Norsk språk emne

Der bør derfor ved middelskoleeksamen være anledning til at prøve elevene ogsaa i disse discipliner.

Herunder medtages ogsaa saadanne grammatiske eiendommeligheter som særmerker landsmaalet, saaledes det vigtigste om vokaler og diftonger, om substantivenes kjøn, om substantivers, adjektivers, pronomeners og verbers bøining ; at man i almindelighet bruker omskrivning med præposition istedenfor genitiv, 0.1.

4. Grammatikk (sproglig iakttagelse).

Substantiv, ubestemt og bestemt, entall og flertall. Egennavn. Verbum i nutid og fortid og efter «har». Små bøiningsøvinger. Konjunksjoner, bare noen av de aller viktigste enda. Adjektiv. Pronomen. Subjekt, predikat, objekt, — lette eksempler fra tale og lesning.

IV. Arbeidsplan for skuleåra.

2. Lesing — i dette og dei skuleåra som etter kjem, skal elevane få øving i å lesa både bokmål og nynorsk, a.

IV. Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

5. Grammatikk: £« gjennomgår alle ordklasser i sammenheng.

Mål for opplæringa i norsk i gymnaset:

f) Øvingar i skriftleg bruk av begge målformer.

VI. Plan 3. › 8. SKOLEÅR › Språklære

Grammatikk, ortografi og tegnsetting tar en vesentlig i forbindelse med de skriftlige øvinger.

LÆRESTOFF › 6. Sidemålet

Elevene skal lære å bruke sitt morsmål greit og naturlig. De må få kjennskap til sidemålet og de bør venne seg til å forstå forskjellige dialekter.

ARBEIDSMÅTER › 6. Sidemålet

På 8. og 9. klassetrinn fører en gradvis inn hovedtrekkene i nynorsk grammatikk.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 3. klassetrinn › Språklære:

… av ordområde og syntaks. Nye emner — kj-lyden — sj-lyden — j-lyden — bortfall av j foran i, y, ei, øy — stum t (bestemt form intetkjønn) — sammensatte ord/deling av ord — utropstegn — bøyningsformer av substantivet, artikkelen — verbet Alle emner knyttes til et ordområde som er høvelig for alderstrinnet. Bruk av språket skriftlig og muntlig. Studieteknikk: En …

SPRÅKBLANDINGSDISTRIKT

Læraren bør på ein enkel måte prøve å få fram at språka er jamverdige.

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Språklære:

… i den mon det trengst. For ein del elevar kan det vere naturleg å bruke sideformer. Oppgåvetypar. Svare på spørsmål frå tekst elevane har lese eller høyrt. Studiar av tala eller trykt tekst. Replikkforming i enkel dramatisk verksemd. Omsetjing. Enkel fri forming. Ordforklaringar. Forteljing til bilete. Ulike typar av referat. Språkhistorie: Hovuddraga i norsk språkhistorie. Skriftlege øvingar: Vidareføring av arbeidet …

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Språklære:

- subjekt, predikat Alle emne blir knytte til ordområde som er høvelege for alderssteget. Bruk av språket skriftleg og munnleg. Studieteknikk: Ein held fram med eit utval av oppgåvetypar frå tidlegare skoleår. Dessutan nye arbeidsmåtar :

B. TILVALSSTOFF

I arbeidet med sidemålet bør den einskilde eleven få arbeide med øvingar av ulik vanskegrad.

B. TILVALSSTOFF › 3.3. Kommentar til emnelista › 3.3.2. Sidemålet

I opplæringa må ein vere varsam med, og helst unngå, oppramsing og pugg.

2. MÅL › lærestoff. › 3.3. Kommentarer til emnelista

Noe tid bør gå med til å vise sammenhengen og forskjellen mellom samisk og norsk språk.

SIDEMÅLET

- større forståelse for og akseptering av tale- og skriftsmålet til andre

SPRÅKLÆRE

Elevene må få ta opp språkhistorisk kunnskap så de forstår tankene til «vi har to offisielle, likestilte skriftspråk i Norge».

SIDEMÅLET

På ungdomssteget bør elevane få så mykje språkhistorisk kunnskap at dei forstår årsakene til at vi har to offisielle, jamstelte skriftspråk.

KAPITTEL 20 NORSK › MUNTLIG BRUK AV SPRÅKET

– lære å forstå dansk og svensk

KAPITTEL 20 NORSK › SPRÅKLÆRE › 1.-3. klasse

… klasse, dessuten: Ord og setning: Kjennskap til og arbeid med ordforråd, ordvalg, ordvariasjon, ordlagning, ordklasser, ordbøyning (substantiv, verb). Stedsnavn, personnavn. Rettskrivning av ord, ordliste. Setning og tegnsetting. Flytting av ledd i setningen. Tekst og tekstelementer: Kjennskap til og arbeid med hovedmønsteret i de mest brukte genrene. Virkemidler: gjentakelse, kontrast, sammenligning. Va- riasjon av innlederord og mønster i setningen. Utheving. Større …

KAPITTEL 20 NORSK › SIDEMÅLET

Ordbruk, formverk, tekster: Elevene får etter hvert mer systematisk kjennskap til det som skiller de to skriftmålene, uten at det blir grammatisk drill og utfylling av ord i løsrevne setninger.

Kapittel 2: Mål og hovudmoment

… ein tekst, og kunne nytte denne kunnskapen i si eiga skriving ha kunnskap om dei viktigaste dialektmerka og kunne bruke denne kunnskapen i heimfesting av dialektar ha kunnskap om sosiale variasjonar i språket kjenne hovudlinjene i norsk språkhistorie og ha kunnskap om språksituasjonen i Noreg i dag ha kunnskap om elementær litteraturteori og kunne lese og analysere ulike slag tekstar …

Kompetansemål › Språk og kultur

- gjøre rede for forholdet mellom muntlig og skriftlig språk og for særtrekk ved et utvalg norske talemålsvarianter

Kompetansemål › Språk og kultur

- forklare bakgrunnen for at det er to likestilte norske skriftspråk og gjøre rede for språkdebatt og språklig variasjon i Norge i dag

Kompetansemål › Språk og kultur

- gjøre rede for norsk språkdebatt og språkpolitikk fra 1830-årene til vår tid