Muntlig emne

Norsk. › I. De skriftlige opgaver.

Elevernes opøvelse i mundtlig brug af sproget er imidlertid af den vigtighed, at den kræver særskilt opmerksomhed, navnlig fra norsklærernes side.

Til avveksling benyttes ogsaa mundtlig og skriftlig gjenfortælling.

… alltid i de forskjellige landsdeler være noen forskjell i cpfatningen av hvad der skal regnes som »dannet tale« og »landsgyldig uttale«, men skolen må i ethvert fall tilstrebe en ensartet form og motarbeide utpregede provinsialismen For den største del av landet vil den nye rettskrivning (av 1917) gi en sikrere veiledning såvel for tale som for lesning enn den gamle.

111. Rettleiing.

Saman med teikninga høyrer forteljinga til dei naturlege meldingsmiddel dei fyrste skuledagane og skulevekene.

I. Mål.

… skolen, og har ellers til mål: l. Å øve barna i å bruke sansene til å gjøre seg kjent med den verden som er omkring dem. 2. Å øve barna i muntlig fortelling, tegning, ymse småarbeid og skriftlig framstilling. 3. Ågi barna kjennskap til heimstaden særlig natur og arbeidsliv slik at det blir lagt et grunnlag for den senere opplæring …

V. Kursplaner for 8. og 9. klasse. › 2. Arbeidsplan › 8. SKOLEÅR › Lesning.

I løpet av skoleåret bør hver elev ha opptrådt for klassen med en kort fortelling eller et foredrag, og så mange som mulig ha prøvd å lede en diskusjon.

IV. Plan 1. › 2. Arbeidsplan › 7. skoleår › Lesning.

Også denne lesningen er stille; elevene kan velge å lese forskjellige hefte- eller stykker, og kan redegjøre for klassen om det de har lest.

ENGELSKLINJEN › Undervisningsmidler og -metoder

Når stoffet eller en hending gir høve til det, bør det også gjennomføres friere samtaler på engelsk.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 7. klassetrinn

… bilder, kart, statistikk, diagrammer og annet illustrasjonsmateriale. Samtaler om — referat fra filmer, filmsløyfer, bildeband, slides, radio- og fjernsynsprogrammer. Redegjøring for innholdet i hørt eller lest tekst. Redegjøring for resultat av gruppearbeid. Enkle taler, for eksempel velkomst- og takketaler. Elevforedrag. Diskusjoner, innledning til diskusjoner, møteteknikk. En bør se dette i forbindelse med samvirke i skolen, og prøve å gi elevene …

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 7. klassetrinn

… illustrasjonsmateriale. Samtaler om — referat fra filmer, filmsløyfer, bildeband, slides, radio- og fjernsynsprogrammer. Redegjøring for innholdet i hørt eller lest tekst. Redegjøring for resultat av gruppearbeid. Enkle taler, for eksempel velkomst- og takketaler. Elevforedrag. Diskusjoner, innledning til diskusjoner, møteteknikk. En bør se dette i forbindelse med samvirke i skolen, og prøve å gi elevene det formelle grunnlag for at de …

ARBEIDSMÅTER › 2. Muntlig bruk av språket

Det er viktig at elevene får gode taleforbilder på skolen.

ARBEIDSMÅTAR › i 3. klasse.

Slike utgreiingar legg dei munnleg fram for klassa.

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

- lage forteljing på oppgjevne nøkkelord

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

Taleopplæring: Dei oppgåvetypane som er oppførte for 7. klassesteget, kan nyttast på 8. klassesteget og.

LÆRESTOFF › 4.-6. klassetrinn

Taleopplæring: Fri fortelling. Samtaler. Fortelling ved hjelp av notater. Øving i å bruke språket i sosiale situasjoner. Leseopplæring: Innøving av leseteknikker. Sidemålslesning.

2. MÅL › 3. EMNE PLAN

Virksomhetene bør bli lagt odd med henblikk på å øke elevenes ferdig heter i muntlig bruk av språket, og ulike forhold i klassen vil avgjøre hva en gjør og hvordan en går fram.

B. TILVALSSTOFF › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.2. Arbeidsformer

- å uttrykkje seg gjennom presise og klare formuleringar Desse øvingane vil vere både skriftlege og munnlege.

2. MÅL › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.2. Arbeidsformer

57 Andre munnlege aktivitetar: På skolen vil mykje tid gå med til samtaleundervisning om stoff som elevane har lese.

LITTERATUR

Oversikt over emner og aktiviteter – knyttet til tekstmaterialet: 1.–3. klasse Aktiviteter: Lytte, lese, dramatisere, dramatisere. Spørreleker, fabulerе, samtale, diskutere, studere, vurdere, kritisere. Lek, gåter, gjetting, danse, lese seg, tegne osv. Skape fortellinger, dikt, utgangspunkt for og ramme om tekstutviklingen, lage tegningsoppslag til eller innslag i større prosjekter. Åpne etter, omskrive, skrive

KAPITTEL 20 NORSK › LITTERATUR

Lese, lytte, framføre: Elevene må på alle klassetrinn få lese litteratur og høre på opplesing av litteratur.

Kapittel 2: Mål og hovudmoment

… det 2.6 Modul 3 Vidaregåande kurs I for studieretningane for felles allmenne og økonomiske/administrative fag, musikk, dans og drama og idrettsfag Mål 7 Munnleg bruk av språket Elevane skal utvikle og vidareføre arbeidet med munnleg bruk av språket frå grunnkurset Hovudmoment Elevane skal kunne nytte vanlege munnlege framstillingsformer med større krav til innhald og språkbruk, til dømes innleiing til diskusjon

Kapittel 2: Mål og hovudmoment › mål

… 3 Hovudmoment Elevane skal kunne drøfte ei sak og argumentere for og mot eit standpunkt kunne nytte vanlege munnlege framstillingsformer med større krav til framføring, til dømes foredrag om eit fagleg emne presentasjon av eit større arbeid/prosjekt (t.d. særemne) Mål 14 Skriftleg bruk av språket Elevane skal kunne bruke skriftspråket, hovudmål og sidemål, med større krav til innhald, oppbygging og …

Kompetansemål › Muntlige tekster

- fortelle, forklare, gi og ta imot beskjeder

Kompetansemål etter 10. årstrinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• delta i samtaler knyttet til dagligdagse situasjoner

Kompetansemål etter 2. årstrinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• samtale om personer og handling i eventyr og fortellinger Skriftlige tekster

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter 2. trinn › Underveisvurdering

Videre skal læreren legge til rette for at elevene utvikler muntlig og skriftlig språk ved å få prøve seg fram og være kreative.