Muntlig emne

I. Literaturlæsning. › 2. Landsmaal

Naar en elev gaar ut av skolen, bør han kunne læse saaledes at man ikke støtes av daarlig artikulation, lav og utydelig stemme og karakterløst foredrag.

III. Det mundtlige foredrag.

Ved siden av dette vil det være nyttig nu og da at gi elevene anledning til mundtlig at redegjøre for emner som de selv faar vælge med stor frihet og inden sin personlige interessekreds.

III. Det mundtlige foredrag.

De bør vænnes til at tale frit, eller med støtte av nedskrevne momenter, og i begrænset tid.

Grammatikk.

a. Under taleøvingene skal barna lære å bruke stemmen og å finne rette uttrykk for tankene.

rettledning.

Når barna taler, skal det mest mulig være naturlig tale.

IV. Arbeidsplan for klassene. › 2. klasse.

1. Tale øving; Lesing av progressivt ordnede ordrekker.

IV. Plan 1. › 2. Arbeidsplan › 7. skoleår › Lesning.

Elevene vennes til å fortelle for klassen om ting de har vært med på, sett, hørt, lest eller lagd.

IX. Plan for g. skoleår. › Geografi (1 t.).

Hver gruppe bør gi rapport til klassen om sine observasjoner, ikke i form av en hakkende opplesning av notater, men som en livfull fortelling med tegning på tavla, demonstrasjon av fotografier, kontrollspørsmål til tilhørerne.

V. Plan 2. › 2. Arbeidsplan › 7. skoleår › Skriftlige øvinger.

Elevene skal fortrinnsvis holde seg til aktuelle emner eller bygge på lesning av enkel faglitteratur.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 4. klassetrinn › Språklære:

Dessuten nye arbeidsmåter: — rundebordskonferanse intervju planlegge, lede, delta i festprogram eller framføring ved gruppearbeid sak- og bildestudium, ekskursjoner, samle opplysninger, finne fakta, notere reisebeskrivelser, dagbok finne og notere nøkkelord til en fortelling, gjenfortelle ved hjelp av nøkkelordene lese og lage avsnittsoverskrifter slå opp i bøker i klassebibliotek (innholdsfortegnelse og register) enkel rubrisering utviding av ordforråd: samle ord til oppgitt …

LÆRESTOFF › 1.-3. Klassetrinn › Lesning:

Høyt- og stillelesning. Klar uttale. Naturlig betoning. God stemmebruk. Forståelse av skilletegn. Rollelesning. Improvisasjoner og dramatisering. Skrivning: Ord. Fri skriftlig framstilling. Øving i å skrive riktig de ordene elevene har bruk for.

ARBEIDSMÅTER › 2. Muntlig bruk av språket

Taleopplæringen bør innta en sentral plass i norskfaget.

LÆRESTOFF › Språklære:

klassesteget Taleopplæring: Samtale om aktuelle hendingar, diskusjonar, møteteknikk, telefonering, referat, elev-foredrag, intervju.

ARBEIDSMÅTER › 1. Lytte og se

Denne øvingen bør skje i en naturlig sammenheng, i tilknytning til omgivelser, fortellinger, samtaler, dramatisk virksomhet, bilder, film, radio- og fjernsynsprogrammer.

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

Dei må få trening i å ordleggje seg, leie ein diskusjon, styre ei avrøysting og syte for at ei sak blir skikkeleg drøfta.

4. ARBEIDSMÅTER › 4.2. Arbeidsformer

I de muntlige aktivitetene må det legges vekt på å utvikle elevenes evne til å føre et resonnement.

I. Munnleg bruk av språket

… og drøfting av aktuelle hendingar i skolemiljøet og elles. Emneliste for 1. årssteget: (Døme på munnlege aktivitetar; kjernestoffet er i kursiv.) Høgtlesing (og stillelesing med etterfølgjande utgreiing) Samtale (i gruppe eller klasse) Orientering, demonstrasjon, presentasjon Framlegging av t.d rapport, referat, utgreiing Diskusjon (gjerne med førebudde innlegg) Enkle foredrag Dramatisering Song Kritisk studium av massemedium (aviser, bøker, brosjyrar o.l.) Møteleiing Intervju

4. ARBEIDSMÅTER › 4.2. Arbeidsformer

Norsk grunnkurs i studieretning for handel og kontor 89 Som grunnlag for muntlig aktivitet kan en også øve elevene i å sende og ta imot meldinger, referere en tekst de har lest, eller et foredrag de har hørt.

GRUNNLEGGENDE LESE- OG SKRIVEOPPLÆRING

Elevene må få hjelp til å velge hva de vil se, høre og lese, og få mulighet til å snakke med voksne om det de har sett, hørt og lest.

KAPITTEL 20 NORSK › MUNTLIG BRUK AV SPRÅKET

– lære å ta ordet og gjøre seg gjeldende i ulike situasjoner

Kapittel 2: Mål og hovudmoment

… i ulike situasjonar og kunne avpasse innhald og språkbruk etter situasjonen Hovudmoment Elevane skal kunne nytte vanlege munnlege framstillingsformer, til dømes -forteljing (t.d. om ei oppleving eller eit saksforhold) referat/resymé innleiing til diskusjon diskusjon i klassen og i mindre grupper presentasjon -instruksjon (t.d. om bruken av teknisk utstyr, maskinar og arbeidsreiskapar) andre yrkesretta aktivitetar etter behov Mål 2 Skriftleg bruk …

Kapittel 2: Mål og hovudmoment

… Mål 1 Munnleg bruk av språket Elevane skal kunne bruke talespråket i ulike situasjonar og kunne avpasse innhald og språkbruk etter situasjonen. Elevane skal vidareutvikle kunnskap og dugleik frå modul 1 Hovudmoment Elevane skal kunne nytte vanlege munnlege framstillingsformer, til dømes dramatisering/rollespel -diskusjon i klassen og i mindre grupper møteleiing presentasjon instruksjon enkle foredrag -intervju andre yrkesretta aktivitetar etter behov

Kapittel 2: Mål og hovudmoment

Feil! Fant ikke referansekilden. oppsummering av diskusjon presentasjon av eit emne i faget dramatisering og framføring av litteratur Mål 8 Skriftleg bruk av språket Elevane skal utvikle vidare den skriftspråklege kompetansen frå grunnkurset. Hovudmoment Elevane skal ha god kunnskap om og vere sikre i hovudmål og sidemål kunne skrive lengre, samanhengande tekstar på hovudmål og sidemål i ulike sjangrar med …

Kompetansemål etter Vg2 - yrkesfaglige utdanningsprogram › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• samtale på norsk eller tegnspråk om allmenne og faglige emner knyttet til utdanningsprogrammet

Grunnleggende ferdigheter › Å kunne uttrykke seg muntlig

Å uttrykke seg muntlig i historie innebærer å presentere et faglig emne klart og konsist og å bruke relevante faglige begreper i egen argumentasjon og i begrunnelser.

Kompetansemål › Muntlige tekster

- bruke relevante og saklige argumenter i diskusjoner og vise åpenhet for andres argumentasjon

Om faget › Grunnleggende ferdigheter › Muntlige ferdigheter

Det innebærer å bruke retoriske ferdigheter og å uttrykke seg hensiktsmessig i ulike spontane og forberedte kommunikasjonssituasjoner, inkludert å kunne planlegge og framføre ulike typer muntlige presentasjoner tilpasset mottakerne.