ved å argumentere, lytte og gi respons.

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter 4. trinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• lese og lytte til fortellinger, eventyr, sangtekster, faktabøker og andre tekster på bokmål og nynorsk og i oversettelse fra samiske og andre språk, og samtale om hva tekstene betyr for eleven

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter vg3 studieforberedende utdanningsprogram › Underveisvurdering

Videre viser og utvikler de kompetanse når de reflekterer over språk og tekst ved bruk av fagspråk, uttrykker seg presist og nyansert muntlig og skriftlig og mestrer språklige formkrav på hovedmål og sidemål.